Bokelskere.no

Rampejenta, Til stemorens pris, Bukkefesten kanskje...det er en del ytringer i denne tråden , kanskje du finner flere tips der.

Tidligere følte jeg at lydbok ikke var like høyverdig som å lese en papirbok. Det er jo en leseopplevelse som kommer uten særlig anstrengelse, man kan bare ligge der med øynene lukket. I dag føler jeg at disse to mediene er likestilte, selv om fokus kanskje blir litt annerledes. Lydbøker gir i mindre grad rom for å dvele og kose med gode litterære partier og det er vanskeligere å lage eselører i en lydbok.

Når det er sagt så er noen av mine beste leseopplevelser fra å høre på lydbøker.

Har hatt en lang Knause-pause nå og tok fatt på lytting bok 5, er nesten ferdig med den, og må nesten med skam å melde si jeg er kommet til et metningspunkt. Har sett i flere 5-tråder her at det er bare ros. Jeg var veldig entusiastisk fra starten av med Kamp 1, og mente å kjøre løpet ut, (det skal jeg også...det er jo ikke mye igjen nå)...i 5-ern ble det mye "umoden" penis-fiksering, fest, øldrikking, jentejakt..repetisjoner og "pjatt", men skrive-"storheten" er der selvsagt, og den "groteske" åpenheten og blottstillelsen; interessant er også innblikk i studiene og den tornefulle veien til forfatterskapet, forholdet til foreldre, besteforeldre, bror og venner...men når det er sagt, det er mye som blir dratt ut nesten til det kjedsommelige her...(Leser for tiden Innsirkling II også, Tiller...og her er det nokså ulike forteller-måter og temaer). Jeg er spent på siste bind i serien, det utdraget jeg hørte Knausgård selv lese under Kapittel 10 var i hvert fall en god-bit.

Så du hadde ikke lest de...da har du noe å se frem til, bør ta de i rett rekkefølge: Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim, Charlotte Isabel Hansen, Pixley Mapogo (skiller seg litt ut fra de tre første). (Farmor har kabel TV og Videogutten av samme forfatter er også meget bra). Tusen strålende soler som Ann Christin har foreslått vil du sikkert også like, og Little Bee av Chris Cleave vil du helt sikkert like om du ikke har lest den. (Og hvorfor ikke Gutten i den stripete pyjamasen av John Boyne, en nydelig bok)...da skulle du ha litt av hvert her...

Skal innrømme at jeg har både lest og hørt samme bok, gjerne også film i tillegg når det finnes. Med opplesing er det ikke bare handlingen man får med seg, for å nevne noe: struktur, setningsoppbygging, metaforer, symbolikk, repetisjoner... En del av Jon Fosse sine bøker gjorde seg glimrende i lydbok...det repetative ble bare forsterket her...Knausgårds Min Kamp som jeg holder på med nr.5 av nå blir med Anders Ribus opplesing meget intens, som om det var forfatteren selv som fortalte...og når Tore Renberg leser om Jarle Klepp, eller Erlend Loe leser sine egne bøker, vil jeg nesten hevde at man bare vinner på å velge lydboken. (Men her er jeg klar over at vi er forskjellige...nå har jeg lest i temmelig mange år før jeg begynte med lydbøker, så jeg har liksom fått med meg den biten også....)

Jeg skal ikke gå i detaljer her...men for meg er lydbøker det ideelle for tiden. (Har vært det de siste 7 årene); jeg har "papirutgaver" også på nattbordet. Jeg taper ingen ting ved å lytte, snarere tvert imot...man leser jo selv også "inni eget hode", ved lydbok på øret...kan man utnytte tiden og gå, sykle m.m. Det var en tilvenningsprosess - må jeg innrømme -, jeg har alltid lest veldig mye, og fra å samle bøker i meter på meter har jeg nå gått helt over til nesten bare lydbøker. Jeg konsentrerer meg mye bedre om en lydbok, enn med papirutgaven i fanget...vanen, vanen. Ett unntak for meg:all faglitteratur leses fortsatt selv "egenhendig", og illustrerte bøker, alle foto-bøkene jeg har, kunstbøker osv.

Ser du er fra Rogaland, da kan det jo passe å lese bøkene om Jarle Klepp (Tore Renberg, bra oppvekst-bøker det...lydbøkene er veldig bra innlest også.

Her har vi stoff til en ny krimbok: Katta forsvinner og havner på forsiden av en bok. Eieren leser og klarer etter mange intriger å løse gåten i boka og blir til slutt gjenforent med kjæledyret sitt.

Men ikke kast de, det angrer man senere...

Går ut ifra du har lest andre bøker av han, men av de jeg har lest kan jeg anbefale disse: Modellen, Halvbroren,Beatles, Bly, Bisettelsen, Visning...og novellesamlingen Oscar Wildes heis(mange bra noveller i den.)

