Bokelskere.no

Er det mange av bokelskarane som har "litterære ferieplanar", om ein kan nytte eit slikt uttrykk, for sommarferien? Vitje spesielle bokhandlar eller bibliotek? Vere med på litteraturfestivalar eller liknande? Oppsøke stadar de har lest om? Eller omvendt, lese bøker som stadar de skal reise til?

Sjølv har eg ingen ambisiøse planar i så måte. Men eg har som mål å lese litt brasiliansk litteratur på originalspråket, og no begynner det å bli slunkent med uleste brasilianske bøker i bokhylla. Derfor reiser eg like godt til Brasil om nokre dagar for å etterfylle. Og sidan det også er fotball-VM i landet så kan det jo hende at eg finn på å sjå litt på det også, i det minste på TV. Når eg tenker meg om så har eg jo halve familien der også, best å passe på å stikke innom og helse på.

Du prioriterer som en bokelsker, må jeg si. I fjor leste jeg "Turen med Charley" og lovte meg selv og hunden at vi skulle ta en tilsvarende tur oppover kysten, forbi Brønnøysund og lenger nord. Vel, hunden ble ikke med og vi mennesker kom ikke lenger enn til Namskogan, men vi skal gjøre et nytt forsøk. Da blir det bare hunden og meg.

Litt sent ute her, men jeg leste "Øya" av Victoria Hislop og besøkte Spinalonga like etterpå :)
Så får jeg se om det blir tv-serien i høst/vinter ;)

Og her er årets bokfangst i Brasil:

José de Alencar: Iracema (Roman, 1865)
José de Alencar: Til (Roman, 1871)
Machado de Assis: Quincas Borba (Roman, 1891)
Moreno Brandão: Vade-mecuum do turista em Alagoas, (Reisehandbok, 1937)
Jorge Amado: A morte e a morte de Quincas Berro d'Água (Roman, 1959)
Roberto Schwarz: A lata de lixo da história (Teaterstykke, 1977)
Francisco Azevedo: O arroz de Palma (Roman, 2008)
Denise Paraná: A história de Lula - o filho do Brasil (Biografi, 2009)
Fernando Fiúza: Outdó (Dikt, 2012)
Luis Fernando Veríssimo: Diálogos Impossíveis (Noveller, 2012)
Fred Navarro: Dicionário do Nordeste (Ordbok, 2013)
Sérgio Rodriguez: O drible (Roman, 2013)
Pedro Gabriel: Eu me chamo Antônio (Dikt, 2013)
Paulo Coelho: Adultério (Roman, 2014)

Fin blanding av gamalt og nytt, og litt ulike sjangerar. Seier meg nøgd med fangsten.

Eg kan kanskje smette inn her med ei litterær ferieoppleving?
Iallfall - lenger nede her skriv eg at eg skulle til bokbyen i Fjærland. Har no den visitten bak meg, og det var svært så hyggelig.(Anbefalar sterkt eit besøk- spesielt på ein strålande, flott sommardag!)

Tusenvis av bøker freista...men, eg greidde å levere frå meg posen min med over 20 bøker, og tok berre ein kuriositet som låg i ei kasse utanfor eit av utsala - ei tynn, gammal bok frå 1948: "Klasse roms gymna stikk.
Bake på boka står det: "kan brukes av lærerinner uten spesialutdannelse.
Innhaldet er fornøyelig lesing - sjølv om eg ikkje er gymlærar:

Hilse
Lær barna å hilse pent. Pikene fører den ene foten tilbake og neier, guttene slår helene sammen og bukker.

eller:

Tåstående små hopp på stedet et visst antall ganger.
Tilsi: Stå på tå! Alle baller spretter 10 ganger - nå! Barna kan telle sjøl. Arbeid på at de hopper så lett som mulig, kroppen loddrett, armene løse. Rekkene kan kappes om å hoppe lettest.

:-D

Jeg misunner deg, Hilda! Nei, det er ikke sant - for jeg unner deg virkelig opplevelsen (vi mangler et dekkende ord her). Var selv i Fjærland for noen år siden, men på grunn av en litt stram reiseplan rakk jeg kun å levere fra meg mine egne bæreposer. Når jeg nå ser jeg for meg alle meterne, hyllene og stablene med bøker, innendørs og utendørs, og lengter jeg tilbake! Vakkert var det der også. Lurer på når det kan skje, og med hvem…

Utrolig artig å finne sånne kuriositeter som den du fant :-)

Godt gjort å tøyle freistingane, eg kan tenke meg at det var krevande.

Sørlandsferie i skjærgården. Dra igang sjekta. Tøffe seint utover fjorden med Alkejegeren til Gabriel Scott i bagasjen. Og så ...

en lav dønning som løftet båten og rullet videre inn gjennom
skumringen, mens det sukket så sakte i skjærene.

Det er nok lettere å høre disse sukkene når man ror, med det er ikke mange robåter å se lenger.

-og litt etter lå båten for dregg med fanglinen rundt en stein i stranden og løftet seg sakte på draget fra sjøen, som døde i tangen med et svakt sus.

