2021
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kåret til en av årets beste romaner i Klassekampen! Rorgen sitter inne. Varetekt. Det er ikke første gang, han kjenner veggene, rutinene, folkene. Likevel er noe annerledes denne gangen. Dette er hans fortelling, hans frie forklaring. Gjennom Rorgen gir Eivind Riise Hauge en stemme til de innsatte og de utstøtte, en stemme til dem som vanligvis ikke blir hørt, og i hvert fall ikke trodd. Rorgen forteller med kløkt, nådeløs selvinnsikt og humor, stikker både til høyre og venstre, river oss alle ned fra pidestallen og gjør oss litt klokere. «I Eivind Riise Hauges Korrektur av et sorgens kapittel stirrer vi rett inn i blikket til en som ikke lenger har noe å tape. (…) Resultatet er denne springskallen av ei bok. (…) Rorgens historie viser hva som kan skje om samfunnsfellesskapet svikter igjen og igjen.» Karoline Henanger, Klassekampen «Rorgen er en forfriskende annerledes romankarakter i norsk samtidslitteratur. (…) At Hauge evner å gi voldelig serieforbryter en så intim og troverdig stemme, er intet mindre enn imponerende. Rorgen er en velskapt karakter og hans tidvis ville tankestrøm fyller romansidene med forbausende enkelhet.» [5 av 6 hjerter] Joakim R. Berthelsen, Bergens Tidende «Roman som river og røsker. Korrektur av et sorgens kapittel er en praktfull roman.» [Terningkast 5] Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Eivind Riise Hauge tegner et troverdig bilde av sin hovedperson, Rorgen, en sammensatt person som gjør seg innsiktsfulle, kloke og såre refleksjoner. Kvaliteten i teksten ligger også i det musikalske språket og i hvordan historien utfolder seg - hvordan vi stadig får et større og mer sammenhengende bilde av hvem fengselsfuglen Rorgen er. Dette er en av de beste romanene jeg har lest på lenge.» Frode Thuen
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788241917462
EAN 9788241917462
Språk Bokmål
Sider 218
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Rorgen sitter i fengsel. Avventer en dom. Han reflekterer over livet, over valgene og veiene som førte han bak murene. Vi kommer tett inn på. Språket er muntlig. Fysisk. Man kjenner spyttet i lufta når han er ivrig. Ser hendene som vil forklare der ordene ikke strekker til. Ordene slår og sparker. Ordene utfordrer til en kamp om fordommer. Hjertet blir truffet og det åpner opp teksten. Man ønsker å vite mer, vil forstå.
Språket er skitbra og Rorgen virker som en autentisk sammensatt person. Jeg har kjent mange som Rorgen, sympatiske og veltalende, men under ulmer volden. Det er mange som er rotløse, som mangler noe eller noen som holder dem fast når stormene inni dem herjer. Det er tilfeldig hvem som faller utenfor samfunnet, men alle trenger å få sin historie fortalt.
Rorgen, eller Halvard Borge som han egentlig heter, sitter inne for ørtende gang. Han er en helt vanlig fyr, men så roter det seg til. Noen ganger byr livet på problemer, noe Rorgen er mer eller mindre vant til. Han har blitt på en måte likegyldig til alt, i hvert fall nesten alt.
En dyp, indre reise til en innsatt
Han får beskjed av sin advokat, som ser ut til å være trøtt av jobben sin, om å skrive en fri forklaring som muligens skal fremføres senere. Dermed er hele boka skrevet som en slags indre monolog. Han beskriver litt om relasjoner, fortid, yrkesliv, kjærlighetsforhold og sønnen som han har et fjernt forhold til. Denne boka er som en slags veksling mellom indre monolog, fri forklaring og en slags roman til sin egen sønn i håp om at han skal forstå når blir eldre.
Korrektur av et sorgens kapittel er kanskje trist og alvorlig, men den byr også på en hel del morsomheter. Rorgen kan tross alt se humor i det meste fremdeles. Han skriver ting som det er og går ikke rundt grøten. Han har gitt opp forsøket og håpet om at andre skal lytte og forstå ham, og føler at alle sjanser er oppbrukt. Men likevel har han humor og pågangsmot, til tross for alt det vonde han har opplevd.
Tøft og brutalt språk
Riise Hauge skriver godt, mer enn godt. Språket er tøft, brutalt, humoristisk og nakent. Begynnelsen av romanen tar litt tid å sette seg inn i, for er mest vant til å lese bøker med skifting av perspektiv, mens her får man handlingen utført som monolog, men det er lett å finne rytmen i det. Til tider kan teksten bli noe masete, som om den banker inn i skallen på deg, og det er kanskje også meningen? Man blir litt sliten underveis og det er nok det Rorgen vil utrette. At man vil bli sliten, for til tider er han også sliten. Han prøver å smitte over utmattelsen og fortvilelsen han føler på oss som leser? I så fall fungerer det. Fordi stemmen hans er tydelig.
Til tider en slitsom leseopplevelse, men det er også poenget, og en bok som er helt klart verdt å få med seg.
Fra min blogg: I Bokhylla
En veldig bra og viktig samtidsroman. Om å leve i ytterkanten av samfunnets skrevne og uskrevne lover, krav og forventninger. Problematisering av dagens overdiagnostisering av alt og alle som ikke passer i A4-boksen. Gullkorn til ettertanke på rekke og rad her. Dyktig forfatter.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.