Bokelskere.no

Er lei meg for at årets vakreste måned er over og jeg er lei meg fordi jeg er 100% sykmeldt nok en måned... Er så lei av helsa at jeg har ikke ord. (Humøret er borte i hvert fall). Tok MR av nakken og røngten av overkroppen forrige mandag, (klarte å besvime da vi hadde et bilde igjen å ta av overkroppen, men greide å gjennomføre det siste etterpå). Så at jeg sliter med svimmhelhet er tydeligvis ikke innbilning. Skjønte ikke hvorfor røntgendama knipset med fingrene. Komisk! På onsdag tok jeg CT av bihulene og i går var jeg hos legen. Så ingen jobbing på meg denne måneden heller. Jeg er så lei av å være fanget i min egen kropp. Har jo ikke noe struktur på dagene lenger og lengter etter jobblivet igjen, men ting skjer dessverre ikke over natta.

Men har fått lest litt i uka her også. Jeg ble ferdig med Djevelens fotspor av Amanda Stevens. Hadde høye forventninger til den, men boka ble ikke helt som jeg trodde og skuffelsen ble stor.

Leste også siste boka i Scary stories to tell in the dark bokbokssettet av Alvin Schwarts og Brett Helquist. Den siste boka i det settet heter: Scary stories 3: More tales to chill your bones. Typiske vandrehistorier/spøkelseshistorier, men blir så nostalgisk av slike bøker:)

Og i helga skal jeg fortsette med Den onde arven av Thomas Enger og Last Days av Adam Nevill. Kommer nok ikke til å bli ferdig med begge selv om jeg har plenty av tid til å kverke, men en av dem i hvert fall. Må jo kose seg med bøkene. Og det passer jo godt med mørk litteratur nå som det har vært Halloween og høsten er heldigvis ikke riktig over ennå. Håper på en lang høst i stedet for lang vinter:)

Har lest Mørke krefter av Stephen King (favorittforfatteren min) som du leser i nå. Jeg mener det er en av hans beste. I hvert fall på topp ti lista. Trodde ikke jeg ville like den boka så godt, men det gjorde jeg. Husker jeg likte hovedpersonen ekstremt godt:)

Nok om meg og mitt.

God helg til deg også:)

Jeg har ikke startet helgen riktig ennå, har fortsatt et par timer igjen på jobb. Skal bare en liten tur hjemom før turen går videre til flyplassen for en langhelg hos mamma og pappa. På den tre timer lange flyreisen skal jeg lese Spis, elsk, lev av Elizabeth Gilbert. Regner med at det blir litt mer lesing i helgen også, men jeg har foreløpig ikke bestemt meg for hva. Jeg får se om mamma har noe spennende i bokhylla :)

God helg!

Sverdet alene av Joe Abercrombie tar med litt av handling her (har nettopp kjøpt den skjøl ).
Sverdet alene, første bok i Joe Abercrombies trilogi Den første loven, er en heseblesende, upretensiøs og episk fantasyroman som rangerer høyt innenfor sjangeren sin. Boken er breddfull av tortur, hevn og råtten oppførsel, og den gjennomsyres av svart humor og kynisme. Dette er en historie om råskap versus sivilisasjon. Her finner du Logen Nifinger, en beryktet barbar som er i ferd med å bli en død barbar. Og han vil ikke etterlate seg annet enn dårlige sanger og døde venner. Jezal dan Luthar er en forfengelig, æresyk kaptein i regimentet Kongens egne. Han søker kun seier i fekteringen. Men krig er på trappene, og da er det andre, mer blodige regler som gjelder. Inkvisitor Glokta, en forkrøplet torturist, ønsker ikke annet enn å se Jezal i en kiste. Og han kan følge blodstien etter sine ofre hele veien til myndighetenes korrupte indre, om han bare kan holde seg i live.

Skal ikke love noe, men skal prøve så godt jeg kan:)

Har gått i akkurat samme fella. Prøvde å begynne på jobb igjen både i august og september men måtte bare gi opp kun etter to dager. Utrolig frustrerende. Jeg får bare dårlig samvittighet av å sitte hjemme og det hjelper heller ikke:) Jaja...