Det er spennende å være i Tyskland nå - for å bruke et litt upasende uttrykk: Deutschland siegt an allen Fronten. Fra spøk til spørsmålet ditt: jeg skal forsøke å lese litt tysk litteratur i sommer: Stefan Zweig og Thomas Mann, men vi får se hvor mye jeg rekker. For øvrig er det mange bokhandler her i Freiburg, og tanken er å besøke flest mulige, kanskje også i andre byer. Jeg postet en tråd om en spesiell bokhandel i Freiburg. Her er et utdrag:

"Jeg er på ferie i Freiburg, Tyskland, og her finner du en bokhandel på hvert gatehjørne. Men den mest spesielle og interessante er Buchhandlung zum Wetzstein. Der finner du alt av klassisk litteratur, og i mange ulike utgaver, bøker innen filosofi, historie og musikk. Der er også endel utvalgt samtidslitteratur (jeg fant blant annet Knausgård). Men det særegne er nok utvalget i klassisk litteratur; du finner alt. Nesten alle bøkene er på tysk, noe som jo kan være en hindring. Men butikken er uansett verdt et besøk dersom man er i byen; butikken er vakker, full av kunst, porttretter, signerte bind mv." link til butikken

Fortsatt god (bok- og fotball)sommer!

Nå setter jeg kursen mot fantastiske Helgelandskysten.

Dette flotte øyriket har jeg lenge drømt om å besøke. Siden jeg har familie i Finnmark så flyr jeg enten over eller kjører forbi med Hurtigruta.
Når jeg nå begynner å lese Roy Jacobsen sin bok De usynlige så håper jeg skildringer av folk og natur gir meg en følese av å ha vært tilstede der.

Du har noe å glede deg til, Hedvig! Både naturen og boken - ubeskrivelig flott.

Er straks ferdig med boken og den har vært helt fantastisk.

Flott kombinasjon av bok/reisemål. Eg tykte Jacobsen sin bok var framifrå når det gjaldt å formidle levesett og tradisjonar frå Helgelandskysten, og tipper du vil få stort utbytte av den.

Jeg tenkte på deg Jostein som fremdeles(?) er på ferie i Brazil da sammenbruddet mot Die Manschaft skjedde, og på hva slags litteratur som passer i situasjonen?
På iBok.no fant jeg at er den mest populære boka for tida er Psykologi i organisasjon og ledelse av Geir og Astrid Kaufmann.
Om det er den som best forklarer det som skjedde med Scolari, David Luiz & co veit jeg ikke, men jeg har faktisk lest den fra perm til perm for noen år siden og kan uansett anbefale boka.

Jeg holder for øvrig på med Kjetil Rekdal Mitt liv som I. Overraskende god. Passer godt til VM.

Eg må med skam å melde innrømme at det ikkje var boktitlar, men filmtitlar som passerte i revy under denne vanvittige kampen. Eksempelvis "Der Untergang" og "Night of the living dead". Brasil såg jo ut som ein gjeng zombier midtvegs i første omgang.

Forøvrig var det ein surrealistisk oppleving å vere til stades i det landet glir inn i sjokktilstand. Reaksjonene spenner frå gråt, fortviling og skam til hånlatter og sinne. Engasjementet er uansett til stades. Men, overraskande for enkelte kanskje, det finnest også her ein del menneske som ikkje bryr seg døyten om fotball.

Eg merkar meg forøvrig kommentaren om "Mitt liv som I". Spørs om eg må få tak i denne ein gang det passar slik (dvs salg).

Jeg skal gå i Barcelonas gater med Carlos Ruiz Zafon`s bøker i bakhodet :) Gleder meg :)

Det ser ut for at det er eit betre alternativ å rusle rundt i gatene enn å ta ein tur på stranda. Betre å bli oppslukt av ei bok enn av ein hai.

Jeg leste Øya på Kreta i juni. Aldeles strålende. Tenkte litt på en båttur for å besøke Spinalonga, men lot det være av to grunner (1: jeg blir forferdelig sjøsyk, men enda viktigere; 2: sannsynligvis er bildene i hodet mitt bedre enn virkeligheten, særlig siden landsbyen Plaka har blitt veldig preget av all turismen til Spinalonga de siste årene).

Uansett.
For øyeblikket leser jeg Villmarksboka og Kart, kompass og GPS, så der har dere siste del av sommeren for min del.

Høyrest bra ut. Sjølv så les eg ein roman som har brasiliansk fotball som bakteppe. I Brasil. Blir ferdig i kveld, same kvelden som Brasil sitt fotballag let seg valse over på spektakulært vis av Tyskland. Håper i det minste at boka får ein bedre slutt.

Så er det avgjort. Vi reiser til bokbyen i Fjærland....dei reklamerer med fire kilometer med bøker. Med i bagasjen har eg ei veske full av bøker som må forlate heimen (plassmangel), og eg har lova på tru og ære at eg ikkje skal ha med fleire heim enn dei som fer!
Spennande!
Og i bilen skal vi lytte til Om skjønnhet av Zadie Smith.... kan kanskje passe bra det i vakker Vestlandsnatur?

