Bokelskere.no

Leseåret 2020 er snart over, og jeg sitter og "gjør opp status" over hva jeg har lest, og hva som har vært verd å lese.

Jeg vil spesielt trekke fram to norske forfattere som begge har kommet med veldig sterke bøker i år. Det er Tore Renbergs Tollak til Ingeborg og Helga Flatlands Et liv forbi.

Så leste jeg en litt eldre bok som jeg fikk varmt anbefalt i vår: Unntaket av Christian Jungersen. Den ble jeg så begeistret for at jeg startet på en liste med Litterære tjukkaser - det er gode bøker på minimum 450 sider (Unntaket har 670).

Har du noen bøker som du har lest i år som du vil framheve og anbefale videre?

Blant årets 70 bøker er det typisk nok en av de sist leste, oppvektsskildringen Born a Crime av Trevor Noah, som sitter sterkest igjen. Hans lune humor og grunnleggende optimisme får fram de mest absurde sidene ved apartheidsystemet i Sør-Afrika på 1990-tallet.

Sånn sett slekter Noah på andre satirikere på årets leseliste. Et absolutt høydepunkt var Gombrowicz' Ferdydurke som rett og slett er befriende morsom. Det samme kan sies om flere av bøkene til Arild Nyquist, som jeg leste fem av. Særlig de illustrerte bøkene likte jeg godt.

På den mer alvorlige siden kan jeg anbefale Patrick Melrose-serien til Edward St Aubyn. Jeg kom meg gjennom fire av fem bind, det ene mer hårreisende enn det andre. Det er en sjokkerende familiesaga fortalt med britisk vidd. Samtidig er det en fortelling om den britiske overklassens undergang - om jeg har forstått forfatteren riktig. (Serien finnes også på norsk).

Her var det mye spennende lesestoff! Patrick Melrose-serien har jeg ikke hørt om før, men den høres veldig lovende ut. Ser at biblioteket mitt har den, så den må jeg sjekke ut etter hvert.

Dette var en fin påminnelse til å minnes bøkene fra det siste året. Jeg måtte bla meg til starten av året før jeg fant bøkene som vil være med meg lenge. Jeg oppdaget da Margaret Skjelbred med Du skal elske lyset og Agnes Ravatn med Fugletribunalet. Begge er forfattere jeg gleder meg til å lese også i år.
Men én bok pekte seg ut som favoritt for meg, Hanya Yanagiharas Et lite liv. Det er bare noen dager siden Jude dukket opp i tankene mine. Boka har mange sider men føltes ikke som en tjukk bok.

Margaret Skjelbreds Du skal elske lyset har jeg ikke lest, men hennes Gulldronning, perledronning var nydelig skrevet og en sterk opplevelse - en av mine favorittbøker! Agnes Ravatn skriver også veldig godt, synes jeg. Skjønner godt at du anbefaler henne. Ved siden av romaner, har hun også flere essaysamlinger som jeg har hatt stor glede av å lese.

Et lite liv hadde jeg ikke hørt om tidligere, så jeg måtte sjekke litt. Fant bl.a. dette intervjuet i Aftenposten hvor Finn Skårderud intervjuer forfatteren. (Intervjuet er bak betalingsmur, så du får dessverre ikke til å lese hele uten abonnement.) Det høres ut som det er en veldig emosjonelt medrivende bok med god psykologisk innsikt. Men tror du dette er ei bok som det er best å lese i den lyse årstiden?

Jeg hadde ikke startet på Et lite liv nå. Det er de som må legge boka bort underveis for å puste litt. Så å lese den i den mørkeste årstida og i tillegg med all usikkerheten med koronaen, nei det kan jeg nok ikke anbefale. Men til våren, når fuglene synger igjen og trea blir grønne, da kan en kikke opp litt fra boka innimellom og puste litt.

Takk for en god tråd, Bjørg!
Det er flere bøker jeg kan tenke meg å nevne, men jeg har valgt fire stykker som på ulike måter har gjort inntrykk på meg.

Tvillingtrilogien av Agota Kristof.
En oppslukkende histore om to tvillingbrødre fortalt gjennom handling og tale. En fortellerstil som minner om drama, og hvor alle uvesentligheter er utelatt.

For en fornøyelse det var å lese Eg et før eg kjem av Kari Anne Bye. Velskreven diktsamling om kjærlighet og lengsel i en Tindertid, - med innsikt, humor og skråblikk på livet.

Oktoberbarn av Linda Bostrøm Knausgård. En personlig, mørk, direkte bok som gir innblikk i forfatterens psyke og hennes møte med det psykiatriske behandlingsapparatet.

Mary L. Trump sin bok Too Much and Never Enough - how my family created the world’s most dangerous man, her skriver hun om sin onkel som lever i sin egen konstruerte virkelighet. Det skremmende resultatet av dette ser vi dag.

