Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Unikt vitnesbyrd fra en ny, sterk stemme.
18-åringen Prableen Kaur overlevde massakren på Utøya ved å spille død mens kameratene ble henrettet rundt henne. Jeg er Prableen handler om en uvanlig jente. Prableen skriver fengslende om sine indiske familierøtter og utleverende om en skoletid preget av mobbing, depresjoner og alvorlig sykdom i familien.
Dette er en inspirerende beretning om å snu nederlag til seier. Prableen forteller like medrivende om sin politiske oppvåkning som om hvordan religionen gir henne styrke. Hun tar oss med på innsiden av AUF og beskriver det politiske spillet i korridorene på Arbeiderpartiets landsmøte. Det er et unikt vitnesbyrd: om å oppleve det utenkelige, om sjokk, sorg og plutselig berømmelse, om å virke uberørt av tragedien på overflaten, men ha det vondt inni seg..
Jeg er Prableen er en bok om å være AUF-er, sikh og nordmann i 2012 ? skrevet av en av de tydeligste representantene for de overlevende fra Utøya.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205428744
EAN 9788205428744
Omtalt sted Utøya
Omtalt person Prableen Kaur
Språk Bokmål
Sider 173
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg ble bare sugd inn i Prableens historie og fløt med fra begynnelse til slutt. En uhyre sterkt og personlig historie.
Unge politikerspirer fra AUF som overlevde Utøya har påpekt gang på gang at de ikke vil bli definert som kun en overlever og et offer, og her har vi ei til. Hun skriver godt, medrivende og engasjert om oppvekst, politisk og religiøs oppvåkning. Prableen kommer til å bli en god, klar og viktig stemme i det offentlige ordskiftet framover. Med sin bagasje av både mobbing, sykdom i familien, utenforskap, terror og politisk spill har hun mye å fare med, tross sin unge alder. Prableen er bare 19 år, men du verden så voksen og reflektert. Med denne debuten kan vi glede oss til flere bøker fra hennes hånd. Vi kan med rette være stolte av slike nye talent fra "The Great Generation".
Sterk og viktig bok av en ung, kunnskapsrik politiker. Utøya-hendelsene legger beslag på d en siste fjerdedelen av boka. Anbefales varmt!
Prableen Kaur er fra Lørenskog og er 19 år gammel. Hun studerer JUSS ved Universitetet i Oslo og er den yngste som har blitt valgt inn i Oslo bystyre hvor hun sitter i Kultur- og utdanningskomiteen. I 2011 ble hun ble kåret til «Årets nordmann» av magasinet Ny Tid.
I Jeg er Prableen har 22. juli en sentral, men lavmælt plass. Boka forteller om så mye mer. Det er historien om en oppvekst preget av hjerteløs mobbing, om å skade seg selv for å flykte fra de usynlige smertene. Det handler om å stå rakrygget og la slagene du får gjøre deg sterkere. Det er en fortelling om vennskap, familie og om hva religion kan bety for et menneske, og om hvordan politikk gir samhold og sjansen til å kjempe for det man står for.
Språket i boka er klart, naturlig og friskt, nærmest i taleform, og er en litterær bragd av Prableen. Hun formidler sin historie på inspirerende og forståelig måte.
Fikk boka til jul. Tenkte: nei, ikke noe for meg. Rasket den med til en togtur fra Trondheim til Hamar. Ble overrasket over en nittenåring som kunne skrive så bra. Lønner seg å gå litt utenfor de vante stiene og bestselgerne av og til. God rytme i boka, gode historier uten de store overdrivelsene. Vel framme i Hamar var den lest og pakket ned i sekken.
Selv om vi skriver ned avtaler i almanakker eller lagrer dem på mobilen og tror at livet er forutsigbart, er det totalt uforsigbart.
Jeg opplevde to former for ensomhet . Den ene var ikke å få være med, å være fysisk alene eller føle seg utenfor. Den andre var opplevelsen av å sitte i et klasserom, en forsamling eller være blant familie og venner, og likevel føle seg ensom.
Deltid, det kan være en mulighet, men heltid skal være en rettighet.
Vi var en liksom-familie som var familie på vent. En jævla liksom-familie.
Venner, to tilfeldige nordmenn møter hverandre. Den ene har hodeplagg, den andre har det ikke. Min drøm er at den ene bærer det frivillig. Den andre tenker ikke over det. Sammen har de lært hverandre om ytringsfrihet, bearbeidet fordommer, de har lært hverandre om likestilling og retten til å gjøre egne valg. ( Utdrag fra Håvard Vederhus `s tale under Ap landsmøte i 2011)
Når man ønsker noe og bestemmer seg for å gå på en vei, er prisen man betaler utfordringene man møter på veien. Det er kun gjennom å møte utfordringene man virkelig vet om man vil det sterkt nok eller ikke.
Når døden er nær, gjør man alt. Virkelig alt for å klare seg.
Hei, svart hun og rakte fram hånden.
- Hadia, sa hun og smilte.
- Prableen, sa jeg. Jeg synes du er kjempeflink! Jeg håper jeg blir like flink som deg en dag, sa jeg litt nervøst.
- Å, tusen takk for at du sier det. Det blir jeg veldig glad for å høre! Er du politisk aktiv? spurte hun.
- Ja, jeg meldte meg inn i AUF for litt siden, men jeg har ikke vært på noen møter eller noe sånt ennå, da.
- Du må bare fortsette å engasjere deg og stå på, sa hun. Etterpå jublet jeg inni meg og gikk gjennom samtalen vår i hodet flere ganger. Jeg skulle engasjerer meg mer i politikken, sende inn innleggene mine med navn. Hun ba meg fortsette å engasjeree meg og stå på!
Nå hadde jeg endelig begynte på skolen. Tenk at jeg var så stor. Jeg var den eneste i klassen med flerkulturell bakgrunn. Det var først i tredje klasse det begynte en til med annen etnisk bakgrunn enn norsk. I løpet av tiden i barnehagen hadde jeg aldri følt meg annerledes enn de andre barna. Selv om jeg kunne snakke et språk som de andre ikke kunne og feiret jul på en annen måte, følte jeg ikke at jeg skilte meg ut.
"I'm gonna take that fear and wear it like a crown" .
Rebekka Karijord
Ei foreløpig liste over hva jeg har lest i 2012. Det er ikke så mye å skryte av foreløpig. Men lista vil bli oppdatert fortløpende.