Takk:) Ja, jeg har ikke vært syk like lenge som deg. Har vært syk siden desember og syns det er lenge og har ennå ikke innsett at jeg er syk. Merker jeg fortrenger det og har vært 100% sykmeldt siden juli nå og hver måned har jeg som mål å komme meg tilbake på jobb igjen noe som er lite sannsynlig med den formen jeg er i. Det er bare det at jeg er så lei av å trø hjemme at jeg har ikke ord for det og den grå hverdag er et stort savn for min del. Så håper jeg får noen svar etter hvert selv om det tar måneder, som vanlig.Har tatt både MR og CT før så det skal nok gå bra. Er bare glad jeg ikke skal ta gastroskopi igjen. Det gikk bra det også, men ubehagelig nok. Er bare så lei av all denne ventingen og det å være hjemme. Savner jobben. Jeg er for utålmodig til å sitte hjemme. Det er det som er greia så jeg får bare smøre meg med den lille tålmodigheten jeg har igjen.

Så får vi håpe at det går bra med oss begge etter hvert:)

Ønsker deg masse lykke til med både søking, flytting og utredning. Skjønner det er mye på en gang. Vi er så og si i nesten samme situasjon bortsett fra flyttingen. Vi sliter med helsa og venter svar på helsetilstand. Det gjør jeg fortsatt. Skal ta MR av nakken på mandag og CT av bihulene på onsdag og legetime på torsdag. Så sånn går jo ukene. Men, men vi får prøve å holde ut begge to og prøve å lese likevel midt i alt rotet vårt:)

Litt sent ute med mitt svar, men bedre sent enn aldri. Dette er den første uka på lenge jeg ikke har fullført en eneste bok (leste fire forrige uke), men har lest hver dag denne uka også. Blir jo aldri lei av å lese, men leser to tykke bøker nå og selv om mursteiner ikke skremmer meg så tar det jo litt tid å fullføre dem. Derfor har lesingen gått litt tregt denne uka.

Leser Opprøret av Ally Condie. Det er den tredje og siste boka i ungdomstrilogien Matched. Jeg liker konseptet, men syns skrivemåten er litt flat og kjedelig i grunn. Helt grei underholdning, men ikke noe spesielt for min del. Har lest bedre fra samme sjanger. Tror jeg kommer til å bli ferdig med boka i løpet av kvelden. Har ikke mange sider igjen ...

Og jeg er godt i gang med en grøsser som heter Last days av Adam Nevill. Det er jo ypperlig tid for grøss nå i favorittmåneden min, oktober. Kommer nok ikke til å bli ferdig med den i helga siden jeg leser litt tregere på engelsk, men har det ikke travelt heller. Man må jo nyte bøkene også.

Jeg leser to bøker "samtidig". En bok jeg leser om dagen og en om natten (ganske sær sådan). Så hvis jeg blir ferdig med Opprøret av Ally Condie i løpet av kvelden skal jeg begynne på Djevelens fotspor av Amanda Stevens. (Må jo lese litt grøss i disse tider ...)

Så det går ikke en eneste uke/helg uten at jeg leser noe:)

Lykke til med flyttingen. Vet hvor slitsomt det er. Flyttet i fjor og da var jeg glad for at jeg flyttet inn i leilighet og ikke i et hus for flytting er kjedelige greier, men stas når man er ferdig med det:)

God helg!:) Håper det blir litt tid til lesing også:)

Jeg kunne også egentlig bare kopiert innlegget fra forrige helg. Det har gått veldig trått med lesinga de siste ukene. Oversikten min viser at jeg kun har lest en bok hittil i oktober. Men jeg føler at leselyst er litt på vei tilbake, så det kan kanskje ta seg opp litt nå.

God helg :-)

Prøv å gå inn på hva skjer,der ligger de

Hvem kan takke nei til grøss?

Rett etter å ha lest ferdig Scary stories to tell in the dark måtte jeg jo lese More scary stories to tell in the dark også for å komme i skikkelig høststemning! Selv om jeg ikke var mektig imponert over utvalget i forrige bok, så har jo disse historiene sin sjarm og passer ypperlig å lese i denne mørketiden.

