Bokelskere.no

Har begynt på boken, men må dessverre melde pass. Jeg har ikke den nødvendige kulturelle kapital som behøves for å få fullt utbytte av denne romanen, så jeg gir meg. Ser dog frem til å lese deres kommentarer etterhvert.

Det handler antakelig ikke om din «kulturelle kapital», Vannflaske men om at boken er full av referanser til personer og hendelser, ukjente for de fleste av oss. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.

I utgangspunktet har jeg trukket meg tilbake fra lesesirkelen, men så hadde jeg altså «Allesjele» på ønskelisten. Min motivasjon var nettopp å bøte på noe av det nevnte. Jeg har lest snaut femti sider, men melder som deg pass. Det er så mye jeg må slå opp for å for å få tak i tankerekkene. Slik situasjonen nå er, har jeg valgt noe lettere og mer medrivende.

Ja, jeg har rett og slett altfor dårlig kjennskap til tysk kultur, gresk mytologi og alt det andre det refereres til. Det blir for krevende for meg å skulle lese en bok der jeg må stoppe opp flere ganger per side og slå opp i leksikon. Det blir omtrent som å lese en bok på et fremmed språk, for jeg finner ikke flyten i romanen når jeg til stadighet må avbryte lesingen for å slå opp de ukjente navnene.
Det er synd, for jeg skulle gjerne hatt bedre kjennskap til alt det boken referer til. Jeg tror jeg går glipp av en interessant og tankevekkende bok, når jeg nå oppgir lesingen.

Kanskje burde jeg heller bruke leseperioden til å lese en (lettlest!) bok om gresk mytologi eller tysk kultur. Er det noen av dere som har noe å anbefale?

Dette ser etter hvert ut til å bli et kraftig avvik fra den opprinnelige tråden. Jeg har fortsatt Allesjele liggende ulest, men tenker at jeg i alle fall skal begynne på den om noen dager, når jeg omsider blir ferdig med den ganske krevende Hviskingenes bok. Men innlegga om tysk litteratur er blitt mange og interessante, så jeg henger meg på med en kommentar.

Så langt jeg kan se, er det foreløpig ingen som har nevnt nobelprisvinneren Gunter Grass. Han vokste opp i Danzig, og flere av bøkene hans gir bra innsikt i Tysklands forhold til en del nabofolk, for eksempel i Blikktrommen, som vel er den best kjente av dem.

I tillegg til de bøkene som er nevnt her, har dessuten Remarque skrevet romaner fra eksil-/flyktningmiljøet i Europa i mellomkrigstida, blant annet Triumfbuen og Natt i Lissabon. Ikke nødvendigvis store mesterverk, men lesverdige og informative tidsbilder fra ei urolig tid i Europas historie.

Siden jeg har skjønt at Allesjele ikke bare handler om Nederland og Tyskland, men beveger seg en del rundt i Europa, vil jeg nevne *Stefan Zweigs Verden av i går*, som også forteller om turbulente tider i forholdet mellom folk og stater.

Jeg kunne nevnt flere, men Vannflaske er vel allerede overveldet av gode forslag. Lykke til!

Jeg bestilte like godt Hviskingenes bok fra biblioteket med det samme. Jeg ble litt fornøyd med meg selv etter å ha lest tipsene om tysk litteratur, siden jeg har lest ganske mange av dem. Stefan Zweig er en favoritt. Vi får bare fortsette den gode innsatsen.

Verden av i går er kjempebra!

Varslene for morgendagen er noe skumlere..

Tysk litteratur er nok preget av et større alvor enn vi finner i for eksempel britiske romaner. Heltene lever sjelden et langt og lykkelig liv etterpå. Men i de de siste åra er det særlig to forfattere som har begeistret meg.

Joseph Roth skrev en flom av bøker 1919-1939. Radetzkymarsjen er den store klassikeren om Østerrike-Ungarns endelikt. men Solum har nylig utgitt en samling som viser at Roth også er en stor humorist: Legenden om den hellige dranker.

W.G. Sebald har skrevet to fine romaner - begge oversatt til norsk - om assimilering. Emigrantene forteller om europeiske jøder som har overlevd Holocaust men likevel opplever at deres livsverden forsvinner i nåtidens sekularisering, mens i Austerlitz tar hovedpersonen tvertom opp igjen tråden etter sine tysk-jødiske forfedre etter å ha vokst opp hos kristne adoptivforeldre i England.

Ja, det er det nok dette alvoret jeg ikke er vant med, og ikke er helt fortrolig med enda. Hittil har jeg stort sett lest lettere litteratur fra Skandinavia, Storbritannia og USA. Uten at jeg egentlig har kjennskap til tysk kultur har jeg inntrykk av at de tar kultur, kunst og litteratur langt mer seriøst enn hva vi gjør i Norge. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke har tradisjon for mer alvor i litteraturen her til lands, men det er jo i grunn ganske synd.

