2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Gunvor Smikkstugun, Prøysens heltinne i Trost i taklampa, ville ikke lese bøker fordi de ikke rommet "tanker tel hårdagsbruk før ælminnelige folk". Nå har Torhild Viken, kjent som bokelsker, entusiastisk litteraturformidler, mangeårig bokklubbredaktør og radiokåsør, skrevet boka som også Gunvor vil lese! Leselykke er blitt en ettertenksom bok om forfatterens egen vei til boka, fra barndommens lesestunder i Moelv, til et voksenliv med bøker av mange slag. Torhild Viken skriver om eventyrenes betydning, om lesningen og kjærligheten, om bøker til trøst og glede, og om møtet mellom tekst og musikk. Om bok og film, om bibliotekbesøk, om opplesning og høytlesning. Boka utgis i Leseåret 2010, og handler ikke minst om det fellesskapet som oppstår når gode leseopplevelser deles med andre. En bokgave til deg selv, eller til en venn som liker bøker!
Forlag Pax
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788253033419
EAN 9788253033419
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Torhild Viken
Språk Bokmål
Sider 88
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har kjent til denne boka ganske lenge, og så snublet jeg tilfeldigvis over den på en av mine mange raid i forbindelse med årets Mammut-salg. Der lå den - kostet bare 99 kroner - og jeg var ikke sen om å grabbe den til meg. Og etter mindre enn en uke i hus, var den lest! Fort gjort en lørdag ettermiddag, rett og slett. Jeg ble bergtatt fra første stund, og jeg skjønte raskt at forfatteren og jeg er en del av den samme, store familien: bokelskerne!
I "Leselykke" formidles en stor og altoppslukende kjærlighet til bøkene. Nokså tidlig setter hun bokens - eller kanskje rettere: fortellingens - betydning i sitt rette perspektiv:
"Lesing er ikke som vi tror, en ensom ting. Den oppfordrer til noe sosialt og fellesmenneskelig. Dermed blir den enda mer grensesprengende. Litteraturen utvider sitt felt gjennom å deles med andre. Og skal en bli litt filosofisk, kan en fortsette resonnementet og minne om at litteraturen berører noe helt grunnleggende i mennesket fordi den organiserer menneskets fremste særtrekk; nemlig evnen til språk.
Litteraturen formidler mening og sammenheng langt ut over situasjonen den er skapt i og universet den formidler. I møte med leserens sinn transformeres de trykte bokstavkonstruksjonene til verdener skapt gjennom leseprosessen i dialoger og samtaler sinn i mellom. Det har litteraturen - eller la oss kalle den fortellingen - alltid gjort. Lenge før den tekniske utviklingen ga muligheter til mangfoldiggjøring; lenge før en og samme fortelling gjennom masseproduksjon kunne nå ut til svært mange flere enn dem som i tidenes morgen satt rundt bålet og lyttet til den fortalte tekst.
Dermed kan vi gjerne si at når vi i dag opplever tekstlig magi gjennom litteraturen, oppnår vi også en slags kontakt med den aller tidligeste litterære opplevelse; og dermed med de aller første deltakere i lesesirkelen.
Den som utfoldet seg rundt bålet i de tidligste tider." (side 12)
Når forfatteren skriver om sin første tilnærming til voksenlitteraturen ved at hun og hennes venninne lånte bøkene i Angelique-serien på biblioteket, måtte jeg virkelig smile. For akkurat dette har jeg også opplevd! Kanskje kunne jeg ha vært 12-13 år da en venninne og jeg oppdaget denne serien, og under sterk tvil fikk lov til å låne disse av den strenge bibliotekaren på vårt nær-bibliotek - etter at hun hadde gransket oss over hornbrillene sine, mens hennes hender med grønnmalte negler med glitter i fiklet med bøkene vi hadde funnet frem til. Og vi skjønte fort hvorfor når vi rødmende leste de saftigste partiene i bøkene ... Og dem var det ikke helt få av i bokserien som inneholdt tykke, tykke bøker om alt fra kretsen rundt Frankrikes Napoleon til flukten til den nye verden over Atlanterhavet, alltid med den vakre heltinnen i sentrum for begivenhetene. Du store tid, for noen eventyr!
En annen ting jeg kjente meg godt igjen i var beskrivelsen av leselysten i en tid, hvor man var helt ukjent i forhold til hva som var god og såkalt høyverdig litteratur, og hva som tilhørte "kiosklitteraturen". Med samme iver kastet også jeg meg over hva det skulle være - bare historien fenget. Når andre i denne perioden kritiserte min lesesmak, fikk dette alle piggene ut. Og jeg har siden tenkt - fordi jeg ikke glemmer akkurat dette - at aldri, aldri skal jeg kritisere et ungt menneskes litteratur-smak! Til og med Frøken Detektiv-bøkene ble en sikker og solid inngangsport til min egen kjærlighet til bøkenes verden. Det er noe med å la folk få utvikle seg i sin egen takt, i tråd med sine egne interesser til en hver tid.
