Bokelskere.no

Jeg ser du har Borgens "Lillelord" i hyllen her inne, Karin - da er du "reddet", det er fengslende litteratur. De to neste bøkene i "Lillelord"-trilogien har ikke gjort like stort inntrykk på meg, jeg er faktisk usikker på om jeg har lest begge.... Men det kan være at jeg ikke helt husker hvor "Lillelord" stoppet og bok nr. 2 begynte. Og så er han jo en novellenes mester da, Johan Borgen. ("Kaprifolium"! "Jorun og Lillebror!" "Du er grei kar du, Richard!"!) Han hadde en ENORM produksjon, og det er vel ikke alt som bedømmes å være like glitrende, men det beste er suverent. Det var jo forresten han som skjulte seg bak pseudonymet "Mumle Gåsegg" - han havnet på Grini for sine petit-skriverier i Dagbladet under det navnet, og endel av disse epistlene ble utgitt i bokform etter krigen, under tittelen "Far, mor og oss". Veldig morsomme - det er betraktninger lagt i munnen på jentungen Turid, som i jeg-form på tilforlatelig "troskyldig" vis blottstiller sin families hverdagsliv, og gjenforteller episoder som viser hvordan okkupasjonsmakten turer frem og åpenbart bare er til skade og plage for folk flest. (Redigert for å korrigere meg selv: jentungen som FORTELLER heter slett ikke Turid - Turid er en av de to SØSTRENE til fortelleren! AT jeg kunne surre sånn, da - men jeg kom på det "helt av meg 'lene", i det minste. Dét er da noe.)

Og Annemartas "Urtehagen på Knatten" kan man virkelig drømme seg bort i - min mor hadde den (på dansk!), og i mine tidlige tenår inspirerte den boken meg til å dyrke borago officinalis (agurkurt) flere somre på rad. (Himmelblå, spiselige blomster? What's not to like!) Jeg husker ennå at Annemarta (gjennom boken sin, altså!) lærte meg at alt som har "officinalis" i navnet kan spises! Det gjelder dermed også ringblomst, for den heter calendula officinalis på latin. Men nå er det noen år siden Urtehagen på Knatten var fremme sist - det var masse oppskrifter og mathistorie i den, på tide å få tak i mitt eget eksemplar, kanskje---?

Et rungende JA til det siste du skrev her, annelingua: Få deg et eget eksemplar av Urtehagen på Knatten. Mitt eksemplar er til stadighet framme, og er full av understrekinger og gule tekst-merkinger. Annemarta skriver så levende og interessant om urteplantene og urtehagen sin, og nå gjelder det å forberede seg til våren og alle de gratis plantene som vi kan begynne å høste og tørke til helårsbruk.
Jeg slår et spesielt slag for brennenesla, som jeg personlig bruker mye av, og som Annemarta sier det: "Giften" i brennenesler forsvinner både ved koking og tørking. Brennenesle er rik på A- og C-vitaminer. Det finnes ingen norsk vekst som er så rik på mineralsalter, fosfor, kalium, kisel, kalcium og jern. Den har dobbelt så stor næringsverdi som gulroten.
Brennenesla skal helst plukkes når den er liten, nygrønn og frodig tidlig på våren/forsommeren. Da "brenner" den ikke så voldsomt mye heller.

Såvidt jeg minnes, synger Annemarta skvalderkålens pris også. Din lovtale til brenneslen minnet meg i alle fall på at skvalderkål visstnok kan spises - det er noe i det der med å spise seg gjennom ugresset i stedet for bare å meie det ned eller rykke det opp....

Jo'a, jeg slår garantert til den dagen jeg kommer over et eksemplar av "Urtehagen på Knatten"! :-)

Det kan godt tenkes at Annemarta har hyllet skvallerkålens pris også, men ikke i 'Urtehagen på Knatten' (I hvert fall ikke i min utgave). (Skvalderkål er forøvrig dansk stavemåte.)
Pass på når de nye, grønne spirene av skvallerkål dukker opp til våren. Det er jo fantastisk flott at vi kan bruke friske planter med masse næring rundt oss helt gratis. Nyspiret skvallerkål kan brukes som salat, og mange mener at den er helt på høyde med ruccolasalat i smaken. Den er full av C-vitaminer og mineraler den også, så her kan man godt spise seg gjennom ugresset, ja! :)

Nei, der kan du se: det er nok på tide at jeg leser Urtehagen på Knatten en gang til. (Forresten kan det godt være at ordboken sier at "skvallerkål" er normert norsk skrivemåte - men du skjønner at jeg er vokst opp med "enorme" mengder skvalderkål i hagen, og en uttale med en alldeles distinkt D i ordet. Så derfor blir det helt feil for meg å skrive "skvallerkål" - sorry!) Jeg er veldig glad i ruccola - så det spørs om jeg ikke må ut under hekken til våren og ta meg en jafs... ;-D

Kjære venner, jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over Annemartas Urtehagen på Knatten. Vanskelig å sette fingeren på eksakt hva det var, men jeg husker at da boken var fullført, tenkte jeg: Dette stoffet kunne hun (Annemarta) gjort mer ut av. Kanskje var det språket (forventet noe mer poetisk), kanskje var det organiseringen av stoffet (kunne ha vært mer matnyttig)...

Tja - noen stor LITTERÆR opplevelseer det ikke snakk om. Ikke som jeg husker, heller. Det er mer en "rusle-bok" - litt løst og litt fast ("flanerier" kalte Odd Eidem det vel - ikke at jeg har sansen for Odd Eidem, altså, men betegnelsen har noe for seg.... Forresten, kanskje det var Arne Hestenes som drev med de flaneriene?). Men jeg husker den som a) interessant (mange planter jeg hørte om for første gang, eller lærte noe nytt om) og b) stemningsfull. Eller kanskje "trivelig" er et bedre ord? Men det hører muligens med til historien at jeg for min del liker veldig godt sånne bøker som blander historier og oppskrifter litt hulter til bulter.... (kanskje jeg bare liker litt rot?....)