2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Nitten år gamle Line forelsker seg i Valdemar, frontfigur i det myteomspunne bandet Domen, og trekkes inn i en hemmelig, fascinerende og skremmende verden. Politimannen Geir etterforsker et makabert trippeldrap, men den teorien han til sist danner seg, kan han ikke fortelle til noen. Kunstneren Tove lager bilder inspirert av eventyrenes understrømninger av seksualitet og død. En dag hører hun en stemme som snakker til henne, som vil henne noe. Begravelsesagenten Syvert kjenner en tiltagende uro etter hvert som det går stadig flere dager uten at det rapporteres om døde.
Noe er i bevegelse i verden, det er som om den er hjemsøkt - men av hva, og hvorfor?
«Det tredje riket» er en del av storverket «Morgenstjernen», en romanserie som har fascinert og begeistret lesere og kritikere verden over. Fortellingen settes i gang av en ny stjernes plutselige tilsynekomst på himmelen. Under denne stjernen lever menneskene sine liv som før mens verden rundt dem langsomt forandrer seg. Det handler om det vi ikke forstår, det store dramaet sett gjennom det lille livets linse, og om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788249525584
EAN 9788249525584
Serie Morgenstjernen (3)
Språk Bokmål
Sider 482
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den tredje boken i det som mest sannsynlig blir en serie på (minst)fem bøker er mye mørkere enn de to foregående bøkene i serien.
For en formidlingsevne og en historieforteller han er.
Knausgård er i ferd med å bli en favoritt hos meg.
Les gjerne omtalen min her.
Knausgård klarer etter min mening å flette inn en stor mengde temaer i det dagligdagse. Det blir både underholdende og interessant. Jeg har kost meg med denne boken en stund og ser frem til fortsettelsen.
Med disse 3 romanene har jeg mistet helt sansen for Knausgård
En mørk og tung bok. Likte den, men gikk en del sider før jeg kom inn i en flyt med lesingen.
Tredje og en gang ment som siste del av Morgenstjerne-serien. Vi følger tilsynelatende tilfeldige folk på vei inn eller ut av mer eller mindre urovekkende hendelser. Noen av disse har dukket opp før i de forrige bindene, men det er neimen ikke alltid lett å få øye på bindingene mellom historier og personer.
Uavhengig om en husker de fra før eller ikke så steker de nå sine fiskekaker, kutter sin salat og henter seg to glass med gin og tonic mens de tenker på noe relatert til livet og / eller døden. Typisk Knausgård. Det er jo for disse hverdagsøyeblikkene vi leser han.
En svensk anmelder mener at de som fullfører romanserien fortjener en medalje, men ikke for litterær smak. Hva slags smak han da tenker på utdyper han ikke, det er antageligvis opp til oss selv å velge. Uansett skal det vist komme to bøker til, noe som smaksmessig er komplekst og pares best med veldig gammel øl.
Innimellom prøver Karl Ove seg videre på krim-sjangeren, noe han så vidt var innom i første bind og byttet ut med ett essay om sopp i andre bind. Det fungerer egentlig veldig bra selv om en sitter med en følelse av at han skriver det på kødd, og hvertfall ikke med mål om å fullføre det.
Så har ikke jeg mer respekt for krim-sjangeren enn at jeg ønsker slik harselering velkommen, og med en utgivelse omtrent fritt for esseys må jeg nesten få si at dette er noe av det beste Karl Ove har skrevet på mange år.
For bind tre av fem(?), i et verk tilsynelatende helt uten retning, med gjentagende detaljerte beskrivelser av tilberedning av mat og midlertidig fri for essays triller jeg tre av fire skalperte sortmetall-hoder.
Kanskje det var slik at man slett ikke trengte andre for å leve et fullverdig liv. Kanskje det rett og slett kunne leves gjennom kunsten, reservoaret av menneskelige følelser, opplevelser, tanker og erfaringer. Hvorfor ikke?
Jeg skar av en bit fiskekake, skjøv den bort til løken og la litt oppå, stakk alt sammen i munnen.