Bokelskere.no

Helt enig. Ikke at jeg har lest alt av ham, men alt jeg har lest av ham, har vært bra! :-)

Johan Borgen var en flott mann, syns jeg. Han var en samfunnsengasjert journalist, kåsør, kritiker, iscenesetter, dramatiker, novellist, romanforfatter, fisker og fotvandrer. Dette kan du få lese mer om i Annemarta Borgens bok 'Deg', hvor hun skriver humoristisk og knakende godt om Johan Borgen og hennes nesten 50 års samliv med ham. Den er vel verdt å lese; en ukonvensjonell biografi, et portrett av en ridderlig og redelig mann, som tok kunst og liv like alvorlig. Her leser du om kjærlighet, hengivenhet, åpenhet og ærlighet, skrevet med savn, men også munterhet, slik at man kan lese med både smil og tårer. Boka inneholder også en del bilder.
Annemarta Borgen har også skrevet Urtehagen på knatten, - ei herlig skrevet bok, interessant og underholdende om urter og nytteplanter, og hvordan vi kan behandle og bruke dem.

Håper nå med dette å dra både Johan Borgen og Annemarta Borgen frem fra glemselen. :)

Jeg må med skam melde at jeg ikke har lest noen av Johan Borgens bøker. Takk til deg, Norah for at du skrev om både han og konas bøker, det pirrer min nysgjerrighet.
Tidligere har vi vært noen som har vært opptatt Johan Bojer's forfatterskap, og siden han skrev mange bøker dukker det enda opp uleste bøker på min vei, likeledes Gabriel Scott.
Disse avdøde forfatterne fra vår nære fortid har forfattet mange gode bøker som jeg ønsker at flere får lyst til å lese de.
Ser jeg har et par Borgen-bøker i bokhylla, ok, da blir det ikke lenge til jeg tar den fram.

Artig at boka Tante Pose og filmen er så lik når det gjelder språket selv om filmen er fra 1940, og boka ble skrevet lenge før...Artig å se den i jula når den kommer...

Takk for svaret Karin, veldig fint hvis noen kan finne fram noe Johan Borgen har skrevet. Håper flere vil finne hans bøker interessante. Johan Borgen anså seg selv som en feminist, så han var tidlig ute med et slikt syn. Han havnet på Grini under krigen pga sine skriverier under sitt alter ego navn Mumle Gåsegg. Annemarta har flere brev fra Johan Borgen i boka si, også brev som ble smuglet ut fra tiden han ble holdt fanget på Grini.
Gabriel Scott har jeg tre bøker av, som jeg har lest for mange år siden.
Men Johan Boyer er en ukjent forfatter for meg. Kanskje på tide at jeg gjør hans bekjentskap?

Gabriell Scott skrev Tante Pose, og har boka som er skrevet på litt gammelnorsk. Artig med filmen, og den er nok bedre enn boka.

Ikke Boyer, Norah: Johan Bojer! Da er han vel ikke så ukjent lenger - for vi har da hatt masse tråder om ham "i årenes løp" her inne? Jeg ønsker deg i alle fall hjertelig velkommen til å bli med på "the Bojer Revival"! Du har SÅÅÅÅÅ mye bra i vente der... (Psst, her: listen min over endel Johan Bojer-bøker

Min feil, av en eller annen grunn har jeg skrevet Boyer. Huff a meg, tenk å ikke kunne stave navnet til en forfatter som har skrevet så mange gode bøker og gledet meg i så mange timer. Men nå har jeg rettet opp fadesen :)

Ja, huff a meg... - Hva skal jeg gjøre nå da, Karin? Rette opp feilskrivinga mi jeg også, eller la det stå sånn?
Uansett om du skriver Boyer eller Bojer, så tror jeg faktisk at jeg hittil har navigert utenom denne forfatterens bøker. Jeg har nok hørt navnet, og muligens også hørt om mannen tidligere. Men altså, jeg kan ikke huske å ha lest noe han har skrevet.
Bør jeg føle meg flau over denne innrømmelsen?

