Han gikk til arbeidet som dokumentarfilmskaper med samme engasjement som en militær. Han var ikke redd... for noen måtte dra ut i verden og vise folk hva som egentlig foregikk. Det som skremte ham, var ikke det han så i krigssoner, ikke ødeleggelsene eller de menneskelige lidelsene, det som skremte ham, var å komme hjem og se alle menneskers likegyldighet.
Det er en vidunderlig verden på dypet, sa Beatrice til Phil mens han skrelte litt bark av treet. [...]Det er hemmelige hager og blomstrende sjøvekster som er usett av menneskeøyne,sa han.
Takk for et fyldig og interessant innlegg, også med en humoristisk snert. Dessuten er det alltid hyggelig å lese på herlig nynorsk. Uten å skulle kommentere dine enkelte synspunkter separat, vil jeg bare si at jeg er fullstendig enig med deg, Olav.
Jeg har tenkt på det samme, Lillevi. Det kan nesten virke som om den gamle diskusjonstråden "start en diskusjon" nå har blitt "bokomtaler" istedet og det blir jo helt feil. Jeg forstår jo at det ikke er mulig å legge altfor mange premisser for hvordan omtaler av bøker skal være, men en ting er ihvertfall sikkert og det er at "jeg synes boken var interessant og spennende, og jeg anbefaler den" IKKE er en "bokomtale" Det er ihvertfall ikke nok til å gjøre meg nysgjerrig på den. Du kommer med et godt forslag, men hvorfor ikke være enda mer presis: 1. Start en diskusjon om boken. 2. Skriv en omtale av boken basert på innhold og språk (litterær kvalitet).
Jeg synes det er bedre med få og gode bokomtaler enn mange korte og intetsigende. Jeg mener absolutt ikke at omtalene skal være "proffe" men gi et godt inntrykk av boken, og årsaken til at boken er leseverdig eller ikke. Det er også viktig å presisere at heller ikke "proffe" omtaler får meg alltid til å lese en bok. For som kjent "smaken er som baken, den er delt".
Takk, har nå med interesse lest innleggene i tråden
Den tråden vil jeg gjerne finne. Hva er overskriften....?
Vi er klare for å bevege oss videre fremover i våre egne retninger. Sammen eller hver for oss, men uansett hvor langt unna hverandre vi ender, så lever vi i hverandre. Vi forsetter sammen.
Det er så altfor enkelt å overse og til og med ofre det vi tar som en selvfølge.
Det er ved å leve at man lever mer, og ved å vente at man venter mer. Hver ventende dag gjør livet litt mer ubetydelig. Hver ensomme dag gjør livet litt mindre. For hver dag du skyver livet til side, blir du litt dårligere til å leve det.
Hun måtte ha tiltro til ikke bare det å prøve, men også det å feile. Var hun sterk nok til å feile? Var hun sterk nok til ikke å feile?
Jeg anbefaler deg å lese "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. En vakker og tankevekkende bok om vennskapet mellom en ung kvinnelig journalist og en eldre kvinne som betraktes som veldig spesiell (heks). Romanen bergtok meg.
Har ikke sjekka det ut. Men det blir enda billigere etter Mammut salget for da blir det halv pris av mammut pris:-)
Jeg har hatt influensa i helga. Så eg har lest Beatrice av Noelle Harrison når jeg har hatt ork:)
Veldig bra omtale. Fikk lyst til å lese boken...
Når jeg først har funnet en bok jeg vil lese er det enkelt å finne bokens omtaler, og det er supert. Men tidligere ble faktisk diskusjonstråden en nyttig tråd for å få raske tips om nye bøker, bøker jeg kanskje ellers ikke hadde lest. Og da nettopp fordi noen av omtalene var veldig inspirerende og ga meg lyst til å lese dem. Av en eller annen grunn (skyldes sikkert at jeg ikke er helt fortrolig med det nye enda) er det veldig sjelden at dagens diskusjonstråd gir meg den samme inspirasjonen. Men noe problem er det ikke, bokelskere.no har et mangfold av bøker og omtaler som bare venter på at jeg og alle andre skal lese dem. Det finnes jo ingen bedre arena for leselyst og leseglede. Egentlig handler det om den enkeltes kreativitet i forhold til sidens bruksanvendelighet. Mange, inkl. meg selv, har kanskje en viss motstand mot forandringer som vi ikke umiddelbart ser hensikten med. Sånn er det bare......
Håp er noe jeg har lært å klamre meg til. Håp, har jeg lært, er noe som venter , og som fra tid til annen faktisk viser seg å være verd tilliten.
Jeg har ikke lest hele boka. Jeg ga den opp først og fremst for det forkvakla synet på sex...
Frøposer er magiske - en porsjon lykkepiller som skaper drømmer om sommergleder.
Jo raskere du er til å feste verbale eller mentale merkelapper på ting, folk eller situasjoner, jo grunnere og mer livløs blir virkeligheten din, og jo sløvere blir du overfor virkeligheten, overfor livets mirakler som utfolder seg i og rundt deg. På denne måten blir man kanskje flink, men visdommen går tapt i likhet med gleden, kjærligheten, skaperkraften og følelsen av å leve. De skjules i det tause gapet mellom oppfatningen og tolkningen. Selvfølgelig må vi bruke ord og tanker. De har sin egen skjønnhet - men trenger vi å bli innesperret i dem?
Og alle bøkene han leser- teologi naturligvis, men også eventyr, poesi, vitenskapelig litteratur, filosofi, romaner, vitseblader og det rene søppel - alt bærer preg av av søkende virksomhet. Han bretter eselører både oppe og nede, og han understreker og kommenterer i et avansert system av blått, rødt og sort blekk, med blyant og forskjellige tegn. Hva bøkene enn handler om, forklarer han, kan de inneholde noe som tenner en gnist som kan gjøre bildet av ham selv og verden klarere.