I det siste har jeg kost meg med Selma Lagerlöfs Mårbacka-trilogi, og selv om jeg har vært på Mårbacka en liten tur før, har dette forsterket ønsket mitt om å komme dit igjen! Handlingen i "Gösta Berlings saga" er jo lagt til dette området, men nå som jeg også har lest om Mårbacka og familien Lagerlöf tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, har jeg en mye større forståelse av livet og utviklingen der.
Det siste året har jeg også lest Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen med stor glede, så på hjemvei fra Mårbacka drar jeg gjennom Finnskogen, - to fluer i ett smekk!
Og faktisk er det snakk om en tredje flue, - på vei bort skal jeg prøve å finne ut hvor min nokså ukjente oldefar vokste opp i Vingerområdet :-)

En praktfull helg i trolske Finnskogen har trigget mitt ønske om å lese mer (strengt tatt har jeg ikke lest noe…) fra disse traktene. Jeg gjestet venner med røtter på Finnskogen, som alle på ulikt vis er involvert i «Spillet om innvandrerne» (tekst Merete Wiger, regi Siv Skjønberg, musikk Per Christian Revholt) - et spel som ga ytterligere inspirasjon.

Så det store spørsmålet er - hvor skal jeg begynne? «Brit Karin Larsen’s trilogi?» spurte jeg det ene venneparet. «Nei, hvorfor det. Gå for det opprinnelige og mest genuine – Åsta Holths romaner», lød svaret.

«Brit Karin Larsen er lettere, mer tilgjengelig, begynn med henne», var rådet fra det andre.

Nå spør jeg deg, Ellen og dere andre, etter en velbegrunnet anbefaling – Larsen eller Holth som førstevalg for meg som liker historiske romaner generelt og nå er fascinert av Finnskogens historie spesielt?

PS. Jeg begynte en gang på Fars hus av Adelheid Seyfarth (Solør, lenger syd), den falt absolutt ikke i smak.

Å, det hørtes ut som en fantastisk opplevelse, - heldiggris!

Når det gjelder valget mellom Holth eller Larsen, så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg, fordi jeg ikke har lest Holth, - men jeg har hørt at bøkene hennes skal være gode. Men jeg har lest alle fem(!) bøkene til Larsen og synes de er utrolig bra! Hun har et eget, poetisk språk med en del tankevekkende filosofiske betraktninger som hever selve historien, - eller historiene, det er jo så mange mennesker involvert (og skal du lese dem, anbefaler jeg deg å lage en liten fortegnelse over hvem som er hvem!). Og Larsen skildrer alle disse menneskeskjebnene med en så stor kjærlighet at man blir rent varm om hjertet. Jeg tror hun har tilstrekkelig kunnskap om forholdene på Finnskogen til at historiene og detaljene er troverdige, men Åsta Holth var jo i hvert fall én generasjon eldre og har vel kanskje kjent det gamle livet på Finnskogen bedre, - men dette er ren gjetning.

Lykke til, hva du nå enn velger!

Jeg har lest de tre første av Larsen med stor glede og har de to siste stående på vent i hylla. Det er nok på tide å ta dem fram igjen, skjønner jeg. Åsta Holth har jeg aldri lest før, men her fikk jeg altså inspirasjon til å gå inn i et nytt og ukjent forfatterskap. Trilogien hennes er bestilt! Kanskje jeg burde lese den før jeg går løs på de siste delene av Mostamägg-historien?

Tusen takk både til deg og annelingua! De fine beskrivelsene av Larsens bøker gir absolutt leselyst. Jeg ser at hun har en ganske stor produksjon. De fem bøkene du snakker om, Ellen er en serie (?) om Finnskogen og folket der - og da lønner det seg vel å begynne med den første?

Vil være på utkikk etter disse bøkene (også tatertrilogien)! Som annelingua sier, det kan neppe bli feil :-)

De fem bøkene fra Finnskogen er definitivt kommet i en rekkefølge, men jeg husker dessverre ikke hvilken ;-) De første (i hvert fall) er utgitt i pocket og lett tilgjengelige, - og som sagt: hvis det er grunn til å tro at du ikke får lest alle i umiddelbar sammenheng, så noter deg litt om hvem som er hvem av personene;-) God sommer!

Takk igjen - også for tipset om å notere litt om personene underveis.
Rekkefølgen må jeg vel klare å finne ut av :-)
Riktig god sommer til deg også!

Jeg har ennå ikke kommet over noen av Åsta Holths bøker, men jeg har veldig stor sans for Britt Karin Larsen; på det grunnlaget vil jeg si at du i alle fall ikke trår veldig feil om du leser Finnskog-bøkene hennes. Hun skriver stemnings- og innsiktsfullt, og gjør meget grundig research til bøkene sine. (Tater-trilogien hennes er helt fantastisk, forresten - så jeg oppfordrer deg til å ha de bøkene i bakhodet om du finner ut at Finnskog-bøkene er noe for deg.)

Tilfeldighetene har talt! Jeg fant faktisk, rent tilfeldig, alle tre bindene i Britt Karin Larsens tater-triologi på et bruktmarked her på ø'en. Betalte en slikk og ingenting for dem (samt flere andre interessante titler). Valgte, etter din anbefaling anneligua, å begynne med disse fremfor å kjøpe Finnskog-bøkene. Er så vidt i gang med bind 1 - absolutt lovende. Tusen takk!

Det er nettopp slike hendelser som gjør meg så glad i bokelskere.no!

