Bokelskere.no

Jada, dette verket var dystert, men ikke SÅ dystert som jeg fryktet på forhånd. Det forhold at jeg "leste" disse bøkene med Nils Ole Oftebro som oppleser, bidro nok også til mitt inntrykk. Oftebro leste så fantastisk - full av ironisk og syrlig sarkasme, fandenivoldskhet etc. Og jeg-personen var nok aldri så lite ond selv også ...

Jeg synes ikke tiden har gått fra disse bøkene. Mer enn i noen annen tid er verden så full av onskap at flere burde lese bøkene!

Kanskje jeg gikk i den fella å se på jeg-personen som litt for mye som Bjørneboe selv. Hvis jeg betrakter jeg-personen med litt mer analyse briller, så kanskje det gir meg mer?

Ift. aktualiteten av disse bøkene, jeg tror jeg betrakter dem som "raddis-litteratur", og kanskje blir litt i overmåte skeptisk av den grunn. Nå skal jeg gi meg i kast med Kruttårnet, etter et lite dypdykk i Philip Roth, så skal vi se om den gir meg noe mer, og om jeg gir meg i kast med Stillheten etter det.

Jeg synes du har helt rett i at dette er raddis-litteratur. Det er vel egentlig alle bøkene til Bjørneboe? Han var jo i mot alt som kunne forveksles med det bestående.

Jeg er ingen stor Bjørneboe-kjenner, så jeg ønsker ikke å gi meg ut som en som liksom har forstått alt. Men jeg har mange meninger om ham likevel. ;-)

Det jeg har lest av Philip Roth har vært fantastisk! Og enda er det mer jeg ønsker å lese av ham.