En mann som slår kvinnfolk, e ikke syk. Han e en ynkelig, stakkarslig, ja, beint ut sagt jævlig drittsækk av et mannfolk!
Å sovne stille inn må være den bæste måten å forlate livet på.
Dessuten e fornøyde kunda den beste reklame[...]
Man kan nemlig bi sjuk av å gå og bære vonde ting inni sæ for lenge.
Som moren pleide å si: Det var det som var inni et menneske, som telte, ikke det utenpå.
Det var stor forskjell på å være alene og på det å være ensom.
Det er merkelig med de ongan: Når dæm e små, sitt dæm på fanget, og når dæm blir stor, sitt dæm på hjærtet.
Ingen har godt av å være aleina - ikke i længda, slo hun fast.
[...]men jeg for min del tror Vårherre unner oss en smak av det som naturen sjenker oss [...]
Mamma, våkn opp, sa mummitrollet forskrekket. Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul. Hva mener du, sa mummimamma og stakk nesen i været.
Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. Men ingenting er i orden og noe er blitt borte og alle løper rundt som gale.
(fra Grantreet)
Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.
( fra Vårvisen)
Dagen ble avsluttet på et vakkert vis og jeg anbefaler en hver som har et urolig hjerte å betrakte et vellaget vannhjul som snurrer rundt i en bekk.
(fra Mummipappa på eventyr)
Snusmumrikken satte seg ved siden av ham og sa vennlig: Jeg forstår. Alt blir vanskelig når man vil eie ting. bære dem med seg og ha dem. Jeg bare ser på dem, og når jeg går min vei, har jeg dem inni hodet mitt og kan drive på med morsommere ting enn å bære kofferter.
Jeg kunne hatt dem i ryggsekken, sa Sniff dystert. Det er slett ikke det samme å se på ting, som å ta på dem og vite at de er mine.
(fra Kometen kommer)
Abyss, n.
There are times, when I doubt everything. When I regret everything you've taken from me, everything I've given you, and the waste of all the time I've spent on us.
autonomy, n.
" I want my books to have their own shelves," you said, and that's how I knew it would be okay to live together.
... og at ho ikkje skal gå rundt å skjemmes a den faren ho engong skulle ha hatt om alt hadde gått rett for sæ. At Vår Herre, mannfolkan og han tykje styre krigen og likan her i verden, det skal ikkje vi kvinnfolk gå å skjemmest over. Det e ikkje vi som skal bøy hauet. Det e vi som må sjå lenger enn til løgn og fortiels og heller støtte kverandre.
-Død! Det var som om det nå først gikk opp for Tora.
- Ja, Tora. Og så gikk mor di halve Norge heim igjen. Mest på sine egne føtter. For pengan hadde han hatt på sæ. Og du va i magen hennes, og sola skein ikkje mykkje vil æ tru...
- Men e han død, tante? E han ennu død?
En velskrevet bok, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker den, så det er mulig jeg lar resten av triologien ligge etterpå. Men jeg tenkte lese noe av det andre Nygårdshaug har skrevet, og starter da med Prost Gotvins Geometri.
Jeg er i gringoens land, USA, med Mino Aquiles Portoguesa, alias Fernando Yquem. Her skal han studere systemet og mennesker, før han om et halvt år skal møte Mariposa-gruppen igjen på Madeira. For der å utveksle erfaringer og planlegge store, felles aksjoner mot mennesker som i kraft av sin posisjon utfører store forbrytelser mot naturen og framtiden. Boken er Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug.
"Mellom byene så Mino avfallsdyngene og kornåkrene. På de første krydde det av alligatorer, rotter, gribber og blåsvarte fluer i enorme svermer, på de andre fantes det knapt et skadedyr. USAs kornåkre var sterile for alt unntatt hybrid korn".
Jeg vil ha lett og "lys" litteratur nå i ferien, såkalt feelgood, er det ikke? Det skal bli godt etter et studieår med mye tung litteratur (men spennende selvfølgelig).