Det er faktisk samfunnet som legger grunnlaget for hva som er lovlig eller blir lovlig. Den enkelte over en viss alder har ansvar overfor seg selv og sin gjøren. Faller den utenfor loven blir man straffet. Det vil alltid være gråsoner. Man vet at selvmoderere som opererer i media har en smitteeffekt på likesinnede - så her må alarmapparatet trå i kraft av sin stilling og sette ut mottiltak.

Tenker du da på det som er åpent for alle. Dvs lett tilgjengelig.

Hett blod av Irène Némirovsky, riktignok ikke norsk (bygda i Frankrike), men en veldig god bok med mellommenneskelig drama (det hete blodet er flere slags lidenskaper enn kjærlighet, om du lurer) og litt krim, på drøyt hundre sider. Dersom du er i ferd med å venne deg til å lese oftere, gjør du sikkert klokt i å ikke overdrive... Men er boka god, klarer du også de tykkere! Hver til sitt bruk!

Ellers tenker jeg på at noen av de av Arto Paasilinna ikke er så tykke, han skriver underholdende også om livets mer alvorlige sider... Men det er fortsatt ikke norsk forfatter, da. Nesten aldri lest en tynn bok av en norsk forfatter - som jeg vil anbefale videre.

Nasjonalbiblioteket (nb.no) har digitale bøker / strikkebøker. nb.no

Facebook har en gruppe som tar opp medlemmer "Strikkesida". Har vært nevnt i media flere ganger. Her får du alle de råd du kommer med til gruppa. Alltid noen som svarer.

September

Det ruslar ein stillferdig vind
i hagelauvet,
det er ein orm over tankane våre.
Yr, yr over himmelen,
yr mot dei kvitmåla veggane.
Og natta full av tunge eple.
Slik eg no formar hendene
over kroppen din,
slik eg no kjenner ein langsam angst
spire.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982

Ikke alle dikt finner fram

Dette lille diktet mitt
vet ikke hvor det skal,
vet ikke hvor det er,
vet ikke hvor det har vært.
Det løper tvikroket
gjennom buskene,
bøyer seg under en grein og forsvinner.
Hvor ble du av,
lille dikt?
Bare sporene dine
står igjen på arket,
bokstaver i en sti
ord for ord
som fottrinn
hvor du har vært.
Jeg kan finne deg
så lett som bare det.

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Spesielt for e-diktet

Da kan man like godt forby all media-tilgang. Man søker etter det som interessere den enkelte. Har man vonde hensikter så finner man det man leter etter vs gode hensikter.

Sist uke lynte og tordnet det utrolig. Da sa modemet mitt takk for seg (5 mnd). Fikk nytt i posten, men plundret med å kunne logge meg på igjen for jeg hadde fått nytt navn. For dere som kanskje har opplevd det samme. Gå inn på Mine sider hos Telenor der finner man nytt nettverksnøkkel til å koble seg opp på trådløs igjen. :)

Kanskje sit du på ein benk i parken.

Kanskje sit du på ein benk i parken
når universet fell i hovudet på deg
liksom ein ball du ikkje har sjansar
til å heade bort; du er fødd her mellom
alle desse kvintilliardane med stjerner
og endå finst det ikkje ein einaste
som kan svare på kva som er
vitsen, anna enn at vi skal halde fram
endå fleire millionar av år, då stjerner
skal fødast og dø, liksom menneska.
Og du tenkjer, kva om ho som går forbi
akkurat nå, med den snertne rumpa,
sette seg på benken og såg vekk
frå deg, men plutseleg tok deg i handa,
som var det ein merkeleg kode.
Og så skjøna du den koden med ein gong.

Forfatter: Finn Øglænd, Utgitt: Frå samlinga: Dei penaste jentene på tv (Samlaget forlag).

Nitti sider inn i Song for Eirabu er jeg vilt begeistret... Lettelse å bli ferdig med Frode Granhus-Stormen, for jeg ble stressa av at noen få linjer skulle være eget kapittel/ hver side... Skulle tro forlaget hans kunne hjulpet til med den der, for meg ser det ut som om han har dårlig selvtillit som forfatter når han gjør det... Ødela litt for en god historie, det der, for layout har virkelig noe å si for historiens gang og rytme.

