Ja!! Denne lignet veldig mye faktisk - men jeg trodde den var gitt ut nærmere 1950 - hvis det ikke er denne, må det være en som ligner mye, innholdet var slik at det viste barns oppvekst, kultur osv...... (så flinke dere er til å lete....)

Den var fin annelingua - noe i den dur ja, men tror ikke det var så mye tekst, og tegningene kjenner jeg ikke helt igjen.

Nok et godt forslag. Men det var ikke denne heller. Noe lignende. Vanlig trykt skrift.

Godt forslag gretemor, men den så ikke slik ut. Den var mer "barnslig", minnes det var mye rødt kanskje på cover, mer tegnet og for yngre barn.

Det var tegninger i boken, den hadde stort format - det var visst mye om dagligliv i den - om jeg så den, ville jeg huske den igjen. Har prøvd å lete på nett,men ikke funnet den. Noen som har forslag?

Dette var en spesiell bok som jeg likte veldig godt. Her lå det mye mellom linjene og jeg måtte ofte stoppe opp litt og tenke og samle tråder. Den er vakkert skrevet med beskrivelser av natur og tanker. Slutten hadde veldig nerve.

He-he, takk