Bokelskere.no

Mytting fikk fram godfølelsen. Hestekrefter er hans debutroman, en slags Rotløs ungdom fra Ringebufjellet. Nær, varm og god fortelling. Den mannen skal vi se opp for framover. :)

Må jo si fra når jeg får så mange gode tips her inne. Nå er jeg i gang med Mytting. Ikke akkurat tipset herfra, men fra annet hold. Og det er en forfatter jeg har bestemt meg for å lære å kjenne. Senere blir det nok både klokker og røde møller. Jeg har god tid. Jeg er bare 52. For øvrig er jeg ikke kjent for å trenge smilekurs. De kommer som regel helt av seg selv.

Da er "Berømte menn" lest, og Tunström fornekter seg ikke. En velkomponert og språklig sterk roman, men lystig var den ikke. Så jeg forsto ikke helt Tao's kommentar om at munnvikene var limt oppover. For meg ble denne fortellingen fra småbysverige et sterkt møte med en forvirret pedantisk sjel og med absolutt tragiske over- og undertoner.

Jeg jobber meg videre nedover lista på leit etter smilet, varmen og de virkelig gode følelsene.

Imponerende program! Dessverre er jeg på reise og kan ikke delta. Men dette så spennende ut. :)

Da er ønskelista mi oppdatert. Og Tunström lånt på biblioteket. Jeg har gjort et lite utvalg av det som ifølge dere skal bringe lys og glede utover de mørke høstkveldene:

Niemi, Populærmusikk fra Vittula
Mazetti, Gutten i graven ved siden av
Tunström, Berømte menn som har vært i Sunne
Tunström, Skimmer
Franzen, Korrigeringer
la Mure, Røde Mølle
Thomsen, Klokken i Makedonia
Haddons, Noe til besvær
Fry, Making history
Reinhart, Terningmannen

I tillegg er jeg blitt gjort oppmerksom på Lars Mytting, så med i sekken fra biblioteket var også hans roman Hestekrefter. Men Tunström er først i løypa. Så får vi se om smilet kommer tilbake i lesestunden.

Hjelper til litt med å dytte. :) Kan ikke komme imorgen, men gleder meg til å besøke dere 20. oktober.

Skjønte deg litt bedre nå. For øvrig er det fullt mulig å skumlese romaner. Det betyr bare at de sannsynligvis ikke gir den helt store leseropplevelsen. For øvrig er det sikkert dem som mener at den eneste boka som umulig kan høre hjemme under kategorien Skumlest, er Bibelen. :)

Usedvanlig skarpe personskildringer. Vakkert språk. Klokt om forholdet mellom mann og kvinne. Likevel ikke en sekser for meg. Fortellingen ble for vag til det.

Jeg kjenner ikke de bøkene du refererer til, men det er åpenbart at hurtigprodusert krim kan gå ut over språket. Så kommer det an på hvor opptatt vi er av formuleringer i forhold til innhold og spenning.

Jeg fråtset i krim i 4-5 år. Leste ikke annet. Mine refleksjoner om genren, rent språkmessig er at den preges av gjentagelser, velbrukte metaforer og liten nyskapning. Det er også ganske slående hvor kort tid det ofte tar å lese en krimbok, selv om den er på 4-500 sider. At boka er lettlest er ikke nødvendigvis et tegn på manglende språklige kvaliteter, men det kan være et resultat av manglende ordrikdom, velkjente formuleringer og lettvinte skildringer.

Så finnes det selvsagt unntak. Magellans Kors av Roar Sørensen er en spenningsbok som det samtidig er en fornøyelse å lese, rent språklig. Sørensen er særdeles grundig og nyskapende i sitt språk. Nygårdshaugs 10 krimbøker om Frederic Drum kan også anbefales.

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen. De kategoriene vi velger å plassere bøker i er jo helt opp til oss. Vår boksamling er først og fremst for vår egen del, ikke for at andre skal vurdere om vi har lest bøkene grundig nok til å kvalifisere for ha dem på lista.

Hvor lang tid jeg har brukt eller hvor konsentrert jeg har vært under lesning av den ene eller den andre boka, er vanskelig å si. For eksempel så er det bøker jeg har på min "lest"-liste som jeg vet at jeg har lest fra perm til perm, men som jeg ikke husker en pytt av, da det kan være tretti år siden jeg leste den. Jeg synes likevel ikke at jeg må lese den enda en gang for å kunne sette den i kategorien "lest".

