Boka følger en amerikansk journalist som reiser på besøk i den selvstendige staten Ecotopia som har løsrevet seg ifra resten av USA for å grunnlegge et samfunn basert på bærekraft. En typisk hippiefortelling med utopiske forestillinger om fri sex, fri barneoppdragelse, narkorus osv. hvor alt bare er bra. Ganske umoden og naiv fremstilling av et samfunn som jo forblir en utopi. Høres kanskje flott ut på papiret, men så var det dette med menneskenaturen som krasjer litt og behovet for kultur og normer for at det i det hele tatt skal finnes noe som kan kalles et samfunn. Noen få overraskelser var det dog. Den største overraskelsen var at journalisten ikke feide over den kvinnelige presidenten også...

Det skal vel sies at boken ikke bare er forutsigbar. Det var tross alt noen overraskelser som jeg ikke hadde forventet i Ecotopia. Det morsomme her er at "hippiesamfunnet" som skildres i Ecotopia mest sannsynlig ikke hadde blitt ansett som progressivt nok i vår stadig mer puritanske samtid her i det liberale Vesten. Paradoksalt nok.