Ingen hylle
2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med? Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør. Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele? Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen». I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær. Renberg går tett på det bestandige, det forgjengelige og det forfengelige. Det er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788202639181
EAN 9788202639181
Språk Bokmål
Sider 199
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka synes jeg er vanskelig å omtale, for på den ene siden er den velskrevet og original, men på den andre siden ble den litt for stillferdig og handlingstom etter min smak. Renberg er en absolutt favoritt hos meg, men denne lignet ingenting annet han har skrevet og falt litt igjennom for meg.
For en nydelig bok! Og for en opplevelse å høre forfatteren selv lese. Fornøyelig, rørende , nær.
Totalt bomskudd. Har lest de tidligere romanene, de er bra. Dette var bare kjedelig
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket«Ja, jeg vet godt hvordan pappa var», kan hun høre datteren si, og er det ikke typisk. Når de snakker om ham, da kommer en omtenksom klang i stemmen til Tove, da kommer alt dette varme og smidige og ydmyke, alt dette velavstemte og kvinnelige hun ellers mangler, det som kunne gjort datteren – det er Edel overbevist om – så attraktiv for den rette typen mannfolk istedenfor disse keitete mennene hun alltid har hentet hjem. Det er som om hun skulle samle på løshunder.
Januar.
Vi ønsker bare å få se dette.
Vi er ikke storforlangende. Vi vil ikke trenge oss på og det er ikke så mye vi ber om. Noe konsentrasjon, bare. Om ikke for annet enn at disse dagene fantes og ikke gjør det lenger, bare her.
Vi forlater dem her, idet de går ut dørene fra slakterbutikken. Vi ser sjøen, bølgende i den piskende vinden, vi ser båtene som ligger ved kai, og det ligger an til å kunne bli en fin jul i den lille familien vi har fått lov til å bli kjent med. Vi ser ryggene deres, mor og sønn som støtter vår leading lady. Der runder de hjørnet, der er de ute av syne,