Fravær av et svar på hvorfor liv er ikke noe hinder for å fylle livet med mening der man selv måtte finne eller skape den. At livet fortsatt rommer noen mysterier, er bare en berikelse. Fraværet av et metafysisk derfor fjerner heller ikke den intense gleden over å være til stede i mangfoldet, lykkefølelsen når våren bruser av liv, fargene, sangen, alt dette som er vakkert og i seg selv gir en følelse av mening på uforklarlig vis. Det reduserer heller ikke gleden ved rett og slett å være i live, å få være del av en 3,5 milliarder år gammel ubrutt kjede av liv. Det gir derimot en følelse vi alle trenger, følelsen av å delta i noe større. Den følelsen kan komme der ute under stjernehimmelen, sammen med en pur glede over å ha fått vært til stede i dette vakre, men også absurde og dels uforståelige teaterstykket – sammen med en intens erkjennelse av at vårt dypeste ansvar overfor selve livet er å bidra til at mest mulig av det skal rotere langsomt rundt sammen med oss på en levende planet i kosmos i overskuelig fremtid.

Spørsmålstegnet er alltid nærmere sannheten enn utropstegnet.

The Beatles er fortsatt alle tings målestokk i populærmusikken. Musikken de lagde kommer til å vare om ikke evig, så i hvert fall til solen slukner og menneskeheten vender tilbake til englene.

The best way to get someone to tell you what you want to know is to convince them that you already know it.

Special Forces had a lot of four-letter words in their vocabulary, but fear wasn't one of them.

"Jeg trodde jeg kunne forandre verden, i hvert fall litt. Men verden la ikke engang merke til hva jeg drev med, og forandret meg i stedet."

Det fantes tilgivelse for mye, men ikke for å jukse med maten

Min far avskydde sionismen. Hele tankegangen sto for ham som fullstendig vanvittig. Å kreve tilbake Palestina etter to tusen år forekom ham like urimelig som at italienerne skulle gjøre krav på Tyskland fordi det en gang hadde vært okkupert av romerne. Det kunne ikke føre til annet enn endeløse blodbad og jødene ville bli nødt til å kjempe mot den samlede arabiske verden.

Folk snakker iblant som om studiet av klassikerne etterhånden kommer til å måtte vike plassen for mer moderne, praktiske studier. Men ethvert frimodig sinn vil bestandig studere klassikerne, uansett hvilket språk de er skrevet på, og hvor gamle de måtte være. For hva er klassikerne annet enn menneskehetens edleste overleverte tanker? De er de eneste kilder til visdom som ikke er falmet for lenge siden, og de gir oss slike svar på de mest moderne spørsmål som Delfi og Dodona gav. Vi kunne like gjerne unnlate å studere naturen fordi den er så gammel. Å være en god leser, det vil si å lese sannferdige bøker i en sannferdig ånd, er en edel beskjeftigelse som stiller større krav til utøveren enn noen annen beskjeftigelse nåtiden forstår å verdsette. Den krever en trening lik den atletene måtte gjennomgå, et helt livs stadige streben etter å nå dette målet. Bøker bør leses med den samme omtanke og varsomhet som de er skrevet med.

Tysk er det fullkomne kommandosprog, det kommer først til sin fulle rett i kaserner og offentlige kontorer, fremført med stor stemmekraft uansett avstand til motparten. Selv "ich liebe dich" lyder som en befaling.

På mine foreldres tid og langt inn i Deres og min, sa man at det var eleven som kom til kort. Nå er det faget. Det er for vanskelig å lese klassikerne, derfor er det klassikerne som har skylden. I dag skyver eleven sine manglende evner foran seg som et privilegium. Jeg kan ikke lære det, derfor er det noe i veien med det. Og særlig er det noe i veien med den dårlige læreren som vil ha meg til å lære det.