Støtter annelinguas anbefaling av Thor Gotaas, jeg kjente bare hans bok På loffen. Ta med Gunvald Opstads glimrende Utav reisendes folk. Og når vi er inne på dette sporet synes jeg Deilig er jorden av Stein Østbø om Elias Akselsen er fin, men da gjerne med Elias musikk i tillegg. Noe av det sterkeste som finnes! Oj, oj.

Tusen takk for tips både til deg, Odin og annelingua!
Nå var tanken min i utgangspunktet å lese litteratur fra Finnskogen, taterne/de reisende dukket opp og huket fast i meg ved en tilfeldighet. Noterer meg likevel tipsene fra dere.

Thor Gotaas er jeg litt skeptisk til. Begynte for en tid siden på hans Ørkenen Sur, en interessant bok som jeg faktisk ga opp på grunn av et kronglete og uferdig språk. Kanskje er det feil å utelukke han på grunn av denne ene boken.

Ørkenen Sur har jeg foreløpig bare på ønskelisten, men i Taterne var det god flyt i språket, så vidt jeg kan erindre. Og jeg er ganske nådeløs når det gjelder kronglete språk.... (Gotaas' På loffen har jeg liggende, men har ikke rukket å lese den ennå. Jeg fester lit til Odins anbefaling - den sammenfaller med rosende omtale jeg har innhentet fra annet hold.;))

En gang så vi et stykke på NRK som het "Taterne" med Paul Ottar Haga i hovedrollen? Det gjorde inntrykk.Kan disse ha noe med hverandre å gjøre? Apropos tatere; jeg vet at sigøynere er en annen gruppe reisende,men i dag kjøpte vi ihvertfall gatemagasinet "Folk er folk" og den unge selgeren ble så glad at min datter fikk en klem for kjøpet. Han hadde fire hundre kroner i lommeboka, og det var langt på dag, så hvor store penger er det i dette? I alle fall, så skal jeg lese denne boka.

Så interessant denne tråden utvikler seg!

Når det gjelder taterfolkets opphav, oppfatter jeg at det hersker en del uklarheter/uenigheter på dette området. Har sjekket med Store norske leksikon og Wikipedia. Her finner jeg at tatere er en gren av sigøynerfolket/romani/rom, opprinnelig utvandret fra India. Tater blir brukt om den grenen som ferdes i de nordiske landene.

I en underartikkel til Store norske hevdes det tvert i mot at tater og sigøyner/romani/rom er to vidt forskjellige folkegrupper med ulikt etnisk opphav. Artikkelforfatteren skriver at tater kommer fra tartar – er etterkommere etter Djengis Khan og kommer fra slettelandet i Mongolia og syd i Russland.

I Britt Karin Larsens De som ser etter tegn lanserer taterfolkene selv begge disse teoriene. En av personene sier at «vi kommer fra de store slettene syd i Russland» (fritt etter hukommelsen), en annen at «vi kommer fra det landet der det er så varmt at ilden ikke behøves» - og det er neppe de mongolske slettene! Strengt tatt behøver det ikke være noen motsetning i dette – veien fra India kan ha gått gjennom Russland. I ordlisten bak i boken kommer det fram at svært mange av ordene i språket deres, har indisk opprinnelse.
Vet noen av dere noe mer om dette?

Britt Karin Larsen anbefaler jeg på det varmeste. Har skrevet litt om hvorfor under debatten om boken, De som ser etter tegn.

I Taterdronningen legg hovudpersonen Marie fram følgende muntlege overlevering av historia:

"Helt fram til slutten av det åttende århundre bodde taterne i en av de indiske provinser, fortalte far min.
Da rykket et vilt krigerfolk inn i det området hvor folket vårt bodde, og dermed ble taterne jaget på flukt. I den første tida holdt de seg i India, og folk som har studert slikt, påstår at språket vårt, romani, er svært likt et språk som kalles sanskrit i India. Etter noen år måtte taterne forlate landet sitt og dra ut i verden. Den ene halvparten reiste gjennom Lille-Asia, Egypten, Nord-Afrika og videre til Spaniens og Frankrigs skjønne lande, fortalte far, den andre halvparten flyktet gjennom Russland til Ungarn og videre til andre land i Europa. Nå er det seks-syv hundre år siden dette hendte.
Romanisæler kalte de seg, og de gamle taterne fortalte at de var pilgrimer som var blitt hjemløse. De var dømt til å vandre omkring i verden i årevis for å sone en svær synd som forfedrene deres hadde gjort seg skyldige i.
De fikk leidebrev fra selveste keiser Sigismund, og dermed kunne de reise fritt omkring. Alle tok vennlig imot romanisælene. Men så ble velviljen plutselig vendt til motvilje, Stor-Johan visste ikke hvorfor, og romanisælene ble et fredløst folk som ingen ville vite av. De var stadig på flukt, fra bygd til bygd, fra land til land."

Marie skil også tydeleg mellom sitt eige folk, taterane, og sigøynerar. På side 34:

"Vi ville ikke blande oss med sigøynerne, vi ville holde blodet rent."

Tusen takk for interessant svar. Dette synes jeg harmonerer godt med det som kommer frem i Britt Karin Larsen bok. Har fått økt innsikt i taterfolkets historie både gjennom den og innspill fra dere. Interessant og tankevekkende - og aktuelt, dessverre.

