Bokelskere.no

Godt innspill, Kjell, som underbygger min tese: God litteratur er en kombinasjon av hva vi liker, samt en del objektive kriterier som kan vurderes av fagfolk og kritikere. I tillegg er det mange som vil hevde at litteraturen skal være samfunnskritisk i innhold og provosende i sin form. Jeg er ikke helt der, men respekterer boklesere som hevder dette.

Nå var ikke spørsmålet i denne tråden hva du liker, men om det finnes kriterier for god litteratur. Musikken var et eksempel på at din populistiske teori ikke holder mål. Dessverre. God helg! :)

Huset ved moskeen blir politisk, det blir et standpunkt å lese den. I Sveits har de satt en stopper for moskeer. Hvilken vei går vi? Ja, det er nå våre slitasjer, men den er ikke mindre i den verden vi bør betrakte nært: Hvordan går det i muslimenes verden? De har noen utviklingsposter å merke av. Ja, og det viktigste hvordan ser de på kvinnen? Skal deres hjelpesløse patriarkisme få fortsette? Derfor bør vi ta imot litteraturen deres velkommen. Men med en slags tålmodighet, samtidig med all mulig åpenhet - ja, for det kan tenkes at vi med vår kamp mot kristendommen gikk litt for hardt ut - og havnet i en slags intethet?

ja, gud hjelpe dem. Denne adelsoppfostringen, denne topptopp ekle svenske skolevirkeligheten kan vi slettes ikke matche i Norge. Han er nok virkelig prega av denne skittenskapen mr Guillou, litt skremmende at han er en slags adelstype der han koser seg med jakt og deslike i sin isolasjon, men selvsagt har Guillou denne besservisserkunnskapen sin, denne opphøyde politiske rettferdighetssansen. Som du skjønner er jeg litt tvilende ift herren. Men boka, for all del, den tok meg med på ferden. Og det er som du sier - veldig sterk kost.

spenningen er en side av det hele, men hva med tolkningene våres? Jeg tror ikke dette går så raskt avsted. Det er så mange fasetter ved alle disse opplysningene. Vi må få Jesus på beina, Maria, og ikke minst alle disse prestene og tenkerne som kanskje visste noe, men ikke ville ut med det; kanskje mest å hente her? Så er det den kjempemessige utelatelsen av skrifter som dukker opp i ørkenen ... Vi er jo bare ved begynnelsen av å skjønne noen fliker av hele dette spillet. Klart det kan gjøres krim av det, og forskere kan krangle, men hva gjør vi da?

Jeg elsker bøker om og fra India, nettopp fordi jeg har vært der og de som fanger ett eller annet derfra får meg med. Men Balansekunst er vel den boka som er mest India og som gir India på sitt beste og verste til samme tid. Det er en fantastisk bok: Jeg har enda ikke hatt tid til å kaste terninger her, men du verden! Du kommer så tett innpå og det er så nydelig og håpefullt, men samtidig så destruktivt India. Glemmer aldri India. Er med meg hele tiden.

Jeg vil tro at i et snitt av alle samfunnslag og utdannelsesnivå, vil det være langt større representasjon av mennesker som lytter til Kurt Nilsen enn Beethoven. Betyr det at Kurt Nilsen er god musikk, mens Beethoven er det ikke? Din argumentasjon peker nemlig i den retningen.

Det er mange kategoriske røster her i kveld. Jeg vil si at Knausgård og Loe (for å velge to norske navn fra samtidslitteraturen) er noen av de mest ansette norske forfatterne i dag. Begge selger i bøtter og spann nå i førjulstiden, og selv om de ikke kommer opp i Sandemo sine opplag, så vil jeg si at de leses av ganske mange nordmenn. Så her halter nok argumentet ditt noe.

Grunnen til at "ingen" har hørt om Nobelprisvinnerne i litteratur, er at vi er ganske lite internasjonalt orientert i lille Norge. Vi er faktisk ganske navlebeskuende og foretrekker å lese litteratur av våre egne forfattere. Tyrkiske Orhan Pamuk og Rumenske Herta Müller er imidlertid lest av store skarer av bokelskere verden over. Vi normenn utgjør tross alt bare en mikroskopisk del av det lesende verdenspublikumet. Millioner av mennesker leser det du kaller ansett litteratur hver eneste dag.

Det er nok mange som vil være svært uenig med deg i dette, Harald. Du har gitt en god definisjon av populærlitteraturen. Dette er ikke det samme som god litteratur, på samme måte som pop-musikk ikke nødvendigvis er ensbetydende med bra musikk eller Harry Potter-filmer ikke nødvendigvis er det beste som fins på kino. Musikk finnes i mange varianter og stilarter. Det gjør også film, kunst og litteratur. Noen liker det ene. Noen liker det andre. Noen har mer kompetanse til å vurdere hva som er bra enn andre, fordi de er fagfolk.