Nok en anbefaling av tvillingtrilogien - jeg blir nok nødt til å lese den, skjønner jeg :-)

Jeg har egentlig hatt et mål om å ta med meg en diktsamling hjem hver gang jeg besøker biblioteket, både for å bli kjent med nye forfatterstemmer, og for å støtte opp om en sjanger som ikke har så mye utlån. Nå ble det ikke så mange besøk der i fjor, og når jeg har vært der har det vært bare inn og ut for å hente/levere - ikke mye vandring mellom hyllene. Det er lettere når man vet hva man leter etter. Neste gang skal jeg sjekke ut Eg et før eg kjem.

Den siste ukas hendelser i USA har vært skremmende, men ikke helt uventet. Donald må være et faglig interessant tilfelle å studere for en psykolog som M.T. Vi får nok mange bøker framover som også fra et samfunnsvitenskapelig synspunkt prøver å analysere hvordan dette kunne skje. Jeg så Thomas Seltzers programserie om USA i høst, og jeg synes den ga et innblikk i hvordan og hvorfor splittelsen i det amerikanske samfunnet er så sterk at det er grobunn for Trumpismen.

Du blir nok nødt til å lese tvillingtrilogien, ja. :)
Den første boken fenget meg mest, men de to neste er også gode - og oppfyller den første.
Kari Anne Bye sin diktsamling kan du også låne på BookBites, så slipper du å gå på biblioteket.
Serien til T.Seltzer ga, som du skriver, gir et godt innblikk i den negative utviklingen i USA.
M. Trump sin bok viser hva en dysfunksjonell oppdragelse i en ditto familie kan føre til, heldigvis hører det til sjeldenhetene at resultatet ender opp som president i USA.
Mittt amerikanske barnebarn tok til tårene da Trump ble valgt, ved siste presidentvalg plinget det inn et stort glis og tommelen opp på mobilen min fra henne. Skiftet er her, mens problemene står i kø.

Takk for at du ga meg et ekstra dytt sånn at jeg fikk lastet ned BookBites, Ava. Jeg har nå lest Eg et før eg kjem, og har plaget omgivelsene mine med høytlesning av høydepunkter. Sår, humoristisk og elegant - en sterk debutbok! Denne var midt i blinken akkurat nå.

Ja, problemene er nok ikke løst selv om Trump forsvinner ut av Det hvite hus, men vi får håpe det går i riktig retning framover.

For et års tid siden la jeg ut dette innlegget:

"Da vi lette etter hunden fant vi den ikke hverken ute eller inne. Da
vi lette etter lykken fant vi hunden under trappen."

Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med
diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg
kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med
den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En. En forfatter
jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?

Jeg fikk svar fra blant andre Ellen, som kunne fortelle at diktet er fra samlingen «Mellom høye trær», og anbefalte Annie Riis varmt. Se litt nede i denne tråden.

Jeg tror jeg trygt kan si at denne lille diktsamlingen kan du bare bestille på biblioteket (når du nå ikke kan rusle mellom hylleradene). Den gikk rett til hjertet på meg (jeg kjøpte den på antikvariat.net), og vil bli overrasket om ikke det samme skjer med deg 😊

Kjøpte "Too Much and Never Enough" i sommer,men har ikke fått lest den enda. Den er nå dagsaktuell så det er bare å hente den frem. (Har nå lagt boken i mitt bibliotek.)

Det ble noen bøker i år, ca 411- ikke mitt beste år. Men koronaen gjorde at det ble mye lesetid.
Min absolutt beste leseopplevelse ble nok: Gutten, muldvarpen, hesten og reven- en bok jeg leste med hjertet.
Ellers leste jeg om igjen Tolkiens Hobbiten og Ringenes Herre- herlig gjensyn.
Generelt synes jeg ikke det har vært veldig mange bøker jeg virkelig syntes var knallgilde.

Oi, 411 bøker var veldig mye, da må du være en rask leser! Jeg leser (og fordøyer) seint, så jeg havner nok sjelden på mer enn ei bok i uka.

Jeg så litt på omtalen av Gutten, muldvarpen, hesten og reven, og det ser ut som ei fin bok som jeg må sjekke om de har på biblioteket.

Hobbiten har jeg lest, men sjangeren fenget dessverre ikke meg. Mine to gutter er derimot svært begeistret og har lest både den og Ringenes herre. Og Ringenes herre-filmene har jeg sett sammen med dem. De var nok mer begeistret enn meg, også der :-)

Jeg leser nok raskt, og leser mye forskjellig.

Året 2020 har vært et litt comme ci comme ca leseår for meg. Ikke så mange bøker, og ikke så mange høydepunkter. To nydelige oppvekstromaner kan jeg likevel trekke frem og trygt anbefale. Den ene er Tove Ditlevsens Barndommens gate, den andre Erri De Lucas' Montedidio. En pike i København, en gutt i Napoli, begge av arbeiderklasse, begge litt på siden av samfunnet og med en særegen, veslevoksen evne til observasjon og refleksjon. Rørende. Jeg vet du er glad i korte bøker, Bjørg – dette er dreier seg om forfattere for formidler så mye med få ord; pubertetens brutalitet, seksualitet, varme, humor og alvor.