Dette temaet er så utrolig spennende, spørsmålet om "hvem er du?" snudd om til "hva er din historie?". Det er et bedre spørsmål, spør du meg. Britt Karin Larsen har jeg vært borti tidligere, hun skrev godt om ensomhet og alkoholbruk (?) i en bok. Nå blir det mye av henne en stund. Det blir Tater-Milla og Stor-Johan og Dagfinn Grønoset og mer sosiologi/historie, og sikkert en tur til Finnskogen etter hvert på meg også. Når det gjelder spørsmålet om hvem som er hvem, og hvorfra de kommer, så er det, som du sier, noe uklart hvorfra taterne kommer, men alt du har funnet i leksikon kan være sant. Samtidig. Foreldrene mine husket godt taterne som kom rundt og tilbød tjenester, men såvidt jeg skjønte hadde de ikke erfaringer med sigøynere, eller så skilte de ikke mellom dem. Kanskje det ikke er så nøye, jeg skilte mellom dem av ren høflighet, for min egen del betyr det lite. Min erfaring med tatere og-eller sigøynere er hovedsaklig gjennom musikk, Django Reinhardt også videre. Elias Akselsen.

Tusen takk for svaret, Karen! Din formulering "hva er din historie" fikk meg til å tenke på et sitat av Gabriel Garcia Maques (fikk dette nylig oppklart av en annen bokelsker):

«Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det.»

Romanifolket er en egen folkegruppe som har levd i Norge gjennom
århundrer. På Sørlandet ble dette folket kalt "fant" og på Vestlandet
"splint". På Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge var det vanligvis
"tater" som ble brukt. I lover og offentlige dokumenter ble
"omstreifere" benyttet. Selv kaller folkegruppen seg reisende,
vandriar eller romanifolket. Språket kalles romani. Romanifolkets
opprinnelse har vært omdiskutert. Samfunnsforskeren Eilert Sundt
(1817-1875) mente at "fantefolket" opprinnelig bestod av to stammer:
"Storvandringene" og "småvandringene". Det norske "fantefolket" skulle
være oppstått som en blanding av asiater, fremmede europeere og norske
omstreifende personer. Senere forskere knytter Romanifolket til en
utvandring fra Norvest-India for ca. 1000 år siden. Språklige likheter
underbygger dette. Romanifolket finnes i de fleste europeiske land. I
Norge har folkegruppen holdt til i ca. 500 år.

Fra Stein Østbøs Deilig er jorden side 13. Han har hentet dette fra fra Glomdalsmuseets nettsider.

Usikker - høyst usikker - på det NRK-stykkets forbindelse med noen av de nevnte bøkene; rett og slett fordi stykket må ha gått meg hus forbi! Men Gotaas' bok er i alle fall en sakprosabok, en historisk gjennomgang. Så jeg tviler på om Paul Ottar Haga kan ha opptrådt i noen dramatisering av den.... Litt malapropos så har jeg satt meg et langsiktig mål om å se de gamle, norske spillefilmene "Fante-Anne" og "Fant" (den siste er den med Alfred Maurstad; den første var så vidt jeg husker den første spillefilmen med "tater-elementer"). Målet satte jeg meg da jeg leste Gotaas - det gjenstår ennå å komme over disse filmene (men jeg har ikke vært veldig aktivt på leting):

Siste digresjon i denne tekstboksen: sigøynere, sier du - OK, har du lest Isabel Fonseca: "Bury Me Standing"? Et must om man vil forsøke å forstå litt av verdens signøynerkulturer, spør du meg. Hva enten man kaller folkegruppen sigøynere eller rom - derom strides visst også medlemmene av folkegruppen.... Det er sååååå lett å bygge på med flere og flere titler når man diskuterer bøker, ikke sant?

Den blir med på leselista, den også. Det er et spørsmål som er større enn hvem som er hvem av tatere og sigøynere, og det er spørsmålet om frihet og reiselyst, slik som Tater-Milla sa det. Eller bevegelse, rett og slett. Det er mange år siden det teaterstykket; "Tater", ble vist på NRK. Det hadde premiere på Oslo nye teater i 2000. Kanskje du finner "Fant" på NRK sine nettsider???

NRKs nettsider? Veeeel - det er en spillefilm fra 1937, vet du, leeenge før vi fikk fjernsynssendinger i Norge. Men jeg gjorde et søk på nrk.no - og nada der. Fant et lite utdrag av filmen på YouTube - sånn ca. 5 minutter. Men kanskje NRK kommer til å vise den en-eller-annen gang - det har de jo gjort før, uten at jeg fikk det med meg da. Me fær sjå. (Kan me jo håpa på.)

Jeg har ikke forsøkt det, men det ser ut som du kan leie og se Fant på headweb.com for 29,-

Du kommer ikke helt frem til filmen gjennom linken, men skriver du Fant i søkefeltet, så finner du den.

Godt tips! Takk!

Det var en litt for kjapp tanke. Beklager. Tenkte bare at hvis de kunne vise den, kunne de lagre den også. Det kan ha vært TV2.

