Jeg skulle jo lese Variantene ferdig sist helg. Men siden jeg har brukt sist helg og hele uka på lese Samartins nyeste bok så har det blitt litt Variantene i helga. Har forøvrig lest ut både Bittesmåene av Roald Dahl og Sammen til verdens ende av Espen og Tone Elisabeth Simonsen ( denne er jeg snart ferdig med) i løpet av helga.
Noen ganger må du bare gjøre det du vet er riktig svarte Deanna. Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg ikke kan leve med meg selv hvis jeg ikke gjøre det.
Vi har alle våre måter å kjempe for det vi tror på.
Jeg kan ikke se et eneste bilde på hverken bøker eller profiler. Det kommer opp bare et kryss. Men heldigvis funker linkene.
Fortsette å lese, rett og slett. Om det blir mye eller lite får tiden vise :)
[...] Vet dere ikke at løgner alltid ender med å avsløre seg selv?[...]
Hennes far hadde ofte fortalt henne at det var nødvendig å følge godheten i sitt eget hjerte, å lytte til hvsikingen fra sin egen sjel, selv om det fikk deg til å bli redd. Sant å si, hvis det ikke fikk deg til å bli litt redd, var du antakeligvis ikke helt ærlig mot deg selv.
For å være ulykkelig må man vel ha opplevd lykke[...]
Det var en av disse dagene som får deg til å ønske at du ikke behøver å gjøre noe annet enn å slappe av i solen og fundere over livets enkle gleder. Maria tenkte å gjøre dette etter lunsj.
Kjærlighet gjorde noe med folk, det fikk dem til å skinne av en lysende optimisme[...]
Da hun var liten, hadde faren fortalt henne at hvert eneste menneskesinn var et univers fylt av store mysterier, og at forfattere var de menneskene som valgte å dele mysteriene sine med andre gjennom det skrevne ord. Hver gang hun siden åpnet en bok, forestilte Silvia seg at hun virvlet gjennom luften i et magisk romskip til en annen verden. Hun var ikke lenger fanget i den trivielle virkeligheten som var livet hennes. I bøkene var hun fri. Sjelen hennes kunne fly hvor hun ville, uten frykt for å bli skutt ned fra himmelen.
I dette livet finnes det kjærlighet
som aldri vil bli glemt
Dyrebare øyeblikk
som hjertet for alltid vokter
Når du har opplevd så mange orkaner som jeg, lærer du deg å kjenne igjen hylet fra vinden som signalisere virkelig fare. Vinden i natt klynket bare.
Nå som hun var en gammel dame, gratulerte folk henne med at hun hadde unnsluppet ekteskapet, og de spøkte ofte med at grunnen til at hun klarte seg så bra, var at hun aldri hadde vært nødt til å takle prøvelsene som en vanlig ektemann brakte med seg. Men da hun var yngre , syntes de fleste bare synd på henne. Det er merkelig hvordan den samme situasjonen kan tolkes så forskjellig i ulike faser av livet.
I går saman med Alex var annleis, så ny. Ho likte å vera det. Likte å vera ny for nokon, utan historie. Minne om ting ho har gjort eller sagt, som kan bli slengt i henne når ho minst anar det. Korleis kan ho vera ny med Tom Ove, ny mot Jenny?
Ho er berre glad til at han skal gå, ho vil vera i fred. Dessutan hatar ho når han er sånn som no, snakker til henne som om han er den fornuftige vaksne og ho eit barn som har gjort noko gale.
Mere! Mere! Fargerikt og friskt språk. Det liker jeg! Opprøreren i meg både lo og klappet av begeistring.
Jeg har lest "Idas dans" og lar det være med det. Den står støtt alene
A house is a home when it shelters the body and comforts the soul.
~ Phillip Moffitt
Så koselig! :)