Bokelskere.no

Skuffende av Nielsen.

Jeg er jævlig begeistra for det aller meste Nielsen har produsert, men hans første roman var overraskende kjedelig. Askepott, Alice i eventyrland pakka inn i science fiction, pluss en god del dop, sex og harselass av kjendisdrømmen og Idol, høres ut som en underholdende pakke. Dessverre syns ikke jeg det munnet ut i stort.

Den muntlige dagbok-stilen ble også litt irriterende i lengden. Nielsen er jo veldig god på dialog og hverdagslig språk, men når hele boka blir skildret i denne stilen ble det litt for mye. Det er naturlig og realistisk skrevet, men en hel bok med dette perspektivet ble litt for mye for meg.

Jeg har alltid likt kombinasjonen av tegning og dialog i tegneseriene hans, kanskje det er tegningene jeg savner i denne romanen.

Det er en helt grei bok, men jeg hadde forventa mere. I hvert fall litt latter underveis. Liker du Nielsens andre verk, bør du nå uansett plukke opp boka. Det er vel og snakk på at han skal publisere flere romaner, så det kjem mer!

Litt seig i starten. Men når zombiane først slepp seg laus blir det vilt underhaldande med drøye dosar splatterhumor spreidd ut over heile Bømlo. Alle får!

Eg bestemte meg for å lese Frode Gryttens nyaste før eg visste kva den handla om. Eg visste berre at den er ein roman. Då eg fann ut at den handla om The Clash vart eg skeptisk. Eg har ikkje noko forhold til The Clash anna enn at eg veit at dei har ein song som heiter "Should I stay or should I go" og ein som heiter "London Calling", så eg tenkte at romanen måtte vere for spesielt interesserte.

Men så hadde eg brått romanen i handa og ga den eit forsøk. Kapitla er delt inn etter bandmedlemmane og er slik ulike i energi og tempo. Men dei er samstundes like grunna stemninga forfattaren legg i boka og alle dei vakre formuleringane. Det er heilt spesielt å lese ei bok om eit britisk band på nynorsk. Av og til fekk eg ei kjensle av at boka måtte vere omsett, men ikkje på ein negativ måte. No høyrer eg på "London calling" med ståpels.

Parissyndromet er kanskje den beste boka jeg har lest i år. Jeg kjente meg så igjen i følelsen av å flytte til et stort og fremmed sted og plutselig ha litt for mye alenetid, for mye tid til å kjenne etter. Parissyndromet var en sånn bok som jeg måtte lese litt sakte, ikke fordi den er tung, men fordi jeg ikke ville bli ferdig. Det er ganske imponerende av en debutant å gi meg en slik leseopplevelse.

Helt enig. En fin overraskelse som gjorde meg mjuk i magen.

Helt enig! Jeg hadde lenge sett fram til å lese denne boka (hadde bare ikke prioritert det), men ble veldig skuffa. Jeg tror dette blir første og siste bok jeg leser av Paasilinna.

Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?

Jobs bok i Reno, Nevada.

Framtidsdystopiar i skrekk- og zombieliknande format er ikkje ein ny ting. Denne har vel ein form for klassikarstatus. Vel fortjent, med ein original vri på årsakshypotesa til epidemien. Det som står i vegen for seksar på terningen er slutten. Den blir for håpefull.

Akkurat i dag er det "bringebær"

Hvilken sjanger tenker du på?

Frank Bill er Flannery O'Connor som narkoman. Det er meint som eit kompliment.

Det er jo et stykke historie, men det fremmer neppe leselysten til ungdommene våre å lese Synnøve Solbakken.

Min erfaring er at barn og ungdom ofte leser serielitteratur, og at de populære seriene sprer seg dem imellom.
Du kan jo leser mer av John Irving hvis du likte Last night in Twisted River? Garps bok og En bønn for Owen Meany er fine! Kristine Toftes Song for Eirabu har fått mye skryt.
Her finner du de nominerte til Ungdommens kritikerpris - kanskje noen av dem kan være noe for deg?
http://foreningenles.no/vgs/ungdommens-kritikerpris/nominerte

Las halve. Ingenting spesielt grusomt skjedde.

Jeg liker også Unni og Gunni veldig godt! Jeg er superfan av Anna R. Folkestads første bok, Henrik And, og var syntes ikke Unni og Gunni nådde helt opp ved første gangs lesing. Men jeg liker bøkene bedre og bedre, og ikke minst faller de i smak i målgruppa!

Takk! :-) At det er kjempegøy kan jeg bare love!

Jeg leste Sjelenes bok uten å ha lest den første, og følte absolutt at jeg hadde gått glipp av noe.

Jeg liker i all hovedsak nye Bokelskere. Men en ting som så smått irriterer meg er at det må to klikk til for å markere en bok som lest. Kanskje ikke mulig å gjøre noe med, men...?