Bokelskere.no

En av de uleste. Jeg begynte med Wassmo via filmen om Dina, som er mannetolket og overdrevet. De gjør jo bevisst Dina til en slags urkvinne og litt tvilsom spør du meg - i forhold til boka. Men der var jeg i gang. Anbefaler du Karna?

Hun var på en måte prototypen på en kvinnenes forfatter, holdt utenfor menns preferanser og meninger om god litteratur. Skal innrømme at jeg vegret meg. Ble desto mer begeistra da jeg ga meg i kast med henne. Hennes mannsportretter er ofte avslørende og gode. I Hundre år den stammende Johannes, presten Fritz og den hjertesyke Fredrik. En godt seende og sterk dama ho Wassmo!

De fire bøkene om Tom står på mange måter for meg som et høydepunkt i norsk moderne litteratur. Men særlig er det den første Hestehodetåken og den siste Forløperen som rørte meg mest. For den førstes del stemmer alt; historien, persongalleriet og språket! Jeg har allerede lest den to ganger, og vil nok få lyst til å lese den flere. Forløperen har en fantastisk åpning. Scenen der denne mannen i judobukse, minus en tann eller to, merket av 35 år borte fra gamlelandet kommer vandrende over finskegrensa og får det første møtet med siviliasjonen gjennom denne fiskende karen som har sjøflyet sitt ikke langt unna, og Tom bare skal gi ham noen gode råd angående fiskingen - scenen er ubetalelig. Ola Bauer var stor, og bør heller ikke glemmes!

Det tok sin tid før jeg ble en Wassmo leser. Og en relativt begeistra en og. Det som imponerer meg er når historien hennes flyter, og de detaljene hun gir som gir dufter, bilder og språklig god smak i munnen. I Hundre år blir det litt for mange navn, så alt for mye hun vil ha sagt til at jeg henger helt med. Men bevares, her er nok av fine partier.

Likte den også veldig godt!

Har ikke lest Judas evangelium. Jeg kjøpte serien "Verdens hellige skrifter" (ikke hele), som jeg tar fram med ujevne mellomrom. Har lest delen Apokryfe skrifter (der finnes også Thomas). Har hørt disse argumentene om at det var avtalt spill. Zapfe skrev et skuespill der også Jesus og Judas sto hverandre nært. Poenget du trekker fram med forholdet til Gud er også svært interessant. I det hele tatt ...

En god kamerat har opplevd omtrent det samme som Jarle. Han får tårer i øya hver gang vi snakker om boka.

Leste den også på gymmen, hvis du med det mener gymnas (vgs) og ikke gym-timene. En drøm for en ung sci-fi-freak som var åpen for at det også finnes andre genre det er verdt å la tankene strømme inn i. :)

Jeg har studert litteaturvitenskap og tatt kurs i narratologi (læren om å fortelle). Likevel har jeg selvsagt ikke noen oppskrift på hva som er god litteratur. Jeg forsøker bare å si at vurdering av kunst er komplekst, kanskje mer komplekst enn noe annet.

Jeg har akkurat vært på åpningen av et av Europas største museer for samtidskunst. Det åpnet i Zagreb igår. Jeg kan ikke si at jeg likte så mye av det jeg så. Likevel vil en som forstår seg på kunst kunne peke på virkemidler og innhold som jeg ikke er i stand til å se. Og jeg er ydmyk nok til å respektere at mye av det jeg ikke liker, kan være god kunst, til og med praktfull kunst, utført av genier på sitt felt. Jeg er ydmyk fordi jeg ikke kan faget.

På samme måte savner jeg en viss ydmykhet i forhold til litteraturen. Mange sier: Dette var en dårlig bok i stedet for Denne boka likte jeg ikke. Jeg tror vi bokelskere bør være klar over at mye av det vi ikke liker, likevel kan være stor litteratur.

Du ber om kriterier, Kirsten, og jeg har gitt deg noen i selve innlegget mitt. Disse kravene til litteraturen følges stort sett av forlagene i deres vurdering av hva som er bra nok til å komme på trykk av de tusener av manus, de mottar hvert år. Men jeg vil heller si hva som får meg til å like en bok:

Jeg liker bøker som forteller en historie, gjerne gjennom en kompleks struktur med tilbakeblikk og ulike parallelle tråder som følges. Jeg liker også bøker som er nyskapende på en eller annen måte, enten at språket er uvanlig kraftfullt med uvante vendinger og metaforer, eller at innholdet viser en side ved livet på en ny og spennende måte. Personene i boka må også være troverdige og skildringene av dem balanserte, slik at det fortelles akkurat så mye om dem som vi trenger å vite, slik at vi selv kan bygge opp bildet av dem i vårt eget hode.

Dersom en bok har disse egenskapene, vil jeg på vegne av meg selv og den fagkunnskapen om litteratur som jeg sitter med, si at det er god litteratur. :)

Denne definisjonen blir for enkel for meg, Malin. Når jeg sier "god litteratur", så mener jeg litteratur av høy kvalitet. Hvis det er opp til hver enkelt å vurdere hva som er bra, så blir "god litteratur" et utvannet begrep. På samme måte som i billedkunst, film og musikk, finnes det faglige vurderinger som det også bør tas hensyn til. Det er her vi er i et vanskelig grenseland, for det er alltid problematisk å sette objektive kriterier for god litteratur. Det var derfor jeg tok opp temaet.

