Bokelskere.no

Er det ikke rart hvordan de "fantastiske bøkene" skaper distanse? Det verste jeg hører er "den boka MÅ du lese!". Men hvis noen sier: "Den boka tror jeg du vil like," da er det litt lettere ...

Når det er sagt, så er Kvinnen ... virkelig en fantastisk bok!

Jeg synes boka gir en herlig leseropplevelse, selv om det politiske mennesket i meg vrir seg i forvirring når jeg innrømmer det. Samme opplevelsen hadde jeg for mange år siden da jeg slukte "Kildens utspring." Jeg er en uforbederlig elsker av episke mursteiner

Jeg synes også at denne boka stilte mange interessante spørsmål. Det hovedinntrykket jeg satt igjen med er at forfatteren slett ikke snakket som en bok-ELSKER. Det er fagmannen vi hører, tenkeren, analysatoren, den kjølig distanserte intellektuelle som vurderer bøkenes plass i verdenslitteraturens store sammenheng. Mye venstrehjerne og lite høyre, for å si det som det er populært for tiden. Og jeg ble glad fordi jeg ikke har bøker som fag, men fortsatt er fri til å ha dem som pasjon og livsglede. Jeg er ny her på forumet, men noe av det jeg ønsker er et sted for lesing som sosial aktivitet med bokelskerens utgangspunkt, ikke litteraturviterens. Men ellers synes jeg boka nettopp ga rom for individuell frihet overfor litteraturen - god grunn til å senke skuldrene og delta i diskusjonen fra eget ståsted.

Media har selvsagt stor inflytelse på våre valg. Jeg ser ikke noe galt i det. Ofte må media være en katalysator for folks oppmerksomhet. Det er som momiji sier litt lengre nede at vi lar oss påvirke av de inntrykkene vi får, enten det er ei låt som spilles på radio av en gruppe vi ikke har hørt før eller en billedkunstner vi blir oppmerksom på etter å ha sett Safari på NRK.

Selv blir jeg mer påvirket av venner og kjente. Jeg får ofte anbefalt bøker. Kommer anbefalingen fra noen jeg vet har noenlunde lik smak som meg, leser jeg boka.

Dessuten tror jeg dette nettstedet har potensiale til å bli en maktfaktor i forhold til hva folk leser. Her kan vi gå inn og sjekke til enhver tid hva som er de mest leste bøkene blant oss. Det er en pådriver til å løpe og lese. Kanskje større enn aviser, radio og TV.

Godt tenkt! I facebook har vi jo allerede våre boklister. De har en egen funksjon liknende denne for å finne fram leste bøker. En slags link hadde vært utmerket.

Helt enig, Spider. All ære til dem som har startet denne siden. Savner litt mer debatt, men det er sikkert fordi det ikke er så mange her enda.

Nemolom, jeg tenkte på samtidslitteraturen når jeg skrev dette. Hamsun, Ibsen og Undset m.fl. er jo ubestridte internasjonale størrelser i verdenslitteraturen.

Det er interessant at du trekker fram et eventuelt nasjonalt pliktløp i forhold til våre samtidsforfattere. Kanskje det er slik at vi føler at vi først og fremst må følge med på våre egne ...

Jeg synes det er vanskelig å rangere de fire bøkene om Jarle Klepp. Jeg opplever dem som totalt ulike, slik Jarles liv utvikler seg. Min favoritt er kanskje Kompani Orheim.

Jeg kan være enig i at Pixley Mapogo slutter brått, mest fordi det er en ganske liten bok, men jeg synes ikke det er noen løse ender. Jarle kan vente et oppgjør med sin arbeidsgiver. Vi trenger ikke å vite så mye om det. (Han har jo også et lite balletak på redaktøren, siden han har avslørt at han går og gjør sine egne forandringer på desken ... kanskje de kommer til en minnerlig ordning.) Dette er ikke så viktig for meg.