Ingenting å beklage! Det kunne jo hendt... :)

Jeg er ikke noen spesialist på språk, jeg vurderte bøkene utfra innhold, og Gotaas er den jeg husker dårligst. Mitt førstevalg på bøker om reisende er nok Gunvald Opstads bok. Men Østbøs bok om Elias Akselsen har en god del fra Finnskogen, som jo var utgangspunkt for denne tråden. Så viss jeg skal anbefale ei bok, blir det den. Den har også bilder, noen fra Finnskogen, og er nok også den boka som har gjort størst følelsesmessig inntrykk.

• Vi lå på en slette ved Foss lanhandleri innpå Finnskogen. Fra før var vi jo blitt innprentet at vi skulle være redde for store svarte
  biler. Svarte biler betydde lensmann eller prest, det. Store, svarte
  Citroën-er, 49-modeller, tror jeg, med sølvvinkler i grillen. Rene
  mafiabiler. Tidlig på morgenen hørte vi det kom fremmedfolk. Da vi så
  at bilene var svarte, gjorde vi som vi hadde lært, vi stakk til skogs.
  Der lå vi ungene i skogbrynet og hørte hvordan de diskuterte med høye
  stemmer. Men vi forstod ingenting. Så kom det en lastebil ryggende, og
  hestene blei ført opp på planet og kjørt vekk. Ingen kunne gjøre noe,
  men vi så fortvilelsen. Først senere fikk vi vite at det var
  slakterbiler som hadde hentet hestene. Nei og nei, du ... Det tror jeg
  var første og siste gang jeg så bestefedrene mine, Aksel og Gustav,
  begge sønner av Stor-Johan, gråte rundt varmen om kvelden, sier Elias.

Slik beskrives innføringen av Dyrevernloven, et av mange tiltak storsamfunnet har brukt for å knekke Romanifolket. Enkelte steder blei hestene skutt midt i veien, fastspent foran kjerra, med folk i.
Og siden kom Svanviken. Det er ei trist historie.

Tja - min refleksjon er at du trenger ikke å definere deg som spesialist på språk for å bli plaget av dårlig språk.... Er det klønete og innfløkt uttrykt, så faller de fleste lesere av lasset. Tror nå jeg. Men kanskje ikke alle stiller samme diagnose? ("Uklart sagt = uklart tenkt", var det en gang en som konstaterte - jeg tror det var finske Zacharias Topelius, men jeg kan huske feil. (Men jo - det var da en svenskspråklig original, i alle fall? - For sent på kvelden til å kaste meg ut i web-søk vedr. dette.) Men så er det jo samtidig dét at Lillevi oppfattet Gotaas' språk annerledes enn meg - så sannelig om jeg er så skråsikker...

Jeg merker meg Gunvald Opstads bok - takk skal du ha! Og apropos Stor-Johan: han (og ætlingene hans) dukker opp såvel i Britt Karin Larsens trilogi som i Gotaas' bok. Det jeg for øvrig særlig likte med Gotaas' verk (vel, blant annet), var at han presenterte det historiske synet på taterne i den norske majoritetsbefolkningen, og hvordan taterne ble fremstilt i såvel populærkultur (film, skjønnlitteratur) som i myndighetenes utredninger og vedtak.

Dagfinn Grønoset har skrevet boka om Tater-Milla - Stor Johans datter. Her er bilde av hennes hus i Solør. I mer enn 50 år streifet Jenny Emilie Pettersen, kalt Tater Milla, i skogbygdene på Østlandet.

Aha - ja, det er jo sant: den boken rasket jeg jo med meg på et bruktmarked i fjor! Så den ligger ulest et sted - glemt og fortrengt. Så bra å ha noen som trekker den frem fra glemselen, TAKK Karin! (Gidder du å fortelle meg hvor jeg har gjort av den også, så blir det bare fryd og gammen her.)

Tja - min refleksjon er at du trenger ikke å definere deg som
spesialist på språk for å bli plaget av dårlig språk.... Er det
klønete og innfløkt uttrykt, så faller de fleste lesere av lasset.

Du har nok rett i det, men jeg snudde tanken litt; hva er godt språk? Det er vanskeligere. Etterhvert - og med hjelp av blant annet dere - blir jeg mer bevisst på språket. Tidligere så jeg i all hovedsak kun på innhold.

Og det er mer konstruktivt å fokusere på det som er bra, enn på det som er dårlig! Men siden det er vanskeligere å definere godt språk enn å definere dårlig språk.... nja, så unngikk jeg vel behendig den vinklingen. Morsomt at du arresterte meg litt der!

Jeg er også glad i Elias Akselsen. Og Stor-Johan har jeg absolutt behov for å vite mer om, nå begynner det å bli en anselig liste over litteratur fra Finnskogen og om taterne.

Stor-Johan, født i 1840. Død i 1946 i følge Elias Akselsen/ Stein Østbø. 106 år! Sønnen Aksel blei 96.
Jeg fikk faktisk lyst til å ta en litterær ferietur til Finnskogen sjøl etter å ha bladd i Deilig er jorden igjen. Lunderseter kapell, Riksåsen, Tomtebergkoia, Høybykoia, Viker og Varaldsjøen, Aronstorpet og Rotnemoen, Røgden og Skasen.

Jeg også. Misunner deg litt konsertopplevelsen med Elias Akselsen.

