Så flott :)
Hører gjerne mer om kvalitet og leveransetid når du mottatt bøkene :)
Kjenner igjen det du skriver. Og jeg tror det å kunne kose seg med en god bok er et stadig savn, særlig når han ser hvordan jeg koser meg med mine bøker hele tiden. Han har prøvd lydbøker, som forsåvidt fungerer greit. Men opplevelsen av å sitte i sofakroken med boka i hånden blir liksom noe helt annet.
Men som du sier, det har ingenting med intelligens å gjøre, og vi har ingen problemer med å finne gode samtaleemner likevel.
Jeg synes dette ser ut som en flott liste. Det er flere bøker der jeg er spent på, og gleder meg til å få lest :)
Hvor lang lesetid legges det opp til på hver bok?
Jeg kan også tipse om bokloftet.no, som det visstnok skal være enkelt å bestille fra. Ser de har flere av bøkene inne.
Et dikt om sorg:
Plutselig i desember.
Plutselig i desember. Jeg står til knes i sne.
Snakker med deg og får ikke svar. Du tier.
Elskede, så er det altså hendt. Hele livet vårt,
smilet, tårene og motet. Symaskinen din
og alle arbeidsnettene. Reisene våre tilslutt:
- under sneen. Under den brune kransen.
Alt gikk så fort. To stirrende øyne. Ord
jeg ikke forsto, som du gjentok og gjentok.
Og plutselig ingenting mer. Du sov,
Og nå ligger de her. Alle dagene, sommernettene,
druene i Valladolid, solnedgangene i Nemi
- under sneen. Under den brune kransen.
Lynsnart som når en bryter slås av
blir alle billedsporene bak øyet tonet ned,
visket ut av livets tavle. Eller blir de ikke?
Den nye kjolen din, ansiktet mitt og trappen vår
og alt du bar til huset. Er det borte
- under sneen. Under den brune kransen.
Kjæreste venn, hvor er vår glede nu,
de gode hendene, det unge smilet,
hårets lyskrans over pannen din, ditt mot
og dette overskudd av liv og håp?
- Under sneen. Under den brune kransen.
Kamerat bak døden. Ta meg ned til deg.
Side ved side. La oss se det ukjente.
Her er så ødslig nu og tiden mørkner.
ordene blir så få og ingen hører mer.
Kjæreste, du som sover. Evrydike.
- Under sneen. Under den brune kransen
Av Rolf Jacobsen
Må nok spørre min mor, jeg også :) Mener å huske at hun ihvertfall har Øst for Eden i sin bokhylle.
Håper ellers at det kan komme en avklaring på bøker en viss tid i forveien før lesingen starter, slik at det blir tid å skaffe/låne bøker :)
Og eg utfordrar deg: Ingen kan gjera alt, alle kan gjera noko. Ver mot dine medmenneske som du vil at dei skal vera mot deg.
Eg tenkjer meg livet som ei fin, fargerik, spennande og utfordrande eng. Enga skiftar med dei fire årstidene, men kvar årstid har sin eigen unike sjarme og verdi. Når livet går på skinner, som ei vennine brukar å sei, så er me på denne enga, og slik skal det vara. Men i denne enga er det ei djup grop med bratte sider.
Korleis kan me få gjort noko med rasismen når me ikke erkjenner at det eksisterer?
Før masa eg om at du måtte dempa musikken din. I dag ville eg ofra alt for å høyra musikken din. Før masa eg om at du måtte reia opp senga di. I dag ville eg ofra alt for å finna senga di brukt. Før masa eg om at du måtte rydda rommet ditt. I dag ville eg ofra alt for å finna rommet ditt rotete. Slik kan eg rekna opp - og spørsmålet er: Kva er viktig i livet vårt? kva bruker me tida til? - korleis prioriterer me samværet?
Ein adopsjon er først og fremst til det beste for barnet - det skal veljast foreldre til barnet, ikkje barn til foreldra, som ein til tider kan få inntrykk av er oppfatningen blant mange.
Uansett kvar våre medmenneske kjem ifrå, om dei har anna tru, ein annan hudfarge eller annan seksuell legning, skal den enkelte leva trygt i sin kvardag. Me har alle har eit ansvar for det.
Men: - når du står sammenhengende i motvind, da tåler du en del til slutt.
Der lærte jeg om overbevisningskraft, og at man selv må tro på det man sier. Gjør man ikke det, blir man avslørt.
Jeg skjønner ikke jeg altså, hva slags gode venner de er, de jeg ser sladrer til sladderpressen om kjendiser.
Dessuten, hvis man har et sterkt forhold til Jesus , så vil man jo be.
Alt har sin tid.
Jeg vil at ting skal smake sterkt, jeg vil ha liv og farger, og hvis man først skal gå inn for noe, må det være på ordentlig.
Hva var det hun pleier å si? At man skal være tro i det små, så vil man bli satt over større ting.
Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt, har Ibsen skrevet.
Ikke nok med at vi aldri hadde noen puddel, men jeg mener å kunne si at ekteskapet vårt var en suksess også. Sammen med mannen min var jeg meg selv. Jeg tenker med lengsel tilbake på søndagsmorgenene, disse morgenene som var velsignet med å være hviledager, da han drakk kaffen sin på det lydløse kjøkkenet mens jeg leste.
Fra Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery