2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I "Videogutten" møter vi for første gang de skakke personene fra "Vi ses i morgen" og "Angrep fra alle kanter".
Det er midten av åttitallet. Jan Inge (17) og Cecilie (14) bor alene i et hus i Hillevåg. Jan Inge er kjent som Videogutten - han har øyne som ligner på mørke blåbær og flere videokassetter enn i videobutikken. Han har et ansikt som ser ut som en ballong noen har tegnet på. Søsteren Cecilie er den som skaffer pengene, men ingen må få vite hvordan. En dag ringer det på døra, og Videogutten får besøk av Hasse og Pål som begge er fjorten og vil at noe nytt skal skje.
"Videogutten" er en dirrende fortelling om urørt ungdom, om dragningen mot det farlige, om ønsket om en åpenbaring og om et vennskap som settes på prøve.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788249515196
EAN 9788249515196
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 110
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det var med litt ærefrykt jeg åpnet denne lille boken. Jeg hadde lest Renbergs Teksas-serie og sittet fengslet. Nå skulle jeg ta forløperen i nærmere øyesyn.
Jeg ble ikke skuffet. Bare forbauset.
Videogutten består av bare 110 små sider, i sterk kontrast til videogutten selv. En røslig kar, så “rund at man ikke kan se hvor ansiktet begynner og slutter”, med kraftig tilstedeværelse.
Innholdet, derimot. Det treffer som en slegge.
Vi kjente vel alle en “videogutt” i oppveksten. Han - det er vel som regel en han - som har “alt” av det skumle, det litt forbudte. Bare å tenke på å besøke han var litt skummelt. Å gjøre det langt mer så.
Der stopper vel sammenligningen for de aller fleste.
Jan Inge, a.k.a. Videogutten, er ikke bare en som har alle de råeste filmene verden hadde sett frem til midten av 80-tallet, da handlingen fant sted. Han er - og blir i serien - så mye mer. I huset han og søsteren bor i, på Hillevåg i 80-tallets jappe-Stavanger, foregår ting som er rett frem ubehagelige. Her er Tore Renbergs store styrke: Han greier å skrive om det på en måte som gjør at man dras inn i historien. Man forlater ikke boken for å kvitte seg mageinnhold, selv om magen vrenger seg. Man leser videre. Det er noe fascinerende med denne “skakke” gjengen. Mange kan kjenne igjen flere liknende elementer fra egen ungdomstid, men skildret av Renberg blir det en historie langt, langt forbi egne minner.