Ser at Herbjørg Wassmo så vidt er nevnt lenger ned. Jeg kan anbefale triologien om Tora (Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet og Hudløs himmel). De tre romanene forteller historien om ungpiken Tora, som vokser opp i et lite øysamfunn nordpå. Det er en gripende beretning om den ensomme «tyskerungen». Bøkene er fortalt i et poetisk språk med humor og bevegende alvor, og gir et nyansert og vakkert bilde av Tora. Herbjørg Wassmo fikk Nordisk Råds litteraturpris for siste bind i trilogien, Hudløs himmel, i 1987.
Wassmo har også skrevet boken Hundre år. Dette er historien om tre generasjoner kvinner, om hverdag, slit og drømmer i et stort nordnorsk landskap. Jeg leste denne boka for noen år tilbake. Kan ikke si at det var en favoritt mens jeg leste den, den var nok bare sånn midt på treet. Men i ettertid tok jeg meg i å tenke på disse menneskene, og skulle så gjerne ønske at jeg kunne lese mer om livene deres.
Viser 4 svar.
Tusen takk for gode tips, Lene! Jeg leste trilogien om Tora da bøkene kom ut og likte dem godt. Absolutt verdt å lese igjen (men nå ser jeg at bind 1 mangler i hyllen...)
Ellers har jeg ikke lest mer av Wassmo (tror det henger sammen med at jeg har en tendens til å skygge unna de mest "synlige" forfatterne, dumt av meg :-))
Noterer meg også Hundre år.
Ser at det forrige innlegget mitt nok ble temmelig malplasert. Oppdaget nå at dette er en lang samtale om litteratur som passer til reiser i Nord-Norge. Jeg kom bare inn mitt i og så at det ble snakket om Herbjørg Wassmos bøker. Men den unge jenta Dorthe i "Et glass melk takk" kommer ikke lenger nord enn til Trondhjem (tror jeg det er), der hun stort sett blir holdt innelåst i en leilighet, så den hører jo til en annen sjanger. Beklager!
Ingen grunn til å beklage! Bare hyggelig og fint med boktips.
For øvrig er vi stadig på viddene på dette nettstedet :-) :-)
Den boken av Wassmo jeg likte best av de jeg har lest er uten tvil "Et glass melk takk". Den handler om en ung jente fra Baltikum (husker ikke hvilket land) som havner i traficking, først i Sverige og så i Norge. Den er skrevet med en utrolig innlevelse i det uutholdelige marerittet som livet hennes plutselig er blitt til. Helt grusom, fortalt på en meget troverdig men dempet måte. Bortsett fra slutten, som kanskje ble litt melodramatisk.