Folkloristen Alvin Schwartz fortsetter her den samme stilen som i den første boka. Her er det både fortellinger og dikt med skrekkelige fremtoninger og hver fortelling/dikt byr også på en herlig illustrasjon skapt av Brett Helquist. Denne boka er delt opp i disse kategoriene: spøkelseshistorier, dyr og ting med merkelige egenskaper, man kommer i fryktende situasjon der man ønker at alt var bare en drøm/mareritt og en kategori som skal få oss enten til å riste oppgitt på hodet eller bare le. Og i likhet med denne boka som med den i forrige, består også denne samlingen av både gode, gamle klassiske fortellinger sammen med noen mer moderne.

More scary stories to tell in the dark er i likhet med første boka litt for vanlig for meg. De fleste historiene har jeg hørt/lest før, så det blir mer koselig/nostalgisk lesing for min del. Og så har man jo disse herlige illustrasjonene å studere ved siden av og fremdeles skulle jeg ønske jeg hadde tegnetalentet til Brett Helquist. (Men det kan jeg jo bare drømme om). Han lager så karakteriske tegninger. Misunner folk som har den evnen ...

En noe kort anmeldelse dette enn til vanlig, men siden dette en bok fra samme bokboksettet som Scary stories to tell in the dark blir det ikke mye nytt for meg å formidle, og jeg vil heller ikke gjenta meg selv til det kjedsommelige. Jeg skal spare dere for det. Denne bokbokssamlingen består av tre bøker og den siste boka: More tales to chill your bones, har jeg tenkt å spare til den selveste Halloween - dagen, den 31. Må jo ha noen små gleder også selv om det er ganske lite av det for tiden.

Topp tre fortellinger jeg likte beste fra denne boka: One Sunday morning, Clinkety - Clink og "Oh, Susannah!"

Jeg er også sånn at jeg leser i flere bøker på en gang, alt etter humør, tror jeg.
Og akkurat i dag har jeg vært på biblioteket og dratt med meg hjem en haug med bøker, de fleste er nok nokså tjukke. Jeg liker det sånn, synes det er så ille vemodig når ei god bok tar slutt.

Fikk jaggu lyst til å lese denne eg no .trur eg kjøper den i bursdagsgave til me skjøl :-)

Man må jo ha litt skrekk i hverdagen ...

Nå som høsten er her for fullt, kanskje det er vinter allerede hos deg, hvem vet, her er det i skrivende stund fremdeles høst. Det er kaldt, mørkt og regnet slår seg av og på akkurat som det passer seg. Det er sånn høsten skal være. Det eneste som mangler er noen stormfulle vindkast. I en slik setting passer det utmerket med spøkelseshistorier/skrekkfortellinger. Enten for å skremme seg selv med eller andre.

Selv har jeg vært fascinert og vært glad i slike historier helt siden jeg var lita. Og på bursdager var det standard å fortelle slike historier til hverandre uansett hvem man var til. Jeg var aldri den som fortalte (liker ikke oppmerksomhet eller å være i sentrum), men jeg likte å høre på. Og jeg lånte mange bøker på biblioteket med slike historier. Det var en periode at jeg lånte så mange mørke bøker på det lokale biblioteket at bibliotekaren nektet meg å låne mer bøker fra den sjangeren og ville at jeg skulle låne noe fra en annen sjanger. Lese noe annet. Det endte med at jeg ikke lånte en eneste bok den dagen, bare for å provosere ... (Typisk meg, haha ..) Jeg syntes slike historier var så herlige og det syns jeg fremdeles. Har alltid vært begeistret for det overnaturlige og historier med skrekkelige poeng i.

Denne skrekkboka består av både fortellinger og dikt med herlige illustrasjoner. Boka er den første av tre i en bokbokssamling og fortellingene er gjenfortalt av folkloristen Alvin Schwartz. Her er det god blanding av både klassiske fortellinger som vi har hørt i mange varianter oppgjennom årene og noen nye, moderne. I et register bak i boka tar han med også noen andre varianter av fortellingene i boka og hva slags sted fortellingene stammer fra.

Scary stories to tell in the dark er en bok som er oppdelt i flere kategorier. Den er oppdelt i kategoriene: historier som skal få deg og andre til å skvette, tradisjonelle spøkelseshistorier, historier med ovarnaturlige skapninger, historier som advarer mot farer, og enda et kapittel med historier som skal få deg/andre til å skvette.

