Nybyggarkona Kristina får spesielt mykje merksemd i denne boka. Dagleg blodslit med hus- og gardsstell samt ein haug med barnefødslar på toppen er ikkje akkurat nokon ungdomseleksir, og det røyner på. Helsa er ikkje lenger som den var, og ho grip seg sjølv i å ynskje at det ikkje må kome fleire ungar. Dette utløyser ei lita religiøs krise hjå henne, for er det ikkje Gud som skal bestemme korvidt det skal kome fleire eller ikkje? Ho finn til slutt ut av det med Gud, men det er ikkje lett for ein ureligiøs lesar av i dag å setje seg inn i Kristina sitt tankesett.
Det skjer andre ting også. Minnesota blir innlemma i sambandsstatane, og nybyggarane får høve til å stemme på kven dei vil ha til president. Dette tykkjer Karl Oskar er gjevt. Noko seinare brygger det opp til borgarkrig, presidenten ber om at friviljuge melder seg til krigsteneste. Karl Oskar vil gjerne yte noko attende til det nye heimlandet sitt, medan Kristina meiner han helst bør halde seg heime. Så får vi sjå kven som får viljen sin.
Dette er nest siste bindet i serien om utvandrarane frå Sverige. Ei levande og engasjerende forteljing, ein må berre rose arbeidet Moberg har gjort ved å formidle livshistoria til desse menneska.
Viser 9 svar.
Og vil du ha mer emigranthistorie, kan du jo fortsette med en norsk variant: Ole Edvart Rølvaag. Ikke helt ulik Mobergs verk.
Og vil du ha mer emigranthistorie, kan du jo fortsette med (---)
OG: med Johan Bojer. Jeg må bare komme trekkende med Johan Bojer når sjansen byr seg! Han har skrevet utvandringsromanen "Vor egen stamme" - og den er knallbra! Slik som det pleier å være med Johan Bojer.... ;)
(Jeg liker Amerika-trilogien til Toril Brekke også, jeg da (Drømmen om Amerika + Gullrush + Det lovede land) - selv om den ikke når helt opp til Bojers nivå.)
Aj-aj - her hagler det med amerikafarere. Jeg måtte sjekke bokhylla, og det sto minsanten Vår egen stamme, hvilket betyr at jeg må ha lest den en gang i tida. Beskjemmet må jeg tilstå at den ikke har satt dype spor, så nå skal den leses omatt!
Toril Brekkes bøker har jeg også lest - ikke dårlige, men heller ikke i samme klasse som Moberg og Rølvaag.
Og plutselig falt tankene mine på Charles Dickens' Martin Chuzzlewit, der helten og hans eiegode venn drar til Amerika for å gjøre seg fete. Slit og fattigdom og frustrasjoner, pluss en del riktig fornøyelige kulturkollisjoner!
Jeg selv har både Ole Rølvaag i flere utgaver og tre bind av Hauges Cleng Peerson-romaner stående i hyllen - men dessverre vet jeg helt bestemt at jeg ikke har lest noen av dem ennå. Sukk...
Mine tanker når du begynte å snakke om fornøyelige kulturkollisjoner falt på Mark Twain og A Connecticut Yankee in King Arthur's Court - og på at det alldeles for ille at jeg ikke har lest den heller!!! Ennå, altså.
ETA: og mens jeg nå likevel er så godt i gang med å spore av tråden her (unnskyld, Jostein!), så fikk jeg sikret meg Mark Twains Tom Sawyer Abroad på et antikvariat i forgårs! Jeg ante ikke at den boken eksisterte, en gang - men den er nå en sterk kandidat til å bli årets romjulslektyre numero uno. :D
ETA2: Jeg kom på at jeg faktisk laget en liste over bøker som forteller om nordmenns utvandring til Amerika. Jeg fikk flere tips fra andre bokelskere da listen var fersk, og nå har jeg oppdatert den ørlite. Her er listen: Drømmen om Amerika.
Herremindag - på lista di har du forsyne meg ei bok av Rune Angell-Jacobsen, nylig etterlyst Kongsvinger-krim-forfatter. Jeg må medgi at jeg heller aldri hadde hørt om han før, men av og til er det ganske enkelt å treffe blink hos Google.
Ja, vet du hva - dét forbløffet meg også, da jeg oppdaget det i går kveld! For da hadde jeg selv nettopp proklamert i tråden du refererer til, at ham hadde jeg aldri hørt om! Så feil kan man ta, gitt. Himler med øynene.
ETA: men det var altså en annen bokelskers fortjeneste at Angell-Jakobsen havnet på listen den gang i 2010 – jeg fikk tips i tråden under listen. :)
"We move in small circles", sang Rainmakers ein gang på 80-talet. Det var nok ikkje akkurat dette dei tenkte på, men det virkar som at den norske bokverda er såpass avgrensa at ein ikkje treng å take store svingen ut i det ukjende før ein støyter på noko kjent igjen.
Oi, takk for tips. Desse var eg ikkje klar over.
Eg må nok ta det litt på sikt, eg tenkte å flise igjennom Hoem sine bøker om amerikaslekta i 2017, og i tillegg så har eg band 1 av Alfred Hauge sin serie om Cleng Peerson ståande, og eg gjeng i tankar om å skaffe meg dei øvrige i serien. Er eg ikkje lei av temaet etter dette, så må eg nok sjå nærmare på Rølvaag.
Vel vel, på ein tur innom barndomsheimen så kom eg mellom anna over ein serie med 4 bøker av Rølvaag, som berre måtte bli med i bilen med meg. Så får vi sjå når det blir tid til å lese dei.