Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
NOBELPRISEN I LITTERATUR I 2014. Skulle man gjette, ville man si at Louis og Odile tilhører det borgerlige, veletablerte sjikt og alltid har gjort det, der de lever et godt liv med barn og venner. Men dette er et bedrag. Femten år tidligere befant de seg tvert imot i samfunnets randsone. Louis er akkurat ferdig med verneplikten, det er i begynnelsen av 1960-tallet og han er foreldreløs. Det samme er Odile, og de møtes tilfeldig på en jernbanekafe i Paris, usikre på fremtiden, i drift, rede til å gå dit tilværelsen dytter dem. Hvor finnes bindeleddet mellom de mørke strøkene i Paris, bakgatene, de usle leiegårdene, og den solfylte tilværelsen i huset i fjellsiden? Patrick Modianos særlige kjennetegn er hans evne til å skrive fram stemning og spenning med dempede litterære virkemidler. "Personene i Modianos bøker er aldri det man kan kalle tilpassede eller vellykkede individer. Nesten bestandig befinner de seg i et grenseland sosialt eller følelsesmessig. De fattigslige, forkrøblede skjebner er Modianos speciale. Felles for de fleste av dem er søken efter noe eller noen, en ofte desperat famling i et mørke der bare et sjeldent blaff av lys kan glimte til." Eva Valebrokk, Aftenposten "Ungdomstid er ingen skjellsettende roman, men har verdier og egenskaper jeg sjelden møter i nyere litteratur. […] Patrick Modiano makter også å bibringe oss de øyeblikk hvor intet skjer, men hvor alt allikevel hender." Vetle Lid Larssen, Morgenbladet "Fortellingens styrke ligger i den milde antydningens kunst som boka er full av, og den indre spenning som ubemerket sniker seg inn etterhvert som våre to skikkelser beveger seg ut og inn i den grå og matte Pariser-hverdagen." Finn Stenstad, Fremover
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788202479749
EAN 9788202479749
Språk Bokmål
Sider 158
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Odile og Louis fyller 35 år, og lever et idyllisk liv med de to barna i fjellheimen. De er et vellykket og lykkelig par, men det er bare på overflaten.
De traff hverandre i Paris, knapt 20 år gamle. Louis hadde nettopp dimmet fra militæret. Odile prøvde å slå gjennom som sanger. Begge var foreldreløse. For å overleve gjør de ting som den andre ikke får vite om. Hvordan kom de seg opp fra gjørma, og til det solskinnslivet de nå lever?
Velskrevet, og medrivende om to menneskeskjebner som var avhengige av andres godhet.
Modiano fikk Nobelprisen for sitt forfatterskap i 2014.
Dette var mitt første møte med forfatteren. Jeg forstår godt de som ga ham prisen, selv etter å ha lest bare denne. Det er et språk og en tone som har en forunderlig virkning. På en måte veldig upretensiøst, men både det som sies, og ikke mindre det som ikke sies, skaper stemninger, følelser og ettertanke som gjør lesingen til en stor opplevelse. Jeg gikk inn og så på hans Nobelforelesning og siterer derfra:
. Mellan romanen och läsaren inträder ett fenomen som kan liknas vid framkallningen av ett fotografi, så som det gick till före digitaliseringens era. Under kopieringen i mörkrummet framträdde bilden gradvis. Under läsningen av en roman äger samma kemiska process rum. För att detta samförstånd mellan romanförfattaren och läsaren ska uppstå får författaren aldrig forcera sin läsare – lika lite som sångaren får forcera sin röst – utan bör dra honom med sig omärkligt och ge honom så mycket utrymme att boken gradvis tränger in i honom, och detta genom en konstnärlig metod som liknar akupunktur – det gäller bara att sticka nålen på det rätta stället för att flödet ska fortplanta sig i nervsystemet
Når en forfatter har fått en høythengende pris legger i hvertfall jeg meg i "selen" for å se kvaliteten ved en bok. Det er ikke alltid like enkelt, også med denne romanen tapte jeg interessen for en periode. Men så skjedde det noe med min interesse for romanen og historien; jeg kan konkludere at dette er en god bok. Men bruk tid på den er mitt råd. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.
Lita enkel bok av nobelprisvinnaren, men ei bok som likevel sit lenge i.