Bokelskere.no

Ser at enkelte har skrevet at de mener Ned til hundene er for stillestående, men jeg opplevde boka som annerledes enn annet jeg har lest. En elegant sammenfletting av det eksistensielle og det trivielle. Den la seg som steiner i magen, sikkert fordi mye er så gjenkjennelig, og fordi Helle Helle klarte å fortelle meg veldig mye kun ved å vise det.

Også det nydelige omslaget!

Enig i begge deler. Ikke sånn jeg ser for meg Bart...

Det var veldig berikende å få så mye ny kunnskap og innsikt om et så hverdagslig tema! Og svært behagelig med en så lettlest fagtekst.

Sangen om en brukket nese er også god!

Serien om Knoterud er fine, Clarice Bean-bøker, og selvfølgelig pingledagbøkene! Boka Rico Oscar og bakskyggene er både morsom, rar og spennende - den må være fin å lese sammen. :-) Berts dagbok-bøkene er noen år gamle, men veldig morsomme, fine å høre på lydbok.

Håper dere får noen fine lesestunder!

Les Arne Svingens Sangen om en brukket nese.

Jeg vil gjerne slå et slag for nye bøker. Det er mange av bøkene som vi lest og koste oss med for ti, tjue og tretti år siden som ikke fungerer så bra lenger. Det finnes absolutt klassikere som skal leses, men 2012-barn trenger også å lese om 2012-virkelighet.

Moro at alle de andre i lesegruppa likte boka! Hehe, ja, du har et poeng. Jeg får vel ta og teste den ut en gang, jeg likte jo filmen ganske godt.

Enig. Mitt første møte med Torbjørn Eggens bøker, likte denne bedre enn jeg hadde trodd.

Betryggende å høre. Da holder jeg meg unna Norwegian wood. Er fortsatt veldig skuffa over skuffelsen, dog. Men det finnes jo så mye annet jeg har lyst til å lese, så jeg kommer nok over det. Hadde forresten vært interessant å være flue på veggen i lesegruppa di, og hørt diskusjonen.

«Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud vet hvilket ærend og ikke torde være på stedet mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen ...»

Mysterier, Knut Hamsun

Ja, dere. Er det flere bokelskere fra Kristiansund her, mon tro?

Den norske utgaven er interessant fordi den tydeliggjør hvor stort preg ulike gjendiktere setter på diktene. Ellers lite av interesse, så jeg tror jeg fortsetter med å holde meg til musikken hans.

Er det Sankta Psyko dere snakker om? Jeg syns ikke Theorin får det helt til her, liker bedre de av Ölandsbøkene jeg har lest. Han bygger opp en guffen stemning som holder seg gjennom hele Sankta Psyko, men jeg klarer ikke helt å tro på flere av personene. Makan til tamme og uproffe barnehagansattte... Hele institusjonen virker litt utdatert, syns jeg.

Det jeg tror jeg kommer til å huske best ved Siss og Unn er språket, helt konkret hvordan Bråtveit blander svensk og engelsk inn i nynorsken, og hvor kult det er at det faktisk funker, at det liksom blir forfatterens eget språk

Denne er bare gull for de lesetrøtte gutta. :-) Og ikke å forakte for jenter heller!

Ja, akkurat det med diabetes ble merkelig. Den dukket plutselig opp og forsvant omtrent like brått, reagerte også på det. Ellers enig med deg - den er tankevekkende! Det er mye vi tar for gitt - denne boka er fin for å sette i gang refleksjoner og diskusjoner. :-)