Bokelskere.no

Nettopp slik, og det kan være umåtelig godt av og til. ;)

Jeg ser kritikken din og kjenner meg igjen. Boka er litt tam i språket. Men for meg lever karakterene i den sitt eget liv, og de gir på egen hånd nok brunst og farge til fortellingen til at jeg kan gjøre annet enn å rives med. Ja, da har De tre musketerer troverdighet likevel; romanen har en verden jeg kan leve meg inn i. Det er ennå for kort tid siden jeg leste boka til at jeg har hatt sjansen til å lese den enda en gang, men jeg ser for meg at jeg kommer til å bla i den i ledige stunder, ja, at den kanskje endog får en plass på hytta!

Jeg er redd jeg ikke kan si meg enig. Troverdighet er riktignok ikke til stede i De tre musketerer, den er jo mer et eventyr enn en historisk roman, men det er sjeldent jeg har møtt på et like sjarmerende og karakteristisk persongalleri som i denne boka, og like store motsetninger mellom dem, og dét blandet med at jeg fortsatt har barndommens svermeriske og lille sverdkjemper et sted inni meg gjorde at jeg hadde vanskelig med å forlate Dumas' verden før jeg hadde nådd siste side.

For å bla frem det kyniske svaret: hvis bøker ikke fantes ville jeg ikke ha brydd meg om det, siden det jo er bøker som gjør meg sulten på bøker. Men jeg ville nok ha vært en enklere fyr, og livet ville ha vært enklere, og på samme vis som at jeg ikke ville ha brydd meg om bøker ville jeg vel heller ikke ha brydd meg om noe særlig annet. Hvis alle bøker plutselig hadde forsvunnet ville jeg nok - foruten å være frarøvet et levebrød - ha sturet, hatt vanskelig med å spise, telt dagene, sittet vemodig på trammen og lengtet en god del mer enn jeg ville hatt godt av.

Jeg har ikke lest noe av Tom Wolfe ennå, men på din varme anbefaling er En helstøpt mann lagt til på ønskelisten!

Det er notert!

Høyst uoriginal diktbok, har jeg skrevet i notatene mine. Og jeg må bare stole på det, for jeg kan ikke huske noenting av denne. Videre: Lytte etter verden i en gravid kvinnes mage (det er verden), å, hvor klisjé er ikke det? Bare se på dette maleriet med tittelen L'Origine du monde. Verdens opprinnelse. Malt i 1866 av Gustave Courbet. Verden og kvinnekroppen, kom igjen da, vi vet det.

Jeg har også skrevet ned et sitat fra boka: "[...] veien har ingen ende // for veien er målet [...]" med notater i margen om hvor dølt det er å for hundrede gang lese dikt om hvordan det er slik at livet er en reise og at reisen er viktigere enn selve målet. Jeg er enig, men jeg trenger ikke å stadig vekk få høre at sjokolade er godt. Jeg vet det. Jeg vet det så godt at selv denne sammenligningen jeg nettopp foretok meg virker teit fordi det er så opplagt (reisen som målet) at det er unødvendig (sjokoladesammenligningen).

Med all respekt til de som allerede har svart i denne tråden, men det finnes vel ikke noe bedre svar på spørsmålet enn Don Quijote? Makan til ridder, mannfolk og diktersjel! Og han går helt av skaftet! Igjen og igjen! Og han følger den høviske ridders evige kodeks, som aldri har eksistert, men han følger den likevel, den stabeisen! en drømmer, forvillet av romaner, den første romantiker kan man kanskje si, han handler av godhet men i en verden som er ond. Og det er deilig lesning, hver side, hvert innfall, hver bidige læresetning som jo høres så riktige ut selv om de er fjollete og ute av tiden, for god for sin tid (for god for enhver tid, kanskje), likesom mannen selv og hele hans prosjekt. Og Sancho Panza da! Nei det er en fornøyelig bok.

Men et svar er tross alt ikke et sitat. Sitater kan man tilsynelatende ikke lenger slette.

Underlig. Hvorfor skal vi ikke kunne slette sitater som vi selv legger ut? Særlig forstår jeg det ikke siden vi allerede hadde denne muligheten. Jeg delte et sitat igår som jeg rett etterpå oppdaget hadde blitt delt av en annen Bokelsker, så jeg ville fjerne det for rimelighetens skyld, men neida. Hm!

Er ikke dette mulig lenger? Jeg finner det iallefall ikke. Synes å huske at når man trykket på "rediger" så skulle det der være en knapp for "slett".