Bokelskere.no

Sidsel, du har selvsagt rett. Men vi trenger jo ikke å være så høytidelige heller da. I hvert fall ikke i Arthur sin tråd. Han tåler en avsporing eller to. :)

Min bekymring er heller ikke at innleggene blir borte omtrent før de kommer inn, men at innlegg ikke blir kommentert, fordi samme bok diskuteres mer eller mindre samtidig et helt annet sted, uten at den som la ut kommentaren er klar over det.

Men, jeg er sikker på at alt ordner seg til slutt. Det har lett for det. :)

Mange? Er ikke flere enn morsdager da. :)

Nettopp! Derfor jeg måtte bli frisk. :)

Ser diskusjonen om "løse tråder" eller "samlede tråder i en tråd". For meg er det siste best. Særlig fordi mange bruker nettsida og det betyr at hver gang man starter en ny tråd, så skroller det nedover og ut av synsfeltet. Det fungerer bedre i andre kategorier, der trådene blir stående en stund. Slikt blir det diskusjon og meningsutveklsing av. Og hva er det? Jo, det synes jeg er bra. PS. Arthur gir gode klemmer. DS.

Kunne ikke dy meg, vettu. :)

Arthur, min venn. Sjekk boksida før du lager en ny tråd. Mye er sagt her inne om denne og andre bøker. Så kan du knytte kommentarene dine til det som er sagt tidligere i stedet for å la dem stå i ensomhet. :)

Vi har diskutert boka og omstendighetene tidligre Arthur og er vel ikke kommet noe nærmere enighet siden den gangen. For meg er Jan Kjærstad en av våre største forfattere og Kongen av Europa en av hans beste romaner. Jeg har fortsatt problemer med å se helt hva bokas kvaliteter har med forfatterens bruk av dagmamma å gjøre. :)

Jeg synes Gosh er en god forteller. Glasslottet griper over et stort tidssprang med mange personer, men jeg synes det var spennende å følge alle sammen og se hvordan deres liv ble gjenspeilet av historiske begivenheter i denne delen av Asia. Lærerikt og underholdende. Tidevannslandet var også god, men tok ikke sånn fatt i meg som Glasslottet gjorde. Noen som har lest hans siste bok?

Takk for anbefalingen. Jeg har hørt mye godt om Ørjaseter sin biografi. Skjønner godt hva du mener i forhold til balansering av store bøker i senga. Jeg er på vei ut av en influensa med Shantaram på dynekanten. :)

Farsdag er flotte greier. Fikk Norwegian wood og Loes Stille dager i Mixing Part på senga i dag. Sammen med en kopp varm te. Hvem sier at ungdommen i dag er håpløs? Andre heldige papper der ute?

Man er jo ikke nødt til å like serien om familien Neshov selv om mange gjør det. Jeg synes billedbruken i bøkene, særlig den første, er god. Men totalt sett er ikke disse 3 bøkene det som kommer til å stå som en stor litterær opplevelse for meg. Av Ragdes bøker likte jeg Arsenikktårnet bedre.

TV-serien synes jeg var begredelig. Det ble et gjensyn med 60-tallets fjernsynsteater for meg. Den glimtvis deilige humoren som finnes i bøkene var totalt fraværende.

Det er ikke alltid lett å vite hvorfor en bok ikke treffer oss helt. Mangel på gjenkjennelse kanskje. Eller at forfatterens språk ikke skaper gjenklang i oss. Vi er jo forskjellige mennesker. For meg var Vidunderbarn bare vidunderlig.

Det er helt åpenbart at bøker har ulik virkning på oss avhengig av hvor vi er i livet. Noen bøker lever livet ut. Hamsun, Undset, Duun og Falkberget er eksempler på forfattere som har evig liv for meg.

Jeg har ikke lest mange afrikanske forfattere, men siden du er i Egypt, må jeg nevne Middaqq-smuget av Mahfouz. En insiktsfull beretning om gårsdagens Kairo (80-tallet, antagelig ikke så ulikt idag). Hvis det teller da. Alternativt kan nevnes legender overlevert muntlig i det sørlige afrika, men disse har jeg ikke sett på trykk noe sted. :)

Takk for linken, Monsterbeth, Forøvrig enig med Hekkan at dette er en av de undervurderte Loe-bøkene. Underlig og genialt hvordan et slikt tema kan gi latterutbrudd og godfølelse.

Haugtussa er ei kul bok, uansett lese-alder. Har en sånn illustrert utgave som jeg koser meg med rett som det er. :)

Hvis du går inn på boksida til Alkymisten her inne så vil du se at det er startet et titalls andre tråder om denne boka tidligere. Som du ser, er det mange som er enig med deg. :)

Bra tema, lama! Vi har alle sikkert lest noe bra som nesten ingen har hørt om.

Selv vil jeg slå et slag for Roar Sørensens Magellans Kors. Det er en av de beste norske krimbøkene jeg har lest i den litt hardkokte genren. Den har et språk som overgår de fleste andre nordiske krimforfattere i ironisk distanse og satire, uten at dette går ut over spenningen i boka. Og den gir et samfunnsmessig engasjerende intrykk av Filippinene samtidig som den har et tydelig krimplot.

Synd at andre krimforfattere selges i hopetall bare fordi forfatteren er etablert og har et "navn", mens slike ukjente forfattere sliter med å bli lest.

Dette er den beste beskrivelsen av boka slik jeg opplever den så langt, Grethe. Jeg er ikke halvveis en gang, men er overrasket over den litterære og språklige kvaliteten på noe som av andre er beskrevet som en røverroman.