Når det gjelder aldersforskjell, så tror jeg ikke dette er så avgjørende. Jeg ser av boklista di at vi liker mange av de samme bøkene. Kanskje det ikke er så stor forskjell på det vi liker når vi er 15 og når vi er 50 likevel? :)

Tove Ditlefsen er ved siden av Edit Södergran, Märta Tikkanen, Karin Boye og Halldis Moren Vesaas etter min mening en av de virkelig store kvinnelige lyrikerne i Skandinavia. Ordene hennes kommer tett innpå, legger seg nesten på huden. Bildene er sterke og berører det innerste i oss. Dette er et godt eksempel. Flott dikt, Sidsel. :)

Nummer 1 og 9 er lagt til min skal lese liste. Nå nå står de ikke lenger alene!

Det er ingen som er ute etter å ta noen på dette nettstedet, men jeg tror nok enhver som skriver et innlegg om at han ikke liker å lese skjønnlitteratur på et nettsted som domineres av folk som elsker skjønnlitteratur, må regne med å få mye motstand.

Du har også til dels en krass og nedlatende tone i dine kommentarer, som om du alltid vet best. Du bruker ofte store bokstaver og få smileansikt. Dette kan være med på å skape en front mot deg, siden tonen her inne ellers er svært "myk".

Det hadde vært interessant å vite om du også møter mye motbør på de andre nettstedene du er, siden du refererer til at du kaller deg Glefsvik og skriver at andre har vært (sitat) "forbannet" på deg og lett deg opp i skattelister osv.

Jeg regner med at du er klar over at "beste innlegg" automatisk er den kommentaren som har fått flest tall i parentesen bak "godt sagt-stjernen" nederst. Det er mange her inne som har vært enige med de som har gitt deg motbør for dine meninger. Derfor havner de blant de "beste innleggene".

Du trenger ikke rope, Harald, jeg leser deg tydelig selv om du skriver små bokstaver. :)

Du hevdet innledningsvis at kvaliteten på litteratur skal bestemmes utfra det som er (sitat) "ALLMENT godt likt". Jeg trakk fram eksmpler på "allment godt likt" musikk for å illustrere at ditt argument halter, ikke for å høre hva slags musikk du liker.

gjenlesing er mer spennende enn man skulle tro. Mellom linjene dukker jo faktisk den personen man var ved forrige eller førstegangslesing fram. Heisan! Står til? Da jeg gjenleste Mykles Lasso (den beste) leste jeg intenst alt jeg hoppet over pr dags dato. Og så fikk jeg jo øye på hvordan han som forteller var helt forgapt i sin egen hovedperson. Urettferdigheten ovenfor kvinnene er påtagelig. Så mye dårligere hun Gunnhilds rennomé blir. Men hvem glemmer Reidar?

Vi på Hadeland ble liksom ekstra berørt fordi mange av opptakene foregikk her (selv om Bokens landskap er et annet sted riktignok), og vi kunne slumpe til å treffe han Seier alias mr. gjennomført grusom, stående på bensinsstasjonen kanskje. Uansett litt spooky for Fossum gir jo ikke noe svar på hvem som drepte Poona heller, og grunnlaget gitt for en ekte David Lynch-stemning! Nei, vi glemmer ikke Elskede Poona så lett

Javisst er det mye som stemmer! Jeg liker kanskje ikke hele rekkefølgen av konspirasjoner som avdekkes; for hvilken agenda føres der? Kirken har sin åpenbare undertrykkelseshistorie. Savner mer fokus på den enn fra konspirantene alene. Men Jesus blir ikke mindre interessant, snarere tvert imot fremstår han mer og mer som et menneske (og synder, med feil). Ser litt de samme konturene i forhold til mennesket William Shakespear ("Organisten" og på Tv) der de ortodokse kjemper mot mystikerne og dermed Baconistene. Her er det maktkamp, og det er like mye det Holy blood handler om som Jesus og hun Maria. Men det er mye som dukker opp nå (i ørkenen) og konsekvensene som denne lesningen og kunnskapen nødvendigvis vil få, nokså uoverskuelig. Men spennende! På dette området kan vi si vi lever i en spennende tid gitt!

Da jeg gikk gjennom boklista mi fant jeg ut at mange av de bøkene som har gitt meg de største leseropplevelsene sto med kun en eier. Og det måtte jo da være meg. Så tenkte jeg at jeg ville dele dem med meg. Jeg begynner jo å bli en gammel mann, så disse bøkene er vel stort sett glemt og gjemt. De er nokså forskjellige, det eneste de har felles er at jeg har kost meg med dem. Dvs jeg ser vel at det etterhvert ble en overvekt av historiske romaner og mye for dem som fascineres av amerikansk historie.

På grunn av den merkelige måten fortatteren skriver på valgte jeg å høre denne boka. Det ble en stor opplevelse, og kan anbefales. Jeg har pratet mye om akkurat denne lydboka, og det har ført til at mange venner og en del familiemedlemmer har hørt den. Alle har hatt en positiv opplevelse. Jeg prøvde meg på Prost Gotvins geometri, men den klarte jeg ikke å lese, for jeg savnet punktumene!!

Jeg tror de fleste av oss ikke forstår genialiteten i Loes bøker. For øvrig burde det vært en spoiler alert på toppen av innlegget ditt.