Bokelskere.no

Akkurat sånn er den, boka. Flott sitat! :)

Jeg har det helst motsatt. Har jeg lest en bok først, er det sjelden jeg liker filmen. Da har jeg mine egne bilder i hodet, og ofte får jeg ingen ting til å stemme. Ser jeg filmen først preger det bildene jeg får når jeg leser, så det går bra. Mange filmer etter bøker blir imidlertid så bra at det har lite å si hva som kommer først. Det optimale samarbeid mellom bok og film synes jeg jan Troell står for med sin film om Mobergs Utvandrere. Det er fryktelig lenge siden nå, men filmen yter rettferdighet til en bindsterk romanserie, - det er ikke lett!

God tur! og dere er heldige på Jevnaker. Det er viktig at bibliotek fornyes; ser det så klart her i Lunner der vi lever på gamle, trange og sneversynte lokaler!

en liten vri, og så gir Frank Hiis oss noe å tenke på. Jeg har jobba med Frank, mye morsomt i hverdagen.

Ja førulstiden kan være hektisk. Hva med å senke skuldrene ved å ta et avslappende besøk på biblioteket. Si til alle at du skal handle julegaver. Gjør unna handlingen på halve tiden. Kos deg på biblioteket et par timer før du drar hjem, med normalpuls og sekken full av godbiter til romjula. :)

Dette var et morsomt tema som nesten burde være lagt til "diskusjoner". Mine favorittfilmer basert på bøker:

Klienten (Grisham)
Crash (Ballard)
No country for old men (McCarthy)
Forrest Gump (Groom)
Schindlers liste (Keneally)
Den store Gatsby (Fitzgerald)

og det er så mange, mange flere ... :)

Bok og film er to ulike medier. Det er vanskelig å sammenlikne. Omtrent som epler og transistorradioer. Hva er best? Eller som den ene kamelen i ørkenen utenfor Hollywood sa til den andre, mens den tygget i seg en filmrull: Jeg likte boka bedre.

Det å flytte en historie fra boksidene og over på lerretet, er en kunst. Filmene over representerer derfor filmer jeg har hatt stor glede av å se, men der bøkene ikke nødvendigvis er like gode (med untak av McCarthy og Fitzgerald selvfølgelig).

Dersom hjernen skriker etter påfyll, finnes det alltid et bibliotek et sted, som har hyllene fulle av hjerneføde. :)

Jeg sier ja takk, begge deler. Disse to forfatterne har ulike måter å skrive på. Det blir litt formålsløst å sette dem opp mot hverandre. Begge er utvilsomt kunnskapsrike. Begge er etter min mening også sympatiske mennesker (jeg har truffet begge to flere ganger), selv om jeg synes akkurat det er irrelevant i vurderingen av en forfatters bøker. Både Solstads og Kjærstads forfatterskap skildrer etter min mening levende mennesker, som jeg kan identifisere meg med. Jeg håper for min del at begge disse to lever i mange år og skriver mange flere bøker. :)

Og nok en kommentar/spørsmål til meg sjøl: Skal jeg følge Edvard Hoem på hans Bjørnsonferd?

Det var rette ord i de hvite seils tid. Selv om Bjørnson med dette skuespillet ville fremheve kong Øisteins rolle - han som ble hjemme. Men det ble sitatene rundt Jorsalfars berømte ferd som vekket gjenklang og er kjente. Til sjømannen forsvant og er bare kjent for sine beklagelige fyllerier i noen havner, for eksempel. Men samtidig traff Bjørnson en nerve som vi kan kjenne oss godt igjen i den dag i dag. Karrig, hu!

Murakami er en forfatter som gir utrolig mye leserglede. "Kafka" er også min favoritt, men den nydelige kjærlighetshistorien Norwegian wood er også verdt et besøk. Den minner om Tre kamerater av Remarque og har en rekke gode litterære referanser. Ikke så vill og gal som "Kafka", men minst like rørende.

Helt enig, Dina. Denne var tung å komme gjennom. Ikke av mine favoritter i Gaarders litterære univers. Da likte jeg faktisk den nydelige lille boka Appelsinpiken bedre. :)

Dette stykket er fornøyelig lesning og gjør seg enda bedre på scenen. Jeg hadde gleden av å se det i det utendørs amfiteateret på Akropolis sommeren 1980, en uforglemmelig opplevelse!

Planen er å lese ut Shantaram og Pamuks Det tause huset før jul, slik at jeg kan kaste meg over bokjulegavene når freden senker over familien første juledag. Så får jeg se hva jeg får under treeet. Ønskelista her inne er printet ut og distribuert.

Som back-up har jeg liggende (ulest) Hesses Steppeulven, en samling med Askildsens noveller og hele 1001 natt. Det blir mange timer i godstolen foran peisen og få timer i skiløypa, er jeg redd.

Bra tråd!

Applauderer et konstruktivt innlegg i Kjærstad-debatten. Kjærstad sier selv at de orientalske eventyrene er av hans viktigste inspirasjonskilder. Jeg har selv en dansk oversettelse av 1001 natt på 5500 sider, som er neste storprosjekt etter Shantaram (utsetter Knausgård). Og for å komme herr Nesvik i forkjøpet: Det er både åpenbare og skjulte sammenhenger i Kjærstads forfatterskap. Den som ønsker å dypdykke, kan finne godt skjulte og glitrende perler.

mye India, Bombay sett fra en hvitings side, flotte portretter av indere, en røverhistorie, stort sett underholdende, en noe tynn indre historie, for mange ord av og til, gjentagelser, men bevares! Noen scener vil sitte lenge i.

Der har du eksempler og Wassmo på sitt beste. Minner meg av og til om Hamsun, uten sammenligning for øvrig; det er nok den nordnorske tonen.

Din definisjon er god, Hakon. Og på bakgrunn av dette har vi mulighet til å bedømme litteratur og kunst som har fått noen år på baken. Det er helt klart at noen forfattere har gått i glemmeboka og andre har overlevd generasjoner. Utfordringen blir når vi skal vurdere samtidslitteraturen. Det er jo dagens forfattere vi gir nobelprisen og nordisk råds litteraturpris til. Spørsmålet blir da: Hvem er de gode forfatterne idag?

Det som defineres av forståsegpåere, gjøres nok basert på kunnskap og ikke hva som er trendy, tror jeg. Jeg har all respekt for dem som tar på seg jobben å skulle velge ut hva som er bra og hva som ikke er bra nok, basert på en faglig vurdering. Likevel tror jeg på middelveien.

For å vurdere god litteratur mener jeg vi bør se på hva det lesende folket mener, hva fagfolkene mener og hva kritikerne mener. For å gjøre dette veldig enkelt: Hvis en lærer på litteraturvitenskap sier at en bok er bra. Hvis en kritiker i Aftenposten sier det samme. Og hvis et titall av mine boklesende venner også er enige om at det er bra saker, ja da har jeg lett for å tro at det virkelig er god litteratur. Særlig hvis jeg også liker det da. :)

Mine komplimenter for et helstøpt og glimrende dikt i beste Bjerke/Prøysen-tradisjon.