Hvis du skal dømme musikken etter hvor mange som kjøper en CD, laster ned en låt eller stemmer på en artist i X-faktor, så mener du at alt dette er det beste som finnes av musikk, mens symfonier av Beethoven og Mozart vil komme langt ned på lista?

Enig, Anne, denne hadde jeg faktisk glemt i ståheien når andre bøker av Nesbø ble debattert. Jeg vet også at dette er en historie Nesbø har jobbet med og drevet research på lenge og at den også har tilknytningspunkter til hans egen familie. Takk for at du minnet meg på den. Står jo her i hylla! :)

Jeg har en følelse av at Pettersons Ut og sjæle hester hadde umiddelbar suksess delvis på grunn av tittelen. :)

uff ja, finnes ikke verre tåke, har mye erfaring fra mange år som nattvakt. Undervurdert tåke?

ikke sant; dårlige spørsmål slipper du, konteksten blir uansett god. Det med amfetaminen skal ikke bare være et rykte, men fakta da han skrev sitt filosofiske monstrum "Critique of dialectical reason". Men tåke? Alle på amfetamin påpeker hvordan alt blir klart, men hører man etter hva de sier ... vel. "Ordet" handler om hans oppvekst. "Kvalmen" er et skjønnlitterært eksperiment innen eksistensialisme. Sartre har hvilt seg litt, men jeg tror han kommer tilbake.

Jeg likte Dverghesten først og fremst fordi den er glitrende skrevet. Så handler den om en slags paradisisk kontrast til samfunnet vi har i dag. Til slutt synes jeg den var god, fordi den gir "svar" på en del mytologiske gåter vi omgir oss med. Det er en slags eventyrroman som sprenger fornuftens grenser, men likevel lander støtt i et logisk landskap til slutt. Mer kan jeg nesten ikke si, uten at jeg avslører deler av handlingen, og det ønsker jeg ikke å gjøre.

Likevel må det sies at Dverghesten nok ikke er noen vanlig fortelling, den krever en del av leseren (du må være med på bokas premisser), fordi den beskriver noe som ligger utenfor vår fornuft.

Hvis du likte Rødhette, så regner jeg med at du liker krimbøker som gjerne handler om kvinner. Jeg er selv ikke så veldig begeistret for Unni Lindell, men liker mye annen krim. Se tråden "Jeg liker ikke krim" eller tråden om "Noen med samme smak ...", så får du vite litt mer om hva jeg liker. :)

Jeg vil tro at du kan ha stor glede av å lese Liza Marklund sine bøker. Og liker du enkle, gode og spennende fortellinger, så hvorfor ikke prøve seg på John Grisham? Mannen som har skrevet bøkene som filmene "Firmaets mann", "Pelikanrapporten", "Klienten" og mange andre bygger på.

Dette er en vakker liten fortelling, ingen stor litteratur, men likevel har den nok gledet mange lesere, inklusive meg selv. Den kan kanskje minne litt om Alkymisten, ja jeg vil tro at de som likte Coelhos bestselger, også vil like Silke. Språket er ikke stort, det er lavmælt og enkelt, av og til for enkelt etter min mening, helt uten motstand, nesten som en ukebladnovelle, men av og til glimter Baricco til og finner gode metaforer og litterære vendinger. Absolutt en fortelling som vil kunne glede bokelskere her inne.

OK. Det forklarer det meste. :)

Det er få norske forfattere som greier å skrive som Askildsen. Han er en mester.

Reklame er dessverre et nødvenig onde når ting er gratis. Hvis du vil betale, så prøv clue gratis i 30 dager. Det var reklamen! :)

Det eneste jeg kan komme på i farten, er Orhan Pamuks to glimrende bøker: Snø og Det tause huset (kanskje fordi jeg leser den siste akkurat nå) - her er små miljøer og menneskeskjebner beskrevet på en troverdig måte. Ellers har jo noen av klassikerne våre beskrevet små samfunn med hemmeligheter. Jeg tenker da særlig på Kjelland, Ibsen, Garborg, Duun og Vesaas. Novellene til Kjell Askildsen kan også anbefales.

Google er ikke alltid særlig presist. Misforståelser kan lett oppstå. De 4-5 første sidene av Erlend Loes siste bok illustrerer dette på en morsom måte.

Jeg bruker av og til denne - ikke av de beste, men du får både spansk og engelsk begge veier, og den er gratis. :)