Alt i alt er dette en underholdende bok på mange måter. Den inneholder vanvittige historier som kunne ha skjedd i virkeligheten, og som kanskje vil få deg til å sjekke både bilen, skap og ta en titt under senga før du sovner (hvis du er en lettskremt type, selv er jeg kurert mot alt som har med grøss å gjøre, men likevel syns jeg grøss er underholdende). Alvin Schwartz har her gjenskapt en rekke kjente og kjære grøsserhistorier, men også noen nye ukjente som man kan underholde både seg selv og andre med. Dette er en ypperlig bok som du kan bruke til å skremme vettet av barna dine/søskene dine med på selveste Halloween - dagen. Det er mange fine og herlige illustrasjoner å vise også.

For min del ble Scary stories to tell in the dark litt for typisk i denne sjangeren siden jeg har lest mange slike bøker før. Men grei underholdning hvis man vil ha noe lett, og kjekt for nybegynnere som vil prøve seg på denne sjangeren. Lykke til!

Til slutt vil jeg dele hvilke topp tre fortellinger av alle i denne boka jeg likte best: The Babysitter, High beams, og The girl who stood on a grave.

Jeg vet ikke hvor mange som er med i en lesesirkel eller som har ønske om det. I videste forstand er vel Bokelskere en lesesirkel. Jeg er ikke med i noen lesesirkel, men har et ønske om det. Tidligere har det ikke vært tid eller muligheter, men nå er det andre tider med muligheter. Er det noen som kunne tenke seg å ha meg med, eller et ønske om å starte en sammen med meg? Jeg bor i søndre del av Østfold, hele fylket og Akershus, Nedre Buskerud, Oslo og Vestfold er innen rekkevidde.

For ett år siden startet jeg en serie om HC Andersens eventyrverden. 19 eventyr ble tatt før jeg tok en pause. Flere av de flotteste eventyrene som Fyrtøiet, Lille Claus og Store Claus, Reisekammeraten og De vilde svaner, var med i første omgang. Nå ønsker jeg å starte opp igjen med ett eventyr i uka.
Men før jeg starter ønsker jeg å komme med noen problemstillinger: Hvordan leser du eventyr? Er det bare en fortelling som et barn ville oppfatte det? Hva betyr språket og fortellerstilen? Hva med den sammenhengen eventyret står i, som tid og sted? Hvilken hensikt har forfatteren/ fortelleren med eventyret? Forfatterens bakgrunn og oppvekst og synet på moral, religion osv?
Dette var mange spørsmål som alle handler om tolkninger. Tolker vi for tolkningens skyld eller gir det oss en større forståelse for det vi leser? Eller skal vi bare la et eventyr være et eventyr og en god historie?

Jeg har ikke tenkt å følge tittelen til boka Ikke si det til noen av Randi Crott. Det er nettopp det jeg vil gjøre, si det til noen. Dette var en fin liten bok om kjærligheten som tåler og utholder alt. Boka var lettlest og det sto ikke så mye mellom linjene. Men boka engasjerte som bare det og sjelden opplever jeg det ikke klare å legge boka fra meg.
Her er fortelling fra krigens dager hva enkeltmenneske opplevde, historiske forordninger og refleksjoner i dag. På mange måter er dette en antikrigsbok og selve krigshandlingene ligger der bare som et fjernt bakteppe. Det kommer også klart fram personer som bare er dømmende og de som våger å gi hjelp og utsette seg for fare selv om det er en "motstander", medmennesker med empati.
Selv om det meste av det historiske var kjent for meg fra før, var det allikevel noen nye kunnskaper, særlig fra krigens slutt og noen år fremover.
Til slutt vil jeg oppfordre så mange som mulig å finne fram boka, i bokhylla, i bokhandelen eller på biblioteket. Og les den.

Det var liksom ikke helt det jeg mente. Det var ironisk ment, at om jeg ikke sjekket sidetallet på slutten av boka, så hadde jeg kanskje ikke lest boka. Så les gjerne det jeg skriver ordentlig, og ta ikke alt på blodig alvor.

Jeg ser også frem til flere bøker av denne forfatteren. Blir jo også spennende å få vite hvem det er.