Bokelskere.no

Aldebaran kommer av det arabiske al´dabaran som betyr "følgesvenn" eller "den som følger etter". Det har en viss betydning i boka. For øvrig er Aldebaran den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, også kalt Tyrens Øye eller Bulls Eye. Midt i blinken altså. Jeg håper at noen av leserne vil oppfatte romanen på den måten. At den treffer blinken, eller i hvert fall at den treffer noe i leseren som gir gjenklang.

Stjernen Aldebaran er for øvrig 68 lysår unna jorda og understreker at det hovedpersonen forsøker å gripe virker som om det er utenfor rekkevidde. Likevel sier han et sted:

I astronomiens ufattelighet, er det likevel på en måte begripelig at lyset som Aldebaran sender ut bruker sekstiåtte år på å nå fram til oss. Det er i det minste et tall å forholde seg til.

Romanen går til trykkeriet i neste uke og er forhåpentligvis tilgjengelig før påske. :)

Nei, det er "Reisen til nattens ende" som jeg opplever som fæl. Mye fælt i Midnattsbarn også forresten, men grunntonen der er ganske annerledes livsbejaende! Jeg prøver å holde trådene fra hverandre og svare der hvor jeg synes svaret passer best!

Boka kom ut i går (28.1.) (bokslipp på M3 i Oslo).

Jeg vil anbefale Midnattsbarn av Salman Rushdie. Det er en fantastisk bok på alle plan. Den viser deg India og den viser deg mennesket.Jeg ser at du liker John Irving, da tror jeg du vil like Rushdies frodige fortellerkunst.

Det var merkelig, tenkte jeg. Og da jeg slo den opp fantes den i 69 boksamlinger! Det er en fæl bok, vet ennå ikke om jeg er glad for at jeg har lest den. Men det er uomtvistelig stor litteratur.

Tusen takk for alle gode ord. Og takk til André for at innlegget fikk lov til å stå. :)

Se der! Flott tips! :)

Jeg vil også si ja takk alle tre. Kinderegg liksom. God fortelling. God fortellerevne. Og min egen gjenkjennelse. God oppsummering, Hauk.

Jeg kunne kanskje legge til at det bør være balanse mellom gjenkjennelse og underliggjøring, dvs. at fortellingen må skape spenning hos meg, ikke bare at den skildrer kjent stoff, men at den også utfordrer meg. Ellers blir det kjedelig.

Personene bør være troverdige. Dessuten bør språket være nyskapende, at forfatteren er kreativ når det gjelder å finne gode metaforer og sammenlikninger. Beskrivelser av natur, personer og situasjoner må gi meg akkurat nok informasjon til å danne egne bilder i hodet, men ikke så mye at det blir for tydelig.

Takk for hyggelig kommentar. Ja, jeg får aldri nok av dikt! Hadde tenkt at en nettside som dette burde ha sin spalte med Dagens Dikt, og da kan vi jo bruke denne tråden her.

Tomheit

er noe vi berre kan snakke om
frå ein stad utanfor tomheita
Tomheit finst ikkje
i naturleg
tilstand
I atmosfæren vil tomrommet
øyeblikkeleg
invaderast
av det som ligg omkring

Syns vi dette høyrest abstrakt ut
kan vi opprette eit tomrom
på plenen og sjå
kva som skjer

Eldrid Lunden

En lyrisk reise gjennom sykdom og behandling, håp og angst, fortvilelse og var glede. Akkurat passe forvirrende og dobbeltbunnet, vakkert syngende - en bølge av godt og vondt.

Enkelt og instruktivt om å overleve åndelig i en travel hverdag. Forfatteren skriver klokt og varmt til moderne mennesker. Etter et langt liv som munk deler han av sine egne erfaringer og arven fra ørkenfedrene og St. Benedikt. Boka ble til etter en TV-serie på BBC, The Monastery, hvor fem moderne menn bodde 40 dager i et kloster og ble fulgt som i en realityserie. Den ble sett av tre millioner mennesker.

En vakker diktsamling om liv i Nord-Skottland. Fantastiske naturskildringer med dyp klangbunn mot livets store spørsmål. Gjendiktinga på nynorsk er en fest. Anbefales på det sterkeste.

Helhjertet og velvillig om å søke etter samiske røtter.Boka gir en god leseropplevelse, men virker litt lett og luftig, blir ikke sittende i meg.

Skriften ordlegger seg
tett opptil det ordløse
Og fra dette punktet
kan jeg spørre
eller tvile på
om ord holder ord
og om diktet bærer

Slik lyder et av diktene hans. Ordene hans holder ord, men diktene bærer bare innimellom. Trist og desillusjonert, jeg synes jeg har hørt for mye av det før.

Bøker fremkaller nostalgi. Jeg har mange ganger ønsket meg tilbake til 60-tallets hippiebevegelse eller 50-tallets etterkrigsoptimisme. Og Kompani Orheim er så godt skrevet at den inviterer til nostalgi. Som jeg skrev et annet sted her inne: Jeg kjenner meg igjen i boka, selv om jeg ikke er siddis og selv om min ungdomstid var 10 år tidligere. :)

Det er så lett å skylde på teknologien, men vi bestemmer selv hvor aktive vi ønsker å være.

Det er enkelt å snu teknologien til noe positivt. Tenk hvor langt vi kan nå i dag med positive budskap! Med et tastetrykk kan vi nå tusenvis av mennesker.

Med utgangspunkt i god litteratur, positiv livsholdning og medmenneskelighet skulle jeg ønske at ungdommen sto litt mer på barrikadene og brukte nettet til nettopp å spre et slikt budskap i stedet for å bruke tiden til å krangle om hvem som er venner med hvem (eller å gå inn på 14-åring voes blogg for å se siste mote, noe som nærmere 100,000 ungdommer gjør, hver dag!).

Den likegyldighet og det manglende kultur- og samfunnsengasjement som mange mener preger kommende generasjoner skyldes holdninger, ikke teknologi, tror jeg. Positive og oppegående mennesker i alderen 14 til 20 (det finnes mange av dem her inne) har et ansvar for å benytte de sosialteknologiske kanalene vi har (Twitter, Facebook, bloggsider osv.) til å skape bevissthet og samfunnsengasjement.

Mener en gubbe som snart har gått ut på dato selv. :)

Men Norge, det er jo blant annet deg det, og folk på din alder. Det er jo opp til dere selv å markere dere som generasjon. :)

SPØR IGJEN

Tallerekken ler av oss
og vil forklare alt.
Den har kjever av jern og tenner
som det klirrer i.

Vi spør og vi spør
og tallene svarer
men ikke om fiolinene
eller om lykken mellom to armer.
Da hoster det å skjermen:
- uklart spørsmål
Spør igjen.

    Rolf Jacobsen

Hver tid har sin sjarm, Malin. Nyt livet og den musikken og kulturen du har vokst opp med. En gang vil du høre det samme fra neste generasjon, at de skulle ønske at de var unge når du var ung. Historien gjentar seg. :)

Jeg tar sjansen på å fortelle om min roman Aldebaran, selv om det kanskje strider mot denne sidas etikk. Dette blir jo en slags reklame for eget prosjekt.

Grunnen til at jeg med (i hvert fall litt) god samvittighet legger ut informasjon om boka her, er at den utkommer på et bittelite forlag som ikke er med i forleggerforeningen. Den vil garantert ikke komme med i statens innkjøpsordning eller komme i betraktning som månedens bok i bokklubben nye bøker.

Hvis noen er interessert i å vite mer, sjekk ut

Forlaget eller
Facebook

Og André: Jeg har full forståelse om du føler at du må slette dette innlegget. :)