Du skal få et dikt jeg har skrevet selv:

Kjærlighet har (for) mange ord

Ordene floker seg ivrig i

frontallappen

sammenvevde meninger

konkurrerer om munnens gunst

går rettvinklet fra meg

språkneuroner

sier hjertet til hjernen

Ja, denne er en av mine favoritter..(jeg brukte den faktisk med elevene mine i flere år, og det fenget der også, hos ungdommene - fant en gammel innspilling som vi hadde også, med fjernsynsteateret..meget bra.)..helt enig med Tore Renberg sine vurderinger her, selv om dette er gamle dager, så inneholder den en del universelle temaer og idealer som kan gjelde til alle tider.

Jeg synes du har forstått mye jeg...nemlig det å innse at man ikke behøver å forstå alt; men slik jeg ser det, er det veldig mye fantasi som får fritt utløp..og det er en fortellertradisjon som ikke alltid er så lett å følge...

Etter min mening er ikke David særlig viktig,..bare brukt som en slags "katalysator"; binder det hele sammen og skaper et spennende moment.(Det er Ole, Tom Roger og Paula som skriver de neste brevene..og ut ifra det lille jeg har rukket å lese, så tror jeg denne kan bli enda bedre enn I) Nå er det lenge siden jeg har lest I, så jeg kan ikke si hvorfor jeg syntes Jon sin historie var best...men jeg følte kanskje den var best skrevet.."lagt mest sjel i" fra forfatterens side for å si det slik..., mest intens og best strukturert..mest fortettet og stram.

Tror ikke alt vil komme frem i Innsirkling II nei, Tiller har lovet en III-er også, kanskje IV-er...er ikke så sikker på at vi lærer David å kjenne gjennom disse brevene, eller om David "finner seg selv"...det er vel mer det at vi lærer brevskriverne sine liv og personligheter, bakgrunn å kjenne gjennom deres brev til David...og ja, er enig med deg i at delen med Jon i Innsirkling I var den beste..i hvert fall syntes jeg det.

Du ser jeg har satt "forstod", anførselstegn...selvsagt var det mye fantastisk i denne romanen som jeg ikke skjønte bakgrunnen eller beveggrunnene for..og jeg må nok studere den langt grundigere og filosofere over både det ene og det andre, som sagt mener jeg den fortjener bedre enn min raske gjennomlesing for å fornemme stemningen i den.Det er nok likt med "Mesteren" her at det er mye man kan synes er litt irrasjonelt og uforklarlig.

Tilføyelse: Jeg fokuserte veldig på kaos-stemningen i romanen, og samtalene med tolken-asylsøkerne så jeg på som et "avbrudds-fenomen" blant alt det andre, også et ledd i å skape mer kaos i denne kaotiske romanen, å skape kaos så jeg på som noe symbolsk for ytre og indre kaos. Tolkens liv er ruin og kaos og han stilles overfor disse forkomne asylsøkerne som lyver og dikter opp fantastiske historier…og tolken er jo "snill" med dem og hjelper dem å "mildne" forhørene..og det blir noe ganske absurd ut av disse forhørene. (Paradoksal er vel også den om han som ble fengslet fordi han ville være en rettskaffen politietterforsker). Forholdet til sønnen kan man spekulere mye i, bare bruk av navnet Nebudkadnesar gir jo assosiasjoner...er det ironisk ment, eller har han opphøyet sønnen ... Nebudkadnesar var jo en mektig erobrer konge som skapte et fantastisk Babylon, men også det Babelske tårn vel...forvirring, forvirring. Her kan man fantasere og tolke i lange baner.

Synes Marta Norheim sier det veldig bra på slutten av sin kritikk - Overdådig og fascinerande.

Ja, jeg så også TV-serien "Mesteren og Margarita", imponerende laget..men jeg synes jeg "forstod" Venushår bedre...håper den også blir filmatisert.

Var du der? Jeg var der og det var et veldig bra arrangement...det "saftige" han leste fikk meg til å se tydelig, visuelt de frodige personene han skriver om, her blir det nok ikke noe tamt og kjedelig nei; driv hele tiden kan jeg tenke meg. (Heldig at jeg fikk kjøpt boken i går, så fikk jeg en fin signering i den)... en flott konsert fikk vi i tillegg også; (Stian Westerhus) en bør få med seg slike arrangementer om man kan; berikende det.

Så fint, jeg har ikke kommet så langt i den enda, men vi skal ha den i lesesirkelen jeg har på nett...tror jeg skal overbringe Henrik disse positive kommentarene, det vil han like...det har vært litt opp og ned med kritikkene i media....

Sendte deg PM