Bokelskere.no

Ja, det samme i nord-T også :o)

JA! Jeg husker bøkene godt. Gikk de som serie på barnetv også?
Spennende historier om ei livat jente med meningers mot.
I min naive, beskyttede, trygge barndom, var det første gang jeg stiftet bekjentskap til tema fremmedfrykt og ordet "pakkis".

Har du lest "Marg og bein-serien"?
Jeg har hørt at de bøkene er skikkelig spennende.
Og bokomslagene er jo til å grøsse av!!

Fortsatt Nord-Troms:
Sier dere "å knø" eller "å ønes" om å sitter urolig?
Det er i allefall vanlig i Lyngen :o)

For en god idè!
Hvis man leser en skikkelig god bok, forsvinner man liksom inn i en annen verden, og så glemmer man det som er skummelt :o)
Det rare blir jo hvis man leser en spenningsbok, for da blir man jo kanskje redd for noe annet i stedet?!

Godt :o)

Det er utrolig hvordan dialektene forandrer seg på relativ kort radius, ikke sant?
Ja, jeg er født og oppvokst i Nord-Troms, men jeg er halvt østfolding, og har bodd her nede hele mitt voksne liv.

Nord-Troms:
Å bæse = Å sutre
Å sæme = Å sinke/henge etter o.l
Doning = Dugnad
Dæte = Pupp

Jepp, jeg er en av de som leser for underholdningens skyld, beklager ...
Forøvrig føler jeg ikke at jeg behøver å forsvare mitt valg av litteratur, all den tid jeg underholdes av så mangt, uten at det sier noe som helst om mitt samfunnsengasjement eller kulturelle integritet.

Eller som faren min sier; Jeg er glad jeg ikke liker brunost, så vondt som det smaker!

Jeg har ei tante som har skrevet opp alle bøkene hun har lest i HELE SITT 70ÅRIGE LIV!! Hun har skrevet ut mangfoldige kladdebøker.
Beklageligvis har hun datafobi, så mitt håp om å verve henne som bokelsker er nok relativt skralt ..

Og når det er sagt, er det ikke sikkert jeg hadde syns filmen var like god hvis jeg hadde sett den i dag!
Jeg tror ikke det er snakk om hvor berettiget man er til å omtale bøker eller ei, men hvor bøkene tar deg og hvor du står hen i livet.
Når du irriterer deg over svulstigheter og klisjeer mens du leser boka, er det jo høyst reelt for deg, samme hvor gode omtaler den får av andre. Punktum :o)

Jeg husker at jeg så filmen for noen år siden, og ble fullstendig bergtatt!
Det gastronomiske, kulturelle og pasjonen var fascinerende samtidig som det var noe provoserende over det hele.
Senere gjorde jeg et halvhjertet forsøk på å finne boken, uten å lykkes.
Interessant at du gir boken 3. Kanskje lerretet var en bedre formidler av historien enn det boka er?

Jeg ante ingen ting om hverken bok eller film på forhånd, men fikk serere inntrykk av at boka/filmen var noe opphauset og litt "jippo". - Vel denne gangen var jeg i allefall ikke offer for bestselger-suggerering, den rett og slett traff meg som en chili midt i hjertet ;o)

Den gangen Gaarder skrev "Julemysteriet" (1992), var det uproblematisk og akseptabelt å bruke begrepet "neger". Det var ingen som i særlig grad ropte opp om hverken upassende og krenkende ordbruk.
Men i dag syns jeg forlag og forfatter skal ta en ny runde på om hvorvidt denne delen av teksten bør endres på.
Selv om ingen vel stempler Gaarder for rasistisk, er det ingenting i veien for å finjustere på begrepene, slik at den framstår som positiv og moderne. Boka blir lest for nye barn hvert år, og barn i dag reagerer på at noen kan kalle andre for neger. Selvsagt kan vi voksne forklare barna at dette ble skrevet på en tid da "neger" ikke var et stygt kallenavn, men er det noe poeng? Er det noe poeng å bruke tid med barnet, midt i en koselig førjuls-lesestund, og forsvare en moderne forfatters valg av navn på Kongen av Nubia? Er det et poeng å la teksten stå som den står?

Både Thorbjørn Egners og Astrid Lindgrens tekster har en viss litteraturhistorisk verdi, og jeg forstår argumentene for å la de tekstene urørt. - Men Jostein Gaarder da! En moderne og opplyst forfatter med globale kvaliteter! Han burde virkelig finpusset på verket sitt som faktisk ikke er eldre enn snaue 20 år.
Så skjørt og fosilt er det ikke!

Hun har vel litt større tyngde som krimforfatter enn som så, vel??
Jeg kjenner henne i hvertfall som en habil krimforfatter som skriver engasjerende, spennende og tidsaktuelt.
Enig i at Annika Bengtzon har blitt en smule bitter og selvsentrert, men på et vis syns jeg det kler bøkene.

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.

Enig med dere begge!
Men de fikk et fint forhold, Mari og frk. Kjær. Ganske rart at to med så stor aldersforskjell kan føle seg så like!
Alder ingen hindring ;o)

Godt spørsmål, det har jeg lurt på også! Under fanen "diskusjoner", helt øverst, finner du et søkefelt hvor du kan søke i diskusjoner, lister og sitater.
Jeg har brukt søkefeltet noen ganger, men jeg syns likevel det er vanskelig å finne det jeg leter etter.
-Spesielt hvis det er noe jeg vet at jeg har lest et sted, en gang før.

Men nå har vi etterhvert blitt mange her inne, og det er vel litt å lete igjennom også kanskje.

Går det an å gjøre noe for å forbedre dette tro?