Ingen hylle
2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er opprinnelig dansk-egyptisk, men er oppvokst i Oslo. Hun bor i Oslomarka og debuterer med Under verden.
"Denne kvelden i slutten av juni, jeg sykler hjemover fra puben, jeg har mageknip av all snakkingen, langs hovedveien ned til sagbruket henger sola lavt og altetende, den oransje ballen over åsryggen, så trærne liksom glitrer over svart mark, mens grusveien opp langs åkeren står skimrende som hav, hvert strå slår bølger. Hytta føles som et land å komme frem til. Og jeg er alene, selvfølgelig, allerede som en fremmed her, nedi svingen ved en åker, denne kvelden, første gang jeg hører dyret.
Det er sant."
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788210052873
EAN 9788210052873
Språk Bokmål
Sider 185
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka var underlig fin. Og rar. Mer underlig. Det skjer ikke voldsomt mye, men handlingen drives likevel fremover av gode skildringer og hendelser i personens liv. Jeg liker veldig godt hvordan naturen skildres i boka. Den kan jo faktisk til dels fremstå litt inspirert av Per Pettersons «ut å stjæle hester» som det faktisk refereres en del til, dog må jeg si at den er mer spennende å følge. Mer handling. Måten Høyer skriver på gjør meg alltid (lest flere) noe usikker på om det er metaforer eller om det hele bare er veldig surrealistisk, kanskje en salig blanding. Jeg liker det godt!
En bok det tar litt tid å komme inn i forfatterens skrivemåte. Litt merkelig, men etter hvert artig og underholdende.
Den navnløse hovedpersonen har flyttet med hunden sin til eksmannens lille hytte i Aurskog Høland. Hun får jobb på Cubus, går på pub med Hans og inviteres til nabogården hver søndag.
Problemet er at hun ikke liker folk overhodet...
Så er det hytta som lukter, og det er krafsende lyder i både vegger og gulv, men så venner man seg til alt, eller?
På tross av alt dette klarer hun å fungere ganske greit, men etter at en av bygdas kvinner dør mens hovedpersonen er til stede endrer alt seg.
Høyer har en særegen penn, og dette er nok ikke litteratur for alle, men jeg likte boka.
En perle av ei bok! Jeg forelsket meg både i språk og innhold. Høyer skriver så poetisk at det er til å bli rørt av, og innimellom handlingen kommer det perler med livsvisdom på rekke og rad. Jeg liker måten forfatteren veksler mellom, og nærmest likestiller, luftige og eksistensielle tankespinn med beskrivelser av trivielle arbeidsoppgaver på Cubus: Begge deler kan leses med filosofisk dybde.
En noe spesiell bok, som kanskje ikke er for alle. Gripende, morsom, mørk og fengende.
Beste leseopplevelsen min så langt i år!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi har alle noe å rømme fra. Og noe annet å skylde på dersom vi rømmer.
"Det finnes ingen essens i elitistisk humor langsmed et jorde hvor det kanskje står en elg og gomler."
For jeg liker virkelig ikke folk. Selv de beste. Kanskje er det til og med de beste jeg liker minst. Og kanskje er det de beste som finest markerer det absolutt verste. I meg?
Selv de spinkleste tradisjoner kan tre frem fra intet og like fullt bli viltvoksende forpliktelser.
Og dyret: Det låter som alle lyders ulyd. Og som hver en ulyds dyd. Som et stopp. Jeg står som aldri mer alene enn ved dette jordet i Søndre Høland, kanskje en fantastisk sommernatt, et sus igjennom gresshopper og bris, mitt eget avbrudd, spikret fast til margen, og dyret, det kommer som en invasjon, først med bare disse lydene: krafsing, prusting. Usigelige slag. Det er så vanskelig å høre, virkelig høre, det man aldri før har hørt.
Sånn er det med meg: Jeg vil spy i de beste hjems hager. Likevel, av og til vil jeg inn.