Den er utrolig fin. Fint fortalt, nydelige illustrasjoner, rett og slett. En klassiker!
Jenter er også idioter, selvsagt, men gutter er helt spesielt idiotiske idioter.
En stund siden jeg leste den nå, men den var litt uttværende, syns jeg. Men jeg likte godt inndelinga i deler - de har gode navn! Den jeg ikke helt klarer å tro på er den tvers gjennom usympatiske mora. :/
Her for eksempel. :)
Lure nettsteder å være innom er f. eks www.barnebokkritikk.no og www.barnebok.no
Jeg foretrekker å lese i preteritum, det blir mer fortelling for meg, syns jeg. Pussig, for når jeg skriver selv liker jeg å bruke presens, da blir det mer levende, mer her og nå.
I det ene øyeblikket hater jeg alle jenter, men i det neste vil jeg bare kaste meg over dem. På en god måte, altså. Alle samma.
Jeg er i gang med den nå, og har høye forventninger. Er pluss minus førti og bør være midt i gjenkjennelsesmålgruppa. :D
En av mine favoritter - lest for mange år siden. Kanskje tid for å lese på ny?
Bittelitt tragisk var den vel?
Garmanns sommer av Stian Hole. Han har laget coverbildet selv, og den nakken (som også kan gjenkjennes på flere av coverne han har laget) fanget meg straks.
Ja, han er dreven på dette. Bildene er gode!
På www.onskebok.no er legning et av søkekriteriene. Prøv! :-)
Denne er ikke min Wassmo-favoritt. Mye bra, fine historier, men det ble for springende for meg, og jeg måtte ty til selvdisiplinen for å få lest den ferdig. Men altertavlen kunne jeg gjerne tenke meg å se! :-)
Å ja. :-) Den viltre, foreldreløse godjenta appellerte så til de grader. Og ikke minst kast/bleievask-forbindelsen med den kjekke Gilbert! Sukk...
Jeg liker best å lese flere bøker på en gang. Ha en i bilen, i tilfelle ventetid, minst to på nattbordet, en liggende på stua, en på barnerommet i tilfelle jeg skulle sovne der. Liker vekslingen, og ikke minst de gangene bøkene berører hverandre og kommuniserer gjennom meg. :-)
Blindeutgaven er superfin, fungerer like fint for seende. :-)
Angelique-bøkene var noen av de første voksenbøkene jeg leste. Elsket dem, og de trigget en fascinasjon for historie som har holdt seg. :)
Å ja, klassiker. Jeg ble imponert over at Åsne Seierstad var datteren til denne kule forfatteren, kasn jeg huske. :-)
Jeg er heller ikke noen diktdame, men denne likte jeg. Rolig, særegent, ettertenksomt, og som du sier - en god helhet. Har hørt Ingvill Solberg lese diktene sine høyt og hadde stemmen hennes i hodet da jeg leste. :-)
Denne var fæl å lese. :-/ Minte litt om Gutten i den stripete pysjamasen først, men denne gutten mistet uskylden sin etterhvert. Slukte Så rett etterpå, både litt lyserer og litt mørkere. Viktige bøker!