Bokelskere.no

Tenkte mer på browsing av bokhyllene, slik jeg lar fingeren gå over ryggene på bøkene i min egen hylle der forfatterne står alfabetisk. Men dette er absolutt ikke viktig for meg. :)

Personlig liker jeg den flate strukturen på bokhyllene. Det er jo sånn bokhyller er. :) Hvis det innføres flere nivåer, er jeg redd det fører til uoversiktlige samlinger med undergrupper helt ned på forfatternivå.

Det eneste jeg savner er muligheten til å sortere boksamlingen på forfatternavn. Nå er det mulig å sortere bare på utgivelsesår, innleggingstidspunkt og tittel, tror jeg.

Ikke sant, Anne? Dette må være Fossums beste. Sjelden å lese en krimbok som samtidig indirekte drøfter et ømtålig emne så balansert.

Barcelona står absolutt høyest på listen over reisemål. Da blir det med Falcones og Zafon under armen. :)

Etter min mening Hamsuns beste. En fantastisk beskrivelse av en av norsk litteraturs mest interessante og mangfoldige karakterer. Og ikke minst: En hyllest til kjærligheten.

Volvo Lastvagnar er en direkte fortsettelse av Doppler og anbefales!

Interessant innspill, carolyx. Har aldri tenkt på at det skulle være forskjell på "god litteratur" og "bøker med høy litterær kvalitet". Men kanskje er det sånn at de bøkene som på folkemunne er "gode", ikke nødvendigvis er dem som i henhold til en faglig vurdering har høyest kvalitet.

Det er vel her som i alle kunstformer. Det er noen som kan musikk, noen som kan kunst, noen som kan litteratur. Og de vil kanskje sette andre krav til det de "opplever" enn andre. Jeg føler ikke at den ballasten jeg har fra litteraturstudier har formet min leseropplevelse veldig mye. Jeg er kanskje litt mer bevisst på språket som virkemiddel. Ellers er det nok følelsene og gjenkjennelsen som bestemmer i første rekke om jeg liker en bok eller ikke.

Ja, det kan være frustrerende å ikke finne en bok man har lyst til å lese. Jeg prøver som regel biblioteket først. Hvis ikke det går, og boka ikke er å oppdrive på nettet (det finnes en fagside for antikvariater over hele norden som også kan prøves), ja så må vi være litt detektiver når vi evt. er ute å reiser. Det kan være spennende å snoke i gamle antikvariater på jakt etter akkurat DEN boka.

Alterntativt går det jo an å spørre bokelskerne her inne. Kanskje noen har et eksemplar å låne bort eller selge?

Hilde_S, din definisjon fungerer også for meg og sikkert for de fleste. Og du har helt rett i at vi som lesere har svært ulikt utgangspunkt. :)

Jeg vet ikke hva slags skrivekurs du har vært borti, men jeg har selv god erfaring med Norges Litteraturskole. De holder kurs som fokuserer på det å fortelle en historie, men også det språklige som skal til for å realisere en bokidé eller et plott.

Jeg synes bare det er litt trist at det ofte virker som om man er mer opptatt av mannens politiske synspunkter enn hans genialitet som forfatter. Trist og litt norsk.

Dyreallegorier har alltid vært fascinerende. Tenk bare på Animal Farm og Dyrene i Hakkebakkeskogen. :)

Det har vært startet noen tråder om denne boka. Det må vel bety at det er en bok mange har lest og har sterke meninger om. Jeg opplever Alkymisten som lettlest allmen-filosofisk og skrevet på en slik måte at leseren henger med i svingene. Den positivistiske holdningen om at lykken kommer til den som søker den osv. har jo for mange blitt en nyreligiøs oppfatning av livet. Noe i likhet med "smil til verden og verden smiler til deg". Enkelt og greit.

Min innsigelse mot Alkymisten, men mest mot andre bøker av Coelho, er at de ikke er spesielt godt skrevet. Språket er flatt. Beskrivelsene av mennesker og situasjoner overfladiske. Derfor er dette for meg uinteressant litteratur. Jeg skjønner likevel at mange liker den positive livsinstillingen som Coelho beskriver.

Hm. Koselig? Storslagen, ja. Voluminøs. Nær. Altomfattende. Kan tenke meg mange adjektiv som beskriver min opplevelse av Tolstoj, men koselig var liksom ikke det første ordet jeg tenkte på. Artig at du opplever ham sånn.

Flotte greier!

Godt å høre at det er flere som sliter med russerne. Det er noe med omstendeligheten i språket som kan skape mangel på intensitet. Det er omtrent som vår alles kjære onkel som aldri kommer til poenget i sine familieselskaps-historier, fordi han er glad i sitt eget språk og vikler seg inn i ord som er vanskelige å komme ut av. Tørrhet er i så måte en dekkende beskrivelse. Nå vil jeg ikke påstå at Tolstoj ikke har kontroll på sitt eget språk eller ikke evner å fortelle en god historie. Men jeg forstår din fremmedgjøring i forhold til Tolstojs evne til å gripe en leser. Jeg slet meg gjennom begge bokklubbens bind av Anna Karenina med ikke så lite stolthet. Selvsagt er det storslagent, men duverden hvor deilig det er å kose seg med bittesmå bøker av Paasilinna, Lindgren og Loe innimellom de store slagene. Fortvil ikke Hekkan; du er ikke alene!

Jeg har alle mine stående alfabetisk etter forfatter, uansett genre. Det ser ikke spesielt "pent" ut, men jeg finner alltid fram. :)

Da må vi vel lete, tenker jeg. Men i dag ledes vi til toppen av innlegget og må lete nedover etter alle endringer siden sist. Det å bli ledet til siste kommentar vil i hvert fall hjelpe litt. Og hvis vi er ofte innom, vil vi da fange opp de fleste endringene i tråden. :)

Bjørnebo er en forfatter vi ofte glemmer. Han var en plaget sjel, men mestret alle genre til perfeksjon. Jonas er kanskje hans mesterstykke. Det er lenge siden jeg leste den. Kanskje jeg skulle finne den fram igjen? Takk for påminnelsen, kirsten.

Jeg er enig i at Sult er en opprivende leseropplevelse. For meg ble Sult nesten fysisk smertefull, mens Mysterier tok fatt i psyke og følelsesliv. Kanskje derfor jeg likte Mysterier bedre. :)