Ikke vær flau du Norah, som ikke har lest Bojer, for heldige du, da har du så mange bøker tilgode. Du kan jo begynne med den mest kjent "Den siste viking" for å se om den faller i smak.
Ellers er erindringsbøkene hans gode, han hadde ikke den letteste starten på livet og det skriver han om i "Læregutt". Den første heter "Læregutt" og neste heter "Svenn".

:-D !

... Men du vet dét, Karin, at det sier litt om at Bojer TRENGER en revival fortsatt, det at Norah ikke luktet lunten... Hadde du skrytt av Isben eller Hasmun hadde hun nok... Nei, kanskje ikke, i grunnen. ;-D

Joda, det hadde jeg nok, annelingua! :) ;)
(Men både "Isben" og "Hasmun" kjenner jeg godt, og begge to har jeg mange av i bokhylla mi.)

Men skal jeg ta til meg at Johan Bojer trenger en revival, etter dine og Karins anbefalinger, - da må jeg nok ta meg en tur på biblioteket en dag det passer sånn.

Helt enig med deg annelingua :), han trenger virkelig å få en ny vår og jeg håper at Norah leser dette. Kanskje hun har lest ham likevel nå som jeg har rettet op flausen, hvis ikke, er vi noen stykker som kan skrive under på at da har hun mye bra i vente.
Jeg har enda et par uleste i bokhylla, og gleder meg alltid til å begynne på de.
Det som er litt synd, er at det er litt vrient å søke de opp her inne, for flere av de har vi lagt inn selv. Heldigvis har er vi noen som har oppdaget det og hektet seg på slik at bøkene og kommentarene slipper å stå alene. Bruk google eller lista di for dere som ønsker å snuse på BOJER :-)

Diktet Da Farao var på ferie i Miramarmora oav er jo rene tungegymnastikken. Det eneste diktet som er verdt å lese bortsett fra Kulturuka til Jan Erik Wold..

Jeg ser du har Borgens "Lillelord" i hyllen her inne, Karin - da er du "reddet", det er fengslende litteratur. De to neste bøkene i "Lillelord"-trilogien har ikke gjort like stort inntrykk på meg, jeg er faktisk usikker på om jeg har lest begge.... Men det kan være at jeg ikke helt husker hvor "Lillelord" stoppet og bok nr. 2 begynte. Og så er han jo en novellenes mester da, Johan Borgen. ("Kaprifolium"! "Jorun og Lillebror!" "Du er grei kar du, Richard!"!) Han hadde en ENORM produksjon, og det er vel ikke alt som bedømmes å være like glitrende, men det beste er suverent. Det var jo forresten han som skjulte seg bak pseudonymet "Mumle Gåsegg" - han havnet på Grini for sine petit-skriverier i Dagbladet under det navnet, og endel av disse epistlene ble utgitt i bokform etter krigen, under tittelen "Far, mor og oss". Veldig morsomme - det er betraktninger lagt i munnen på jentungen Turid, som i jeg-form på tilforlatelig "troskyldig" vis blottstiller sin families hverdagsliv, og gjenforteller episoder som viser hvordan okkupasjonsmakten turer frem og åpenbart bare er til skade og plage for folk flest. (Redigert for å korrigere meg selv: jentungen som FORTELLER heter slett ikke Turid - Turid er en av de to SØSTRENE til fortelleren! AT jeg kunne surre sånn, da - men jeg kom på det "helt av meg 'lene", i det minste. Dét er da noe.)

Og Annemartas "Urtehagen på Knatten" kan man virkelig drømme seg bort i - min mor hadde den (på dansk!), og i mine tidlige tenår inspirerte den boken meg til å dyrke borago officinalis (agurkurt) flere somre på rad. (Himmelblå, spiselige blomster? What's not to like!) Jeg husker ennå at Annemarta (gjennom boken sin, altså!) lærte meg at alt som har "officinalis" i navnet kan spises! Det gjelder dermed også ringblomst, for den heter calendula officinalis på latin. Men nå er det noen år siden Urtehagen på Knatten var fremme sist - det var masse oppskrifter og mathistorie i den, på tide å få tak i mitt eget eksemplar, kanskje---?