"Det gikk også lang tid før jeg tok innover meg at dimensjonen smal-bred var noe en helst skulle forholde seg til når det gjaldt litteratur. Verken smaksdommer, historiske kanoniseringer, kvalitetsvurderinger eller påstått vanskelighetsgrad kunne stoppe en ung og ivrig leser - rett og slett fordi jeg ikke hadde oppdaget, og heller ikke savnet slike kategorier.
Det var på mange måter ei herlig tid: En kunne gyve løs på et hvilket som helst litterært verk. Uten lesebriller!" (side 70)
Etter hvert som lesegleden har ført meg videre, har jeg selvfølgelig - slik også forfatteren skriver om seg selv - utviklet min lesesmak, og vet at det finnes både god og dårlig litteratur - og svært, svært mye mellom disse ytterpunktene.
Denne lille boka om leselykke er en liten perle av en bok - en sånn bok jeg gjerne skulle ha skrevet selv! Det var kos, kos, kos å lese den! Her blir det terningkast fem!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBøkenes verden var lenge for meg den beste og den foretrukne av alle verdener.
For unge folk er lesning en forutsetning for å bli "gagns menneske", slik det er blitt sagt.
Det dreier seg ikke bare om å lese for å lære, det dreier seg like mye om å lese for å leve.
Den kan være hastig og drivende, eller den kan være langsom og dvelende og tvinge meg inn i en tilstand av undring og ettertenksomhet. Der jeg, nesten famlende, fatter meningen - ord for ord - som en serie av åpenbaringer.
Den som er opptatt av litteratur, vet at noen bøker er bedre enn andre.
Lesing er ikke som vi tror, en ensom ting. Den oppfordrer til noe sosialt og fellesmenneskelig. Dermed blir den enda mer grensesprengende. Litteraturen utvider sitt felt gjennom å deles med andre. Og skal en bli litt filosofisk, kan en fortsette resonnementet og minne om at litteraturen berører noe helt grunnleggende i mennesket fordi den organiserer menneskets fremste særtrekk; nemlig evnen til språk.
Litteraturen formidler mening og sammenheng langt ut over situasjonen den er skapt i og universet den formidler. I møte med leserens sinn transformeres de trykte bokstavkonstruksjonene til verdener skapt gjennom leseprosessen i dialoger og samtaler sinn i mellom. Det har litteraturen - eller la oss kalle den fortellingen - alltid gjort. Lenge før den tekniske utviklingen ga muligheter til mangfoldiggjøring; lenge før en og samme fortelling gjennom masseproduksjon kunne nå ut til svært mange flere enn dem som i tidenes morgen satt rundt bålet og lyttet til den fortalte tekst.
Dermed kan vi gjerne si at når vi i dag opplever tekstlig magi gjennom litteraturen, oppnår vi også en slags kontakt med den aller tidligeste litterære opplevelse; og dermed med de aller første deltakere i lesesirkelen.
Den som utfoldet seg rundt bålet i de tidligste tider.
Det er mange veger inn i bøkenes verden, og filmen er en av dem som er best oppmerket og lett å gå.
Vi er mange som har snublet ut av kinosalens mørke med rulletekstens henvisning til bok og forfatter i hodet, for så å søke frenetisk rundt i boklader og bibliotek for å finne boka filmen bygde på.
Og akkurat det er vel verdt bryderiet. Om noen av oss trodde vi kjenner boka fordi vi så filmen, har vi kunnet oppdage at vi tok feil.
Oftest opplever vi boka som annerledes og rikere, med større dybder, andre nyanser og med mer vidtrekkende perspektiver. Filmen kan blekne etter slike tekstmøter, og jeg kjenner folk som er så skeptiske til filmatiseringer av bøker at de aldri oppsøker dem.
Det gikk også lang tid før jeg tok innover meg at dimensjonen smal-bred var noe en helst skulle forholde seg til når det gjaldt litteratur. Verken smaksdommer, historiske kanoniseringer, kvalitetsvurderinger eller påstått vanskelighetsgrad kunne stoppe en ung og ivrig leser - rett og slett fordi jeg ikke hadde oppdaget, og heller ikke savnet slike kategorier.
Det var på mange måter ei herlig tid: En kunne gyve løs på et hvilket som helst litterært verk. Uten lesebriller!
Har den siste tiden kommet over flere bøker som handler nettopp om bøker, det å være glad i bøker og alt bøkene kan gi/ bety for oss.
Mange av bøkene har jeg ikke lest enda, men har lyst å lese.
Kom gjerne med innspill på lignende bøker!
litteraturteori, analyse etc.