Ellers benytter jeg anledningen til å slå et slag for den norske forfatteren Øivind Hånes, i år spesielt Pirolene i Benidorm. Hånes skriver om ensomme og sosialt klønete menn, så velmenende og hjelpeløse at de vekker en omsorgstrang i meg! Og i den nevnte romanen ikke minst om kontrasten mellom det perverterte Benidorm og de vakre fuglene i det naturskjønne, øde landskapet bare en kort biltur unna turistmagneten. Dette kjenner jeg igjen fra Gran Canaria.

En siste anbefaling fra 2020 er Andreas Viestads En middag i Roma, Verdenshistorien i et måltid. Viestad kan sitt fag og fører en ypperlig penn. Bokens grunnide er at vår historie ikke er formet av generaler og «store» menn, men av hva vi spiser. Svært interessant og tankevekkende.

Et ikke så verst leseår likevel, altså!

En fin tråd, Bjørg. Noen av de anbefalte bøkene har jeg allerede på ønskelisten, andre er kommet til. Tusen takk og godt år!

Tove Ditlevsen er jeg veldig begeistret for! Jeg har lest både Barndommens gate, Barndom og ungdom og Gift. Det er ganske lenge siden jeg leste dem, og det er blant de få bøker jeg kan tenke meg å lese om igjen "når jeg får god tid".

De andre bøkene ser også ut som gode tips. Boka til Viestad høres ut som en fin bursdagsgave til en jeg kjenner :-)

Godt nytt år til deg også, Lillevi!

He, he, må bare tilføye at han som fikk Viestads bok i bursdagsgave av meg, ble svært fornøyd. Gratulerer! Glemte å si at boken i tillegg er morsom, mye humring underveis.

Det er én bok som troner over alle andre jeg leste i 2020: Max, Mischa og tetoffensiven, av Johan Harstad. Uten tvil en av de beste bøkene jeg har lest.

Jeg har sett at denne får mye god omtale, så hadde det ikke vært for omfanget, så hadde jeg nok allerede gitt meg i kast med den. Jeg er litt tilbakeholdende hvis jeg mistenker at bøker blir litt for ordrike i beskrivelsene, men hvis historien er godt nok skrevet, så kan det jo forsvares å skrive langt.

Jeg skjønner hva du mener, men ikke la deg skremme av lengden; denne er verdt det!

Jeg har lest 64 bøker i år - det er ganske mye til meg å være. Jeg pleier å ligge på rundt 1 bok i uka. Det gjenspeiler vel at det har vært mye hjemmetid, og mindre sosialt samvær.

Jeg har lest mye bra. Jeg ble veldig fascinert over Erika Fatlands Grensen. Du verden, for en omfattende og spennende reise!
Jeg vil også anbefale Min mørke Vanessa. Veldig bra om disse skjeve relasjonene, og aktuell i forhold til alle me-too-sakene.
Nå i jula har jeg kost meg veldig med Karin Fossums siste: Og bakom synger døden. En av hennes absolutt beste, synes jeg.

Ønsker dere et godt nytt leseår :-)

Godt nytt leseår til deg også! 64 bøker er ganske mye, synes jeg. Det er sjelden jeg kommer opp i så mange. Jeg pleier også å ligge rundt en bok i uka, men i år har det på tross av mye hjemmetid blitt bare 38. Konsentrasjonen og leselysten har ikke vært på topp, og TV-serier tar også litt mer tid enn før.

Jeg har også lest Min mørke Vanessa i år, og likte den. Nå holder jeg på med Grensen av Erika Flatland, og den lover bra. Jeg har lest om sjøreisen nord for Russland, og er nå i gang med besøket i Nord-Korea. Hun har interessante observasjoner og kommentarer, så historien flyter godt. Siden boka er ganske tykk, håper jeg at jeg rekker å komme igjennom den før biblioteksperioden utløper. Jeg har allerede forlenget en gang, så jeg krysser fingrene for at ingen står på venteliste hvis jeg må forlenge på nytt :-)

Det er alltid fint å gjøre opp status etter et år. Jeg har lest relativt variert innenfor genren roman i år, både nytt og gammelt og fra ulike verdensdeler. Jeg har lest de to norske romanene du trekker frem, og jeg er iallfall enig i at Tore Renbergs Tollak til Ingeborg er veldig sterk.

Men om jeg skal trekke frem andre bøker så er Tvilling-trioligen til Agota Kristof et høydepunkt, spesielt den første boken Tvillingenes dagbok synes jeg var helt fantastisk. Jeg vil også trekke frem Anna Burns Melkemannen, som er en gripende fortelling fra Irland under «the troubles».

Og i nå nyttårshelgen leste jeg den rareste lille saken fra Chile: Delprøve i språklige ferdigheter av Alejandro Zambra som er helt fantastisk.

Tvilling-trilogien har jeg hørt mye bra om, så den må jeg nok prøve meg på etter hvert. Delprøve i språklige ferdigheter høres ut som noe helt spesielt, så det kan kanskje være en fin avveksling til mer tradisjonelle bøker?

Den ligner ikke noe annet jeg har lest, men rommer en skattekiste av betraktninger. Den kan leses stykkevis eller som et hele. Den kan være et lite avbrudd...