Bokelskere.no

Arne Dahl skal absolutt visiteres. Takk for alle gode tips!

Her var det litt av hvert, ja. Mye kjent og mye jeg trengte en påminnelse om. Torkil Damhaug er absolutt et godt tips. Han har jo fått stjerne-kritikker.

Hei Ava, jeg liker Sandford. Har lest noen av Prey-bøkene, og prøver å få tak i dem når jeg går på bokmarkeder i USA. Tror ikke de er oversatt, nei. (Han heter forresten egentlig John Camp.)

Dansk krim!? Det var spennende. Adler-Olsen må jeg definitivt stifte nærmere bekjentskap med. Takk!

Rankin er med på lista mi allerede. Har stor sans for den skotske forfatteren og hans noe sære hovedperson. Flotte beskrivelser av miljøet nord på de britiske øyer.

Godt forslag! Men jeg har faktisk lest hele 10-binds serien om en forbrytelse. Slett ikke verst TV-serie heller. :)

Speil er en av de gode gamle, men ørlite granne kryptisk, om jeg husker rett. Jeg tror for øvrig at den boka som kan falle lettest i smak hos dem som ikke er ihuga Kjærstad-fans, er Jeg er brødrene Walker. Tematikken er mye den samme, men språket er mer lekent. Dessuten er den ganske så visjonær! Og her er litteraturen sprengstoff, bokstavelig talt! :)

Jaså, Hilde, du skal liksom snikinnføre en kvinnelig krimforfatter i en så maskulin tråd? :)) Den kommer du nok ikke noen vei med! Hah!

Theorin står på lista. Kallentoft er jeg ikke kjent med. Noteres

Ukjent for meg. Tusen takk for tips!

Helt enig med deg, Randi. Og man trenger ikke å ha lest alle bøkene forfatteren henviser til. Dersom man har lest noen av dem, gir det større dybde til fortellingen. Det er som med Murakami. Han henviser ofte til europeisk litteratur i sine romaner, men det skader ikke at vi ikke har lest dem. For meg inspirerer slik intertekstualitet mer til økt leserglede enn at det hemmer leseropplevelsen. Og Normanns Område handler tross alt om den kraften som ligger i litteraturen. På godt og på vondt.

Psst. Marions Slør er av Roy Jacobsen, ikke Jan Kjærstad. :)

Jeg vet at dette kan oppfattes negativt av de mange lesende kvinner her inne, men det er altså slik at jeg har til gode å la meg begeistre av krim skrevet av kvinner. Jeg har prøvd Cornwell, Walters, Fossum, Lindell, Marklund, Christie og mange flere, uten å bli fan av noen av dem. Unntaket er muligens Walters, som har en særegen sosialrealistisk stil.

Jeg har nok lest vestentlig flere mannlige krimforfattere, og flere av dem har blitt mine favoritter. Det gjelder klassikerne Chandler og Hammett, samt de nyere Connelly, Kellerman, Wilson, Rankin, Coben, Indridason, Nesser, Mankell, Nygårdsaug, Horst, Mehlum og Nesbø.

Jeg er nok mer svak for den mørke etterforsker-romanen enn sofistikert tankespinn ala Christies Poirot.

Kan noen gi meg tips til andre mannlige krimforfattere i samme (mørke bak-) gate?

Det er noe storslagent over GW Perssons trilogi om Palme-mordet. Den gir en slags forståelse av vår nære historie. Den gir en slags innsikt i mekanismer vi helst ikke vil vite så mye om. Men aller mest gir trilogien en litterær opplevelse som går utenpå det meste av det som presteres av spenningslitteratur i Skandinavia.

Ja, Stein det er dagen for Tomas Tranströmer! "Det vilda torget" kom ut i 1983. Tranströmer har skrevet dikt like lenge som jeg har levd - nøyaktig fra unnfangelsen 1954 med "17 dikter" der han blant annet fanget havets takt i "ostinato" "rullar havet dånande fram i ljuset, tuggar blint sitt betsel av tång og frustar skum över stranden ..." Trodde nesten han skulle dø før han fikk Nobel gitt!

"Diskusjonen" ovenfor tydeliggjør at Kjærstads språk ikke når fram til alle. Men Gud for en velsignelse hans bøker er for dem som forstår ham. For å bruke et Kjærstadsk uttrykk, så får Normans område på samme måte som samtlige av hans romaner virkeligheten til å slå sprekker, slik at vi oppdager (kanskje mer aner enn forstår) en utvidet, viktigere og mer sanselig tilværelse. Det er mer. Og slik jeg gang på gang er blitt slått i bakken av hans tidligere romaner, ser jeg nok en gang hvilket sprengstoff som ligger i god litteratur, det samme krutt som gjør fiksjon ikke viktigere, men virkeligere enn virkeligheten.

Den eneste jeg kjenner til som greier å produsere en bok på under en uke er Margit Sandemo (etter eget utsagn). Hun er ikke min favoritt. Jeg tror den litterære kvaliteten har noe med bearbeidelse av språk, komposisjon og plot å gjøre. Og slikt tar tid.

Jeg snakker litt av erfaring. Jeg skrev første utkast til min eneste roman på 10-11 uker. Så begynte arbeidet. Gjennomlesning. Forkasting av hele kapitler. Omskriving. Gjennomlesning av folk jeg kunne stole på. Anbefalinger. Gode råd. Kutting og omarbeiding enda en gang. Og enda en gang. Dette arbeidet tok faktisk nesten 6 år. Ikke sammenhengende. Men om jeg forsiktig skal antyde antall effektive arbeidstimer så snakker vi om et par tusen. Minimum. Og boka mi er på under 300 sider. :)

Hvis du lurer på hvem som står bak dette nettstedet, så er det bare å klikke på "om bokelskere" nederst på siden. :)