Det eneste jeg har lest av en tysktalende forfatter er Remarques Tre kamerater, og selv om den er preget av dypsindig alvor er det likevel en letthet og ungdommelighet der som gjør den lettlest. Tilfeldigvis fikk jeg øye på Radetzkymarsjen sist jeg var på biblioteket, og plukket den med meg. Har bare så vidt begynt å lese i den, men den har mer av dette alvoret og er skrevet i en helt annet tone enn Tre kamerater, på tross av at begge romanene handler om et samfunn i stor endring. Gleder meg til å lese mer, og har store planer om å gi meg i kast med flere av bøkene dere anbefaler. Mitt eneste problem er at listen over bøker jeg har lyst til å lese overstiger lesekapasiteten, men det er jo et skikkelig luksus-problem.

Radetzkymarsjen var også min første opplevelse av Joseph Roth. Den likte jeg så godt at jeg siden har prøvd å få lest andre oversettelser av ham. Ved siden av romaner og fortellinger skrev Roth reportasjebøker fra mellomkrigstiden. Av disse finnes bare Jøder på vandring på norsk (Bokvennen 2015). Lykke til med lesingen. 👍

Herlig! Nå har jeg litt av hvert å boltre meg i. Mange takk for anbefalinger!

Ett forslag til: Som en klovn ser det av Heinrich Böll. Han fikk Nobelprisen i 1972. Tittelen sier mye, her finner du humor godt blandet med visdom og vidd.

Supert, takk! Man blir rent bortskjemt her, jo, med så mange spennende anbefalinger. :)

Denne klassikeren er hermed lagt til min ønskeliste. Tusen takk, gretemor!

Støtter helhjertet Lillevis anbefaling av bøkene til Erich Maria Remarque. Det er mange gode, tyske forfattere, blant andre:

Hans Fallada (1893–1947) som blant annet har skrevet Hva nå, lille mann og Alle dør alene. Han hadde flere opphold på institusjoner og i fengsler, og bøkene er samfunnskritiske.

Thomas Mann (1875–1955) med blant annet Trolldomsfjellet, Buddenbrooks, Doktor Faustus og Døden i Venedig.

To tyske, kvinnelige og betydelig yngre forfatterstemmer jeg også setter pris på er:

Juli Zeh (1974–). Flere av bøkene hennes finnes på norsk. Selv har jeg lest to av romanene hennes, Landsbyen og Empty Hearts (norsk tittel: Tomme hjerter).

Judith Hermann (1970–). Flere bøker på norsk av henne også. De jeg har lest er to novellesamlinger (el: fortellinger) Sommerhus, senere og Alice.

Jeg har lest lite tysk litteratur selv, men siden du ikke har fått noen respons, får du mine anbefalinger.

Den tyske forfatteren Siegfrid Lenz (1926–2014) har skrevet flere svært gode bøker. Min favoritt er Tysktime, som vi har diskutert i flere omganger her på Bokelskere.no. Jeg liker også godt Ett minutts stillhet, en helt annen type bok, stillferdig, kort og lettere. (Dermed ikke sagt at «Tysktime» er tung.)

En eldre og glitrende forfatter er Erich Maria Remarque (1898–1970). Hans Intet nytt fra vestfronten er en nesten uutholdelig rystende skildring fra frontlinjen under 1. verdenskrig.
I Tre kamerater møter vi igjen noen av mennene fra «Intet nytt fra vestfronten». Boken forteller om hvordan denne mellomkrigsgenerasjonen sliter – skrevet med presisjon, varme og humor. Også en av mine favoritter.
Disse to bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre. Jeg leste «Tre kamerater» (som jeg tilfeldig fant i en feriebolig) først.

Håper du finner noe du liker, Vannflaske – og håper på flere tips!

Siden vi fikk en liten avsporing innen tysk litteratur (noen burde ta seg bryet med å sette opp lesetipsene i en liste «Bokelskerenes tyske favoritter»), så må jeg servere dette lille sitatet fra boken om tysk litteratur:

«[...] Hva skal du fortelle dem om Luther med hodet fullt av vin?»
«Lyset og mørket, og hvilken utrolig stilist det var. Uten Luther ingen tysk. Ingen Goethe, ingen Mann, ingen Benn.»

Benn hadde jeg ikke hørt om, men Goethe og Mann er jo selveste klassikerne i tysk litteratur. Og ikke så vanskelig tilgjengelige.

Hvis jeg skulle legge til et tysk lesetips, så er Jenny Erpenbeck en samtidig forfatter som bør stå på listen.

Siden jeg føler meg litt "skyldig" i denne avsporingen, har jeg tatt din oppfordring og samler alle forslagene i en liste. Så mange gode forslag at det tar litt tid, men listen kommer!

Håper det blir mer fart i diskusjonene om "din" bok, Allesjele. Uansett - boken har avstedkommet en fin diskusjon om tysk litteratur. Takk for det!

Det blir en fin liste, Lillevi!

Det var synd. Jeg vet ikke i hvilken grad man må ha kulturell kapital for å lese den, men jeg opplever i alle fall at tilstedeværelse og sakte tempo er nødvendig. Vi følger hovedpersonen sine tankestrømmer, og det er endel tankesprang som krever fokus!