Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren skriver tette og billedsterke dikt der refleksjoner over de store sammenhengene trer fram gjennom konkrete sansninger, der menneske og natur føres sammen i overraskende bilder.
Omtale fra forlaget
Sterk diktsamling med konsistente tematiske linjer. Kims lek: Frøken har dekt tingene med et teppe, og du konsentrerer deg, forsøker å huske hva som ligger under det.Eller: Et forsøk på å forsere tiden og fange inn det som ikke helt lar seg fange. Barndomsopplevelser. Språk, skrift, diktning. En søster under morelltreet, vinden i et hus, en begravelse for en fugl. Endre Ruset skriver tette og billedsterke dikt der refleksjoner over de store sammenhengene trer fram gjennom konkrete sansninger, der menneske og natur føres sammen i overraskende bilder. Kims lek er en sterk diktsamling med konsistente tematiske linjer, og utgjør et kompakt og originalt billedunivers.Regnestykkedu lærer å tellealderen med fingrenefingre er årti til sammentommelen bøyesfor fire og et halvthåndflata et bladløsner og virvlergjennom tidasetter seg fasti fars knoklete kulerammeEndre Ruset (f. 1981) bor i Bergen. Han debuterte i 2001 med diktsamlingen Ribbeinas vingespenn som fikk strålende mottagelse. I 2001/2002 var han elev ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, og nå studerer han ved Universitetet i Bergen.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788205339248
EAN 9788205339248
Språk Bokmål
Sider 47
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUnder to øyne
i huset sitter ei jente
tegner sine egne øyne
de skal være perfekte
de skal hvile blikket på henne
hun skal legge tankene fra seg
i ei synlig og hvileløs vilje
Treet i hagen
jeg lærte å skrive
forbokstavene
rissa jeg inn i strupen din
jeg lærte å spikre
snekra hjertet ditt
ei fuglekasse med fluesnappere
jeg spikka fløyte
av ei grein
den ga ikke fra seg en lyd
jeg lærte å lese
raka bladene dine
brukte dem som bokmerker
raslinga
gjennom det åpne vinduet
lærte meg å skjelve