Bente Clausen
Konerne ved vandposten
av Knut Hamsun (forfatter).
Den norske bokklubben 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Bente Clausens eksemplar av Konerne ved vandposten
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Konene ved vannposten ser alt som skjer i småbyen. Det sladres og rakkes ned på andre. Industraliseringen og konkurransejaget blir et tegn på forfall og goldhet. Sjømannen Oliver blir utsatt for en ulykke og blir lam fra livet og ned. Da det ene barnet etter det andre ankommer, er det mer enn bare fattigdom han får problemer med å håndtere.
Omtale fra forlaget
Konene ved vannposten ser alt som skjer i småbyen. Det sladres og rakkes ned på andre. Industraliseringen og konkurransejaget blir et tegn på forfall og goldhet. Sjømannen Oliver blir utsatt for en ulykke og blir lam fra livet og ned. Da det ene barnet etter det andre ankommer, er det mer enn bare fattigdom han får problemer med å håndtere.
Bokdetaljer
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788252538465
EAN 9788252538465
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 332
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 19 9 3 0 0Bokomtaler
Den morsomste av Hamsuns bøker?
Oliver Andersen reiser til sjøs og kommer hjem som en krøpling etter en arbeidsulykke ombord på konsul Johnsens båt Fia. Akkurat hvor skadet han er får vi ikke vite før helt på slutten, men det "alle" vet er at han har måttet amputere det ene beinet helt opp til hofta. Hans trolovede Petra står ham imidlertid bi, og de to gifter seg. Som en slags avlat overfor Oliver, gir konsul Johnsen - først omtalt som "Johnsen på Brygga" og etter hvert som "dobbeltkonsulen" - ham arbeid som bestyrer av hans pakkhus. For noen arbeidskar er jo ikke Oliver lenger, og dette var lenge før yrkesskadetrygd ble en rettighet for folk.
Etter hvert føder Petra det ene barnet etter det andre. Det underlige er at de fleste av barna er brunøyde, mens verken Oliver eller Petra har brune øyne. Den eneste på stedet som har brune øyne, er dobbeltkonsulen ...
Det viser seg at Oliver og Petras eldste sønn Frank har et særdeles godt hode og med særskilte evner til å tilegne seg språk. Doktoren på stedet klarer å få dobbeltkonsulen til å sponse en utdannelse for Frank, som velger å studere filologi. Folket i bygda kan ikke skjønne hva han skal med all grammatikken og kunnskaper bl.a. innen latin, og at han ikke i stedet vil bli prest. Broren Abel er noe enklere utrustet, og blir hjemme i bygda. Abels øyne har falt på Lille-Lydia, dobbeltkonsulens datter. Men Lille-Lydia er kun optatt av sin kunst, og elsker slett ikke Abel. Senere skal det vise seg at det er flere ting enn hennes vilje som står i veien for et ekteskap mellom de to.
Vi følger livet i den lille bygda, der alle helst vil være noe finere og bedre enn det de er. Tilhørighet til egen stand voktes, og man må for all del ikke menge seg med noen under egen stand. Alt er sentrert rundt dobbelkonsul Johnsens krambu.
Sjelden har jeg lest en morsommere bok av Hamsun enn denne. Underveis holdt jeg på å le meg fillete, for Hamsun gjør narr av alt og alle. Det meste i bygda styres gjennom rykter og snakk - derav tittelen "Konene ved vannposten", som et uttrykk for hvor ryktene ble skapt. Den som mest av alt får gjennomgå, er Oliver, en mann som på grunn av sin manglende manndom gjør alt som står i sin makt for å vinne tilbake sin verdighet, ikke bare som mann, men også som menneske. Hvordan han f.eks fortrenger at han umulig kan være far til barna kona føder ham ... I stedet for å ta dette inn over seg, skryter og praler han rundt, og fremstår som direkte latterlig i sine omgivelser. Men så lenge det kun er kona Petra som kjenner den hele og fulle sannhet, er det i grunnen lite som kan true hans verdighet. Det hele er glitrende beskrevet av Hamsun, som her virkelig overgår seg selv som en ironiens og komikkens mester.
De som synes at Hamsun er tung, bør virkelig prøve seg på denne boka! Nils Johnson er min yndlings-Hamsun-oppleser nr. 1! Jeg foretrekker å høre ham lese Hamsun fremfor å lese bøkene selv. Terningkast seks til Nils Johnson og terningkast fem til selve boka!
Denne passet ikke for meg.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Konerne ved vandposten av Knut Hamsun
18:33, 4. desember 2009 2 har det som favoritt. Kommentarer: 1
"Smått og stort skjer; en tand ut av munden, en mand ut av rekken, en spurv til jorden."
Bente siterer Konerne ved vandposten av Knut Hamsun (side 354)
21:38, 14. november 2010 1 har det som favoritt.
Menneskene de støter til hverandre og går over hverandre, somme segner om på jorden og tjener til bro for andre, somme forgår, det er de minst dyktige til å tåle støt og de forgår. Det kan ikke unngås. Men de andre de blomstrer og trives. Slik er livets udødelighet. Se, alt dette visste de ved vannposten.
Bente siterer Konerne ved vandposten av Knut Hamsun (side 261)
21:32, 14. november 2010 1 har det som favoritt.
Å hvor vi mennesker er i endeløs uro natt og dag! Vi hviler ikke. Det gjelder ikke å få nok,det gjelder å få mere enn nok. Vår sjel stiger og ramler ned igjen, kravler på fire, prøver andre oppganger og ramler ned igjen. Så en dag dør vi.
Karin Jensen siterer Samlede verker. Bd. 8 av Knut Hamsun (side 171)
21:55, 12. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Doktoren hadde intet tilovers for virkelig risiko, for farer, men han skydde ikke stridigheter, tværtimot, han stak og stikle når han kunde komme til og gjorde sig ikke lite frygtet ved sin tunge. En klægg til å hænge efter, en hveps med brodd. Det tilfredstillet ham å være en mand som ikke alle og enhver torde å svare igjen, det var hans triumf for dagen, for stunden, han kniste og lo av det.
[ Slettet bruker ] siterer Konerne ved vandposten av Knut Hamsun (side 62)
19:16, 4. september 2019 Ingen har det som favoritt.
Var det ikke aldeles klart? Gresset det vokser og skuta ho flyter på vannet og himmelen den har stjerner, det var så forståelig. Men nu var det en annen ting, og naturligvis kunne ingen mennesker på jordens rund forklare ham at Frank - at et barn - han er ikke mere enn så lang, og så har han alt vett!
Tomt prat, funderinger fra lugaren. Det var som kvinnfolkprat over hekletøyet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Det han skrev
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
