Tara Selter bor i Frankrike med sin mann Thomas. De driver et nettantikvariat sammen. 18. november er hun i Paris for å kjøpe bøker til antikvariatet, men ender opp med å oppleve den samme dagen igjen og igjen. Flink bok, men kjedelig og uinteressant tankeeksperiment. Det holder med ett bind, merker jeg.

For en enorm skuffelse! Jeg ble imponert av novellesamlingen Ting vi mistet i brannen, men dette var bare tøv.

Dette er en veldig fascinerende bok som er påvirket av Cormac McCarthys mange år på Santa Fe Institute sammen med fremragende forskere innen fysikk og matematikk. Denne videoen er god som støtte til lesingen: https://www.youtube.com/watch?v=HrUy1Vn2KdI

Barske rock 'n' roll-skrøner.

Dette er en slags woke krysning av Cormac McCarthy og Annie Proulx. Brutale, men poetiske, skildringer fra amerikansk borgerkrig ispedd samtidige identitetspolitiske temaer. Dette kunne blitt så kleint, men det er en suveren bok!

For smart for sitt eget beste.

Det er mange gode anekdoter her, men denne boka er ikke helstøpt:

• Frantz har et altfor sterkt agg mot David Byrne og Brian Eno
• Mange pinlige kjærlighetserklæringer til ektefelle Tina Weymouth
• Lettvint og overflatisk om alt etter "Remain in Light", særlig svak mot slutten

Hjelpe meg, for en kjedelig bok! Hadde tenkt å lese ferdig, men ga opp etter 250 sider.

Vilter bygdeskrøne fra Hedmarken om kunstig intelligens som tar feste i en leirklump.

Jeg måtte legge fra meg denne etter 270 sider. Pompøs og skravlete bok skrevet av en beleven journalist som sveiper innom dekadente middagsselskaper i europeiske kulturbyer mens andre verdenskrig foregår utenfor. Kjedelig og irriterende.

Dette er i prinsippet en interessant bok, men svekkes veldig av den raljerende stilen til Rognlien, som har skrevet det meste her.

Svulstige opptegnelser fra en surpomp.

For lang, for «flink».

Sympatisk og velmenende, men:

• Dette er gjort bedre før av blant andre Paul Berman, Nick Cohen, Jens-Martin Eriksen & Frederik Stjernfelt, Kenan Malik og Flemming Rose.

• Boka virker som hastverksarbeid uten en redaktør som sikrer kvalitet. Dårlig norsk med altfor mange anglisismer, feilstavede navn og manglende research (Caroline Fourest var journalist, ikke tegner i Charlie Hebdo).

En i prinsippet viktig og relevant bok om totalitær statlig religionsutøvelse, men dessverre dørgende kjedelig å lese. Jeg ga opp etter 100 sider.

Don't believe the hype. Solid bok, men slett ikke noe oversett mesterverk.

En særdeles opplysende og viktig bok om motstanden mot lokale varianter av islamisme (eller muslimsk fundamentalisme som forfatteren insisterer på å kalle ideologien) i ulike land: Algerie (der Bennoune har sine familierøtter), Pakistan, Afghanistan, Egypt, Mali m. fl. Universelle menneskerettigheter ligger i bunnen av forfatterens engasjement.

Bokelsker Mohamed Abdishazan har omtalt boka grundig og godt på Verdidetbatt: Fundamentalismens ofre og motstandere.

Les!