Det viktigste er Jarles forhold til sin datter og til det fremmede, det han ikke forstår. Her likte jeg slutten godt. Det hadde vært altfor ukleppsk å komme til en glad forsoning med datterne i hollywood-stil. Fjerning av teppet er etter min mening eminent. Snakk om å stirre seg selv i speilet til speilet slår sprekker!

Takk for gode tips! En god latter osv.

Ja, jeg er fan av Jarle Klepp. Charlotte Isabel Hansen var en deilig bok om en far som oppdager datteren sin og derigjennom sin egen barndom og sin egen utilstrekkelighet. Nå møter Jarle seg selv i døra igjen. Pixley Mapogo står for alt det han ikke ønsker å forholde seg til: datterens seksualitet, en påtrengende tilstedeværelse av fremmede kulturer, venner som skeier ut, vold, mangel på kjærlighet.

Det er lett å være politisk korrekt. Det er lett å være norsk og forfekte samhørighet og kulturelt fellesskap. Men hva skjer når det fremmede kommer for nært? Er vi fortsatt politisk korrekte?

Men boka handler ikke bare om vår innerste angst for det som er fremmed. Den handler om å føle seg eldre, om en tapt ungdom, om å se seg selv i speilet og ikke kjenne seg selv igjen.

Språklig er etter min mening Pixley Mapogo noe av det sterkeste Renberg har levert:

"Kirkegården lå foran ham i sømmermørket, og Jarle følte seg lettere mytologisk, nesten bibelsk, der han sto på fortauet og så store bartrær reise seg mot himmelen. Det klare sensommerregnet droplet fra de usynlige skyene, så ulikt som det er fra høststormenes splinter eller februars stål; lett, nesten leende. Holdt det på lenge nok ville bygatene få et skimrende preg av sølv og glass."

En ganske bombastisk uttalelse. Kan du si noe om hvorfor? Jeg kjenner ikke forfatteren og har hørt delte meninger om henne tidligere.

Er det bare meg, eller er dette ukjente bøker for de fleste? Føler meg skikkelig teit når jeg ser sånne lister. Er det en litteraturverden der ute som jeg ikke har anelse om? Sannsynligvis. Og det er kanskje i den verdenen de beste leseropplevelsene finnes. Svært frustrerende.

Takk for et flott lesetips. Dine eksempler ga mersmak.

Her er jeg enig med RandiA. Per Petterson overgår i denne romanen seg selv i å formidle alvorlige tanker og livsvisdom på en nær og enkel måte, med begge beina godt plantet i det norske sosialdemokratiet. Det er det underfundige i språket hans som fascinerer meg. Evnen til å skrive mellom linjene. På en måte.

Helt enig i at Doppler er en morsom leseropplevelse. Likevel var det brytningen mellom det absurde og det logiske i handlingen som grep meg mest. Loe er etter min mening en av våre beste fortellere. Det første avsnittet i boka er alene verdt et underfundig smil og litt ekstra omtanke, synes jeg.

Fint tillegg til lista jeg nettopp la ut. En av "mine", Jan Kjærstad sin, er også glimrende illustrert av Vivian Zahl i 89-utgaven. En fryd for voksne og barn. De fleste på lista di er ukjente for meg, men det er bare fint, for da har jeg mer å glede meg til.

Leste ferdig boka i går kveld og satt lenge stille etterpå og bladde fram og tilbake. Sjelden jeg gjør det. Jeg fant stadig tilbake til små gullkorn i skildringer og metaforer. En nydelig leseropplevelse.

Jeg har hatt stor glede av å lese disse bøkene selv og for mine barn. Særlig Roald Dahl gjør lesestunden på sengekanten ekstra spennende og morsom. Vanskelig å velge en av hans bøker, men jeg husker spesielt "Georgs magiske medisin" som usedvanlig oppløftende. Ikke alle bøkene passer til alle aldersgrupper. Les boka selv først. Da leser du også med mer innlevelse for dine barn!

Dette var en utmerket idé. Applauderer!