2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Avdeling for grublerier er historien om et ekteskap, om å streve med å skrive, om å ha et kolikkbarn, om utroskap, om hukommelse og ikke minst om å elske. Offill har skrevet en stramt komponert roman fylt med en kombinasjon av humor og eksistensiell nød. En klok bok som treffer leseren midt i magen og hjertet og gir rom for ettertanke, og som dessuten gir leseren et presserende behov for å lese høyt for alle som måtte være i nærheten. Jenny Offill debuterte med romanen Last Things i 1999. Avdeling for grublerier (2014) er hennes gjennombrudd og ble utpekt som årets beste bok i over 20 publikasjoner, deriblant New York Times. Offill bor i New York med mann og barn, og underviser i skriving ved Colombia-universitetet. «Avdeling ... er en punkt-roman, satt sammen av stykker på to til noen-og-tjue linjer, glassklare, nakne og poengterte som Lydia Davis, men med en annen, høyere temperatur. Davis liksom betrakter sin fortapthet på avstand, Offill står oppi og forsøker skrape den av skoene sine.» Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen «Uimotståelige spekulasjoner - sitter som et skudd.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Smart, skarpt. Amerikanske Jenny Offill skriver friskt om det helt store i det bitte lille. Resultatet er en blitt en oppsiktsvekkende god roman.» Anne Cathrine Straume, NRK «I Avdeling for grublerier grubles det på alle nivåer, det lille livet og de store tankene er like viktige og veves sammen til en forferdelig fin roman.» Terningkast 6, Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad «… viser på morsomt vis hvordan språk og intellekt er uløselig sammenfiltret med de følelsesmessige kastene i et menneskes liv.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «Språket er så tilforlatelig, samtidig så stramt og elegant, bildene av et ekteskaps berg-og-dalbane så treffende, at du som leser tenker, jahhh! Sånn er det.» Terningkast 5, Trygve Lundemo Adresseavisen «Offill skriver vittig, sårt og originalt om livsløpet til et forhold. Dette er en konfekteske av en roman som nærmest krever at du leser den om igjen.» KK «Boka er et oppkomme av finurlige sitater og skarpe observasjoner.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Grensene mellom pussigheter og det dypeste alvor er umulige å få øye på i Avdeling for grublerier, Jenny Offills beske, skinnende lille roman om en ung familie i New York.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «… denne forfatteren har er en helt egen stemme. Perfekt høytlesningsbok - for voksne.» Camilla Norli, VG «… et friskt og originalt pust, fylt med energi og pågangsmot.» Kamille «… ekstremt original, intens og morsom.» John Self, Guardian «Som å puste inn ny og frisk og ozonrik luft.» Carl-Johan Malmberg, Svenska Dagbladet «Jenny Offills roman har sjel, en rett og slett fantastisk sjel, som deles opp i korte, glimrende småbiter.» Malin Ullgren, Dagens Nyheter «Det er poetisk, originalt, sørgelig og veldig morsomt.» Annika Bergson, Damernas värld «… likner ikke på noen annen bok jeg har lest.» Michael Cunningham, forfatter «Med denne glimrende romanen viser Offill at hun har betydelig større litterær rekkevidde enn flertallet av hennes mer navngjetne amerikanske generasjonsfeller.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet «Morsom, trist og smart. Den beste boka jeg har lest på lenge.» Stylist «Delvis en klagesang og delvis et primalskrik – en dypsindig og uventet spenstig prestasjon.» New York Times «Som å puste inn ny og frisk og ozonrik luft.» Carl-Johan Malmberg, Svenska Dagbladet «Jenny Offills roman har sjel, en rett og slett fantastisk sjel, som deles opp i korte, glimrende småbiter.» Malin Ullgren, Dagens Nyheter «Det er poetisk, originalt, sørgelig og veldig morsomt.» Annika Bergson, Damernas värld «… likner ikke på noen annen bok jeg har lest.» Michael Cunningham, forfatter «Med denne glimrende romanen viser Offill at hun har betydelig større litterær rekkevidde enn flertallet av hennes mer navngjetne amerikanske generasjonsfeller.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet «Morsom, trist og smart. Den beste boka jeg har lest på lenge.» Stylist «Delvis en klagesang og delvis et primalskrik – en dypsindig og uventet spenstig prestasjon.» New York Times
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788205491533
EAN 9788205491533
Språk Bokmål
Sider 155
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hun skulle aldri gifte seg. Så giftet hun seg likevel. De fikk et barn med kolikk. Leiligheten er full av veggdyr. De lever nesten fra hånd til munn. Moren føler seg intelligent, men klarer ikke å svare på femåringens spørsmål.
En underlig liten bok, som ga meg null og niks.
«Jenny Offills roman Avdeling for grublerier er et godt eksempel på en samtidsroman som er lavmælt radikal snarere enn titanisk eksperimentell - dens postmodernisme synes å være tillitsfullt nedarvet snarere enn erobret under store anstrengelser. Den er kanskje ikke titanisk, men det er en definitivt moderne bok: Den hører hjemme i og er et barn av sin tid - for George Eliot eller Balzac eller Henry James ville den ikke engang se ut som en «ordentlig» roman, akkurat som Elliott Carters musikk eller en sang av Frank Ocean ville vært noe bortimot uforståelig for Schubert eller Brahms.»
Sitatet over er fra boken jeg skrev om i innlegget:
Slik virker litteraturen (How Fiction Works) av James Wood – en bok for alle som er nysgjerrig på litterær kvalitet
Det er i kapitlet «Form» James Wood skriver om boken til Jenny Offill. Den ble utgitt i 2014 og på norsk i 2016. Kapitlet «Form» i boken til James Wood starter slik:
«Formen henger sammen med historien på samme måte som en folkemengde henger sammen med menneskene i denne mengden. Mengden er summen, konturene, omrisset av menneskene som utgjør den. På samme måte er formen summen av konturen, omrisset av de historiene den rommer.»
James Wood skriver at plott er å lese, form er å bedrive litteraturkritikk. Om dette i tilknytning til Offills roman skriver James Wood:
«I alle disse tilfellene justerer vi var umiddelbare opplevelse av plottet (vår opplevelse som lesere) ved hjelp av vår senere opplevelse av formen (vår post hoc-opplevelse som litteraturkritikere): Det å lete etter meningen er alltid et kompromiss mellom vår spente oppdagelse av verket og vår forståelse av verket etter at oppdagerspenningen har bleknet litt. Et tegn på moderniteten, eller postmoderniteten, i en roman som Jenny Offills Avdeling for grublerier er at plottet (i betydningen å lese for å finne ut «hva er det neste som kommer til å skje») er blitt så absorbert av formen. Plottet er blitt den formen boken krever. For å si det litt enkelt så er det mer litteraturkritikk og mindre oppdagelsesreise involvert i lesningen av en roman som den av Offill.»
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEvolusjonen har designet oss til å skrike hvis vi blir forlatt. Til å lage så mye lyd som mulig, sånn at stammen skal komme tilbake til oss.
Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.