Sidan denne diskusjonen no omfattar både Stor-Johan og opphavet til taterfolket;
Eg las ei bok i fjor, "Taterdronningen Marie Lovinie - Stor-Johans datter", av Arvid Møller. Eg meiner å hugse at Marie i denne boka gir ei muntleg overlevering av historia til taterfolket. Må nesten plukke den fram og sjekke nærmare.

Dersom eg ikkje hugsar feil, finnest det også ei anna bok om ei anna av Stor-Johan-døtrene, av ein annan forfattar, som kom ut omlag på same tid.

Og der var den ja - Tater-Milla som er omtalt av Karen Ramsvik og Karin Jensen lenger oppe i tråden.

Artig at begge desse bøkene kom ut i 1974. Var det spesielt stor interesse for taterar dette året?

Var de søsken? Tater-Milla var også Stor-Johans datter, såvidt jeg kan huske :)

Her kan du lese litt om Stor Johan og slekta, og der finner du at han hadde ei datter til.

Takk for denne informative artikkelen.

Det vil eg tru, i alle fall minst halvsøsken. Må bla litt i boka for å sjå, og eg har den ikkje tilgjengeleg akkurat no. Men til helga, tenkjer eg.

Då har eg bladd fort igjennom "Taterdronningen", eg ser ikkje at Marie nemner søstera Milla med navn. Men ho nemner ei anna søster, Amanda ved fleire høve. Men det gjeng fram av teksta fleire stadar at dei er fleire søstre.

Så fint, Lillevi! Da håper jeg lesegleden fortsetter. (Og om du vil lese mer om tatere etter Larsens trilogi - før eller etter du dykker inn i Finnskogene etter skogfinnene - så kan jeg også anbefale Thor Gotaas' sakprosabok om norske tatere. Den heter rett og slett Taterne - med undertittel "Livskampen og eventyret".)

Jeg har - som du trolig har fått med deg - også gjort mange litterære oppdagelser takket være bokelskere.no, så jeg blir veldig glad når mine bidrag her inne kan lede andre bokelskere til bøker som er nye for dem!

Du har nå fått med en bokelsker til som skal lese Taterne.

Jessss! Jeg noterer meg seieren.... ;P

To ukers hytteferie nærmer seg - jeg har endelig besluttet å putte Michail Sjolokovs Stille flyter Don i kofferten. Fire bind som kom i hus for flere måneder siden, men som har vært litt av et tiltak å ta fatt på. Med lange, uforstyrrede leseøkter regner jeg med å komme gjennom disse på to uker. Pluss litt krim, kanskje, som avveksling fra kosakkene.

"Sommerferien" blir som oftest tatt når det er vinter i Norge - på steder det alltid er sommer. Men er jeg tilstede i den norske sommeren i Norge - brukes tiden til relesing av samlede verker av forskjellige forfattere. Tidligere leste jeg en forfatter hver sommer. Men etter at jeg hadde tilbrakt en hel sommer med Falkbergets samlede verker (det var bare stahet som gjorde at jeg ble ferdig) har jeg ikke åpnet en bok av Falkberget - og denne "lesevanen" ble etter Falkberget-sommeren funnet ubrukelig. I de senere årene har jeg vekslet mellom samlede verker av en forfatter -i tillegg til annen litteratur. I år er det Hamsun som releses - pluss andre godsaker fra bokhyller og nyere stoff fra amazon.
Ha en fin lesesommer!

Men kjære deg! Falkberget må leses når kulda biter, snøen knitrer blåhvit, dagene er korte og mørke, og frostrøyken driver :-) )

God lesesommer til deg, Ava og dere andre også!

God lesesommer til deg også, Lillevi. :))

Min sommertradisjon er høytlesning, nå for barnebarna. Vi fyrer opp i utepeisen, pakker oss inn i reinsdyrskinn, og mormor leser. Det er noe eget med høytlesning. Gir en dobbelt glede! Disse barna leser utmerket på egen hånd, men det å lese sammen, en bok både den voksne leseren og barnet har glede av, knytter oss sammen på en helt spesiell måte.

Og jeg er lykkelig så lenge de vil lytte! De to eldste har vel allerede passert det stadiet. Er usikker på 14-åringen; har ikke klart å velge bok enda.

Til 10-åringen har jeg bestilte Flukten til Watership, har Alice i eventyrland med Tove Janssons illustrasjoner i bakhodet, og selv har hun «den voldelige» serien Helter og monstre på himmelhvelvingen (den greske mytologien for barn) på ønskelisten. Vi leste først bok sist sommer med stor suksess.

Og selvfølgelig skal vi lytte til Fuglesang!

For egen del har jeg Uroen bok av Fernando Pessoa, som jeg leser litt i hver sommer, Emma av Jane Ausen (fant musespist på et sommermarked for 5 kroner, teksten er intakt!), Jordmora og Hurtigruta – en litterær reise på tapetet. Tviler på at jeg rekker alt dette. Skal også høre mer på Haugtussa med Rut og Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo.

Da burde sommeren være godt dekket!

Har dere prøvd Sajo og beverungene? En typisk "utendørsbok"!