Hvis du selv mener at du har lest en bok, synes jeg at du skal sette den som "lest". På den andre siden kan det være bøker vi nesten aldri blir ferdig med. Jeg tror for eksempel at 1001 natt kommer til å stå under min kategori "leser" en god stund til.

Spasere bruker jeg til og med selv (kanskje det er jeg som har gått av moten?). Andre ord for å gå tur: Flanere, slentre. I riktig gamle dager var en flanør en person som ikke hadde noe å gjøre, men som altså bare flanerte omkring, en dagdriver. Hvis en arbeidsledig idag ble spurt om hva han drev med og sa at han var flanør, så ville mange tro at det var et spennende yrke. Kanskje?

Det viktigste med bøker er at vi liker å lese dem, ikke hvor lette eller tunge litterater vi er. Det er som med musikk, noen stuper inn i de voldsomste Wagner-operaer og drømmer seg bort. Andre koser seg med populærmusikk. Det ene er ikke bedre enn det andre. Det finnes nok av boksnobberi. Som jeg sa: Zafon er en knallgod forteller. Det er John Grisham også. Og Stephen King. De er superdyktige i sitt håndtverk. Og bør berømmes for det. Og de leses over hele verden. Alle kan ikke være Nobelpris-kandidater. :)

Jeg forstår at du er inspirert av De glemte bøkers kirkegård. Zafon er en dyktig forteller. Jeg hadde også stor glede av bøkene hans. Særlig den første. Når det er sagt, så tror jeg nok verdenslitteraturen har mye annet å by på som kunne fortjene en sikker plass for de kommende slekter.

Her hjemme er bør vi ta vare på vår litteraturarv gjennom de virkelig Store for meg: Ibsen, Hamsun, Undset, Vesaas, Duun og mange flere. Av samtidslitteratur ville jeg sørge for at ettertiden i hvert fall fikk oppleve Stein Mehren, Jan Kjærstad og Roy Jacobsen. Men Hukommelsens boksamling burde nok være langt større. Selv om vi holdt oss bare til Norge.

Og av de spanske, synes jeg både Cela og Cervantes fortjener en solid plass. For øvrig synes jeg Falcones' fortelling om Havets Katedral er spesielt god. Anbefales, dersom du syntes Zafons fortellinger fra Barcelona var spennende.

Skjønner godt hva du mener, men her er vi nok bare ulike. Multitasking har aldri vært helt tingen for meg. Slutter meg for øvrig også til Olavs definisjon av god bakgrunnsmusikk.

For meg innebærer musikk aktiv lytting og lesing full konsentrasjon. Derfor er dette vanskelig å kombinere. Bakgrunnsmusikk vil for meg kun virke forstyrrende. Unntaket er når jeg lager mat.

Stillhet er beste bakgrunn for mine leseropplevelser. Jeg stiller meg uforstående til å kunne oppleve for eksempel Molværs musikk og samtidig tilegne seg mangfoldet både språklig og innholdsmessig i en roman.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at foreningen av to såpass ulike og krevende kulturopplevelser mer ødelegger enn kompletterer hverandre. Hvis man da ikke enten skumleser eller lar musikken ligge som innholdsløs lyd i bakgrunnen. Men da gir man vel ikke verken forfatter eller komponist den oppmerksomhet de fortjener?

Godt sagt! Det er ofte sånn at det føyer seg til nye "må lese"-bøker bakerst i rekka etter hvert som vi leser. :)

God morgen, Karin. Jeg suger til meg alle tips og tar med meg hele lista på neste bibliotekbesøk, så får vi se hvilke gledesbøker jeg kaster meg over først. Jeg håper jo denne tråden kan være i minst like stor grad til inspirasjon for andre som for meg.

Det var gode tips. Ja, Juleoratoriet er en av mine absolutte favoritter.

Frost er en fantastisk bok. Prøv også Marions slør og Hoggerne.

Den har jeg lest. En koselig bok. Ingen stor litteratur akkurat, men en fin og lun historie. Filmen var heller ikke så verst. :)