Et rungende JA til det siste du skrev her, annelingua: Få deg et eget eksemplar av Urtehagen på Knatten. Mitt eksemplar er til stadighet framme, og er full av understrekinger og gule tekst-merkinger. Annemarta skriver så levende og interessant om urteplantene og urtehagen sin, og nå gjelder det å forberede seg til våren og alle de gratis plantene som vi kan begynne å høste og tørke til helårsbruk.
Jeg slår et spesielt slag for brennenesla, som jeg personlig bruker mye av, og som Annemarta sier det: "Giften" i brennenesler forsvinner både ved koking og tørking. Brennenesle er rik på A- og C-vitaminer. Det finnes ingen norsk vekst som er så rik på mineralsalter, fosfor, kalium, kisel, kalcium og jern. Den har dobbelt så stor næringsverdi som gulroten.
Brennenesla skal helst plukkes når den er liten, nygrønn og frodig tidlig på våren/forsommeren. Da "brenner" den ikke så voldsomt mye heller.

Såvidt jeg minnes, synger Annemarta skvalderkålens pris også. Din lovtale til brenneslen minnet meg i alle fall på at skvalderkål visstnok kan spises - det er noe i det der med å spise seg gjennom ugresset i stedet for bare å meie det ned eller rykke det opp....

Jo'a, jeg slår garantert til den dagen jeg kommer over et eksemplar av "Urtehagen på Knatten"! :-)

Det kan godt tenkes at Annemarta har hyllet skvallerkålens pris også, men ikke i 'Urtehagen på Knatten' (I hvert fall ikke i min utgave). (Skvalderkål er forøvrig dansk stavemåte.)
Pass på når de nye, grønne spirene av skvallerkål dukker opp til våren. Det er jo fantastisk flott at vi kan bruke friske planter med masse næring rundt oss helt gratis. Nyspiret skvallerkål kan brukes som salat, og mange mener at den er helt på høyde med ruccolasalat i smaken. Den er full av C-vitaminer og mineraler den også, så her kan man godt spise seg gjennom ugresset, ja! :)

Nei, der kan du se: det er nok på tide at jeg leser Urtehagen på Knatten en gang til. (Forresten kan det godt være at ordboken sier at "skvallerkål" er normert norsk skrivemåte - men du skjønner at jeg er vokst opp med "enorme" mengder skvalderkål i hagen, og en uttale med en alldeles distinkt D i ordet. Så derfor blir det helt feil for meg å skrive "skvallerkål" - sorry!) Jeg er veldig glad i ruccola - så det spørs om jeg ikke må ut under hekken til våren og ta meg en jafs... ;-D

Kjære venner, jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over Annemartas Urtehagen på Knatten. Vanskelig å sette fingeren på eksakt hva det var, men jeg husker at da boken var fullført, tenkte jeg: Dette stoffet kunne hun (Annemarta) gjort mer ut av. Kanskje var det språket (forventet noe mer poetisk), kanskje var det organiseringen av stoffet (kunne ha vært mer matnyttig)...

Tja - noen stor LITTERÆR opplevelseer det ikke snakk om. Ikke som jeg husker, heller. Det er mer en "rusle-bok" - litt løst og litt fast ("flanerier" kalte Odd Eidem det vel - ikke at jeg har sansen for Odd Eidem, altså, men betegnelsen har noe for seg.... Forresten, kanskje det var Arne Hestenes som drev med de flaneriene?). Men jeg husker den som a) interessant (mange planter jeg hørte om for første gang, eller lærte noe nytt om) og b) stemningsfull. Eller kanskje "trivelig" er et bedre ord? Men det hører muligens med til historien at jeg for min del liker veldig godt sånne bøker som blander historier og oppskrifter litt hulter til bulter.... (kanskje jeg bare liker litt rot?....)