Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren er motstander av samtidens jag. Han resonerer omkring de store mangelvarene i vår tid: den gode stillheten og det dype alvoret. Han reflekterer over behovet for å være lat og å føre lange samtaler, mystikkens tiltrekning og menneskets redsel for å begynne reisen i sitt indre. Forfatteren skriver om reiser til Budapest, Sankt Petersburg og Assisi, pilegrimsreiser for eksistensiell ettertanke. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Forfatteren er motstander av samtidens jag. Han resonerer omkring de store mangelvarene i vår tid: den gode stillheten og det dype alvoret. Han reflekterer over behovet for å være lat og å føre lange samtaler, mystikkens tiltrekning og menneskets redsel for å begynne reisen i sitt indre. Forfatteren skriver om reiser til Budapest, Sankt Petersburg og Assisi, pilegrimsreiser for eksistensiell ettertanke. Har litteraturliste.
Forlag Genesis
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788247602317
EAN 9788247602317
Språk Bokmål
Sider 207
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verkethvorfor er det mer akseptert å ha vondt i ryggen enn i sjelen?
Altfor sjelden unner man seg å dvele ved de tankene som vekkes når man leser.
De fleste har, mer eller mindre bevisst, skapt seg sitt eget musikalske apotek. Der finner man medisin mot livsglede og tingenes langsomme forfall. Piller i sambarytmer eller afro-brasiliansk musikk. Beroligende midler i koralenes stramme majestet. Uten musikk ville vi knapt nok overleve. Hvis ikke musikken fantes, ville verden vært tom og taus, kanskje til og med meningsløs.
Antakelig er det viktigere enn noen gang å unne seg selv noen timer fri, verne om sin rett til ikke å være nyttig, til ikke å utrette noe, til å se på skogen, betrakte folk som går forbi et vindu eller la en vennskapelig samtale forbli dvelende - uten å komme fram til noe som helst.
Hjertet kan ha grunner tanken ikke fatter.
Sannsynligvis er det mer nødvendig enn noen gang å ikke følge med tiden. Vi trenger stadig flere som går motstrøms og nekter å gå i takt. Hvor ble det av alle orginalene, de som sier upassende ting uten å skjele til hva det kulturelle, politiske eller åndelige establishment vil si?
Alle disse parallelle verdenene som vi går inn i og ut av når vi åpner og lukker våre romaner - er vi i dem eller er de i oss?
På engelsk finnes det to ord for ensomhet. Det ene er solitude, og betyr blant annet den selvvalgte eller gode ensomheten. I slik ensomhet kan man føre dialoger med seg selv; der får man mulighet til å hente seg inn. Loneliness, derimot, er et ord som har mer å gjøre med å være utenfor; man har ingen venner, ingen å omgås.
Som øyer av stillhet vitner stirringen på en bokside om at vi alle har et behov for å hvile, for å ignorere lys og lyd og gå inn på vår egen private kino. Det å lese blir en konsentrasjonsakt, en miniandakt, et privat tilfluktssted man oppsøker.
Lykken finnes i de mange hverdagssysler som man altfor sjelden vier noen oppmerksomhet, og når man opplever den, tolker man den ofte som heldige omstendigheter, slump eller tilfeldighet.