Høres ut til å være midt i blinken for oss! Sjekket litt hva andre bokelskere har sagt om beverungene, og bestilte den tvert på antikvariat.net. Hjertelig takk! Gleder meg til disse stundene med høytlesing utendørs. (Regner det, slår vi bare opp parasollen :-))

Nå er ferieturen klar,er alltid sent ute,men sånn er det når det ikke alltid går an å planlegge lang tid i forveien! Kypros er reisemålet i år,har aldri vært der,så gleder meg veldig. Der er planen å oppsøke et par steder jeg har lest om! Det ene stedet stammer fra verdens mest leste bok,nemlig Bibelen,skal besøke St Lasaruskirken,det heter seg at Lasarus dro til Kypros etter at Jesus døde.
Det neste stedet er Famagusta,der finnes noen av de mest bevarte bygninger fra middelalderen.Der er også Othellos tårn,som har fått navnet sitt etter Shakespeares stykke som hovedsaklig utspiller seg i Famagusta!
Nå for tiden "befinner" jeg meg i Kyoto i Japan,begynte nettopp på Geisha av Arthur Golden!
Her blir du ført inn i en "verden"som en aldri før har hørt om,og som dessverre er trist,grusom virkelighet!

Jeg har ingen ferieplaner, men takket være bøkenes verden, så reiser jeg som dere andre her inne hvor som helst og når som helst. For meg er det godt nok :)

Så du at Fredrik Wandrup tok opp spørsmålet "ferielitteratur" i Dagbladet på lørdag (21.06.14)?

Jeg for min del kommer nok til å velge sommerlektyre etter samme metode som ellers i året: innfallsmetoden.... ;)

Livet er for kort til å lese bøker med dårlig språk, sier Fredrik Wandrup.

Jeg skal 2 uker til Frankrike i sommer og i god tradisjon så leser jeg forfattere fra de landene jeg besøker. Jeg har lagt tilside "Tapte illusjoner" av Balzac og "Mandarinene" av Simone de Beauvoir som sommerlektyre.
Ellers vil jeg anbefale å lese et klassisk verk, for deretter å reise i "ånden" til dette verket. I høstferien i fjor var jeg i Weimar, Leipzig og Frankfurt i fotsporene til Goethe etter å ha lest Faust. Det var spennende!

Kom nettopp hjem fra Holland/ Belgia. Var nede med en tjuefots container og to kompressorer. Kjettinger, kabler og andre oljerelaterte saker tilbake. Er nå på vei til Dresden og Slaktehus 5 sammen med Kurt Vonnegut. Regner med en tur på sjøen med Jon Michelets krigsseilere seinere i sommer, og kanskje også til Irland hvor en hundre år gammel streik frister. God sommer!

Det er dårlig med ferieplaner her, annet enn å nyte at vi har en flott uteplass og deilige, grønne omgivelser. I bokverdenen skal jeg forhåpentligvis reise litt mer, men bortsett fra en tur til Sverige så er ikke planene helt klare ennå. Med all sannsynlighet skal jeg hvertfall både til USA og England, det blir nok også en del "hopp på turer" til mer eksotiske destinasjoner.

God tur til Brasil, den reisen er jeg misunnelig på :-)

Jeg har nesten bare lest papirbøker en periode. Men nå i sommer fyller jeg opp lesebrettet og dykker ned i alt det som kommer til høsten. Innsirkling 3 blir første bok, så de nye til Ragde, Renberg, Murakami med flere.

Søstrene Makioka har jeg tenkt å lese - en japansk klassiker som nettopp er oversatt til norsk.

Hatties 12 stammer har jeg siklet på lenge: En debutant med en sørstatsroman som gjorde braksuksess i USA i fjor. Også håper jeg å få lest Pepys road. London-roman som har ligget på nattbordet lenge.

Ellers er jeg mor til to lesehester, og i sommerferien er vi ukentlig innom biblioteket i Arendal. Det kan vel hende at jeg også plukker opp noe der!

Twelve tribes of Hattie leste jeg etter at jeg fant den på NYTs beste bok liste for 2012. Skrev om den her inne da. Gled deg og alle som kommer til å lese den:) Veldig bra at denne kommer på norsk. Kanskje jeg kommer til å lese den på nytt.

Leste gjennom omtalen din nå - gleder meg ikke noe mindre etter å ha lest den!

Du kan få sagt det, du, Jostein :-)

Jeg skal jobbe i hele sommer, men lar meg ikke stoppe av det. Jeg har tenkt å reise mye – både geografisk og tidsmessig – i bøkenes verden.

For eksempel skal jeg en tur til 1920-årenes Tokyo med Some Prefer Nettles av Junichiro Tanizaki. Og jeg har tenkt meg til romertiden og møte en keiser i Augustus av John Williams (Forfatteren er min nye favoritt etter at jeg leste Stoner, så får jeg se om jeg liker denne like godt). Kunne også tenke meg en svipptur til Paris med Roland Topors Leieboeren. Dessuten skal skal besøke en ung, kvinnelig kunstner i New York i 1970-årene i The Flamethrowers av Rachel Kushner. Og når jeg først er i USA, tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli kjent med familien i Paula Fox’ The Widow's Children, som ble utgitt første gang i 1976. Deretter går turen til Skottland og A.L. Kennedys Day. Så får tiden og leselysten avgjøre hvor jeg deretter tar veien.

God Brasil-tur!