Jeg skulle gjerne gjort en haug med frivillige ting, men tida strekker rett og slett ikke til. Men noe slikt kunne jeg sikkert klart å få til! Dette er noe jeg kunne tenkt meg...

Gudsjelov er jeg ferdig med denne nå... Misforstå meg riktig, det var en knakende god fortelling, men jeg ble så stressa av at hvert minste lille skifte (av og til bare noen setninger) skulle markeres med "Kapittel ditt-og-datt", som om forfatteren har vært livredd for å ikke tas seriøst eller noe! Opplevde det såpass frenetisk hyppig at det ødela leseopplevelsen... Kanskje er jeg sær, litt vel i overkant vâr for hvordan brødtekstutformingen også forteller.

Selve fortellingen var av høy kvalitet, Frode Granhus har ikke gitt seg hen til unødvendigheter, forteller levende og malerisk, uten å forskjønne med rosa, kunne nesten lukte fjæra, så for meg glinsende våte fjellvegger med sår etter ferske ras, jeg så for meg splintene av knust berg... Personene virker levende og troverdige, men menneskehetens feil og kvaliteter. Rino Carlsen er en velsignet vanlig fyr det er lett å føle med, han har den magefølelsen en god etterforsker bør ha, han har svakheter og mangler, men ikke på de riktige stedene. Jeg har vokst opp blant menn som kunne overlevd lenge i hvilken som helst utmark med kniv, øks, bryne og ei rifle, så manglende nevenyttighet sto for meg som Rinos største mangel... (hehe). Likevel virket han ikke på noe tidspunkt handlingslammet eller planløs. Heldigvis. Han er en karakter som bærer historiens framløp godt. Forresten kjenner jeg en med nesten maken bil som han... Falmet turkis, veteran og i svært god stand. Med navn og har gått veteranløp. Dønn solid og uknekkelig. For meg former det litt bildet av at Rino i bunn og grunn fremstår som en like solid kar.

Men vær så snill Schibsted, be Granhus om å skifte avsnitt uten å skrive nytt kapittelnummer over i tide og utide! Dette trakk ned én prikk. Firer fra meg.

For øyeblikket går det i Lofotkrim av Frode Granhus, Stormen. Bare kommet til kapittel 14, og syns "wow-faktoren" jeg forventet fra andres omtaler mangler foreløpig. Kan være jeg hopper til litt fantasy etter hvert...

Jeg heier også på Cecilia, sjøl om jeg ikke er en stor sportsfan. Hun er steintøff!! Må ha hard psyke... Leser Lucifers evangelium av Tom Egeland, men jeg må si jeg fikk litt déjà vu til å begynne med, som om han har kopiert oppskrifta fra foregående suksesser. Så får vi se da, om denne boka kan tilføre noe nytt!

Happiness starts within you!

«Å RISIKERE»

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.
Bare en person som risikerer er fri.

HUGH PRATHER , Til norsk ved Eirik J. Irgens

Ved Nyingen

Jeg gaar og pusler i Skogen
og tænder et Baal ved Kvæld.
Der slukner en Dag i Vesten
og Maanen staar halvt paa hæld.

Alverden er gaat til Hvile,
det tier fra Busk og Sti,
kun Flagermusvinger puster
i Nyingens Skin forbi.

Mit Hjærte dovner og drømmer
og stilner som i en Rus.
Omkring mig vælder fra Skogen
et sagte evindeligt Sus.

Knut Hamsun

Men du syns det er helt greit å være nebbete? Jeg mistenker at du spør bare for å kunne ha noen å være påståelig mot, du legger føringer for hvor debatt skal gå og er så forutinntatt at jeg føler du tillegger meg sider jeg ikke har sagt noe om. Hvis jeg kommer i skade for å svare deg noengang igjen, er det et uhell... Syns du er svært ubehagelig! Beklager!

Ikke alle mennesker er overfladiske...