jeg forteller meg selv. Skriver ned Kristian Lundbergs ord i dagboken min: Når jeg lengter etter deg, Gud, lengter jeg etter det mest kompliserte språk. Et språk og uttrykk så komplekst at jeg bare så vidt kan skjønne. Jeg vil bli i den kåtheten. Det er å finne døden i meg. La den fylle meg. La den bli meg. Da kan den virkelige skrivingen begynne.

Fedre og lærere, ofte har jeg spurt meg selv: "Hva er helvete?" Og mitt svar er: "Lidelsen ved at man ikke lenger kan elske."

Livet er paradis, og alle er vi i paradiset, bare at vi ikke vil forstå det; men ville vi forstå det, da ville det i morgen den dag være paradis over hele verden. (Bind 2)

Hvis menneskenes onde gjerninger opprører deg med en harme som du ikke lenger kan motstå, så du til og med vil hevne deg på ugjerningsmennene, rygg da for enhver pris tilbake for denne følelse; i stedet for å dømme andre, skal du selv lide for deres ugjerninger, som om du selv hadde begått dem. Ta disse lidelsene og bær dem, og ditt hjerte vil lindres, og du vil forstå at du også har skyld, for du kunne jo til og med ha strålet for ugjerningsmennene som den eneste syndfrie, men det har du vel ikke gjort? Hvis du selv hadde strålet, ville du også opplyst veien for andre, og da hadde de kanskje ikke begått noen ugjerning.

Når man har vært ulykkelig lenge nok på et sted, hender det at man blir sterkere knyttet til til dette stedet enn til noen andre steder:

Når man har gitt avkall på kjærligheten, kan man komme til å elske hvem som helst.

Straks fór mongolene over Asia med sverd og ild, det grodde ingenting efter dem. Hæren lå langt inne i Europa, da det kom bud at Djengis Khan var død. Soldatene tørket blodet av sine våpen og så sig våkende omkring. De hadde erobret hele verden til Djenggis Khan og så døde han. De skjønte ikke riktig vitsen, og tøflet hjem.

Hvert skjema fylles ut, hvert kort er med i leken. Her spilles vitensapelig og uten joker. Uten fusk skal allting tas ifra oss.

Her er enhver sin egen fangevokter, ugjenkjent og anonym.

Aldri er noen mann eller kvinne bedre enn den aller mest nedrige tanken som på et gitt tidspunkt passerte gjennom hodet på ham eller henne.

When I mourned my inability to finish any of my poems, he quoted Mallarmé to me: "Poets don't finish poems, they abandon them", and then added, "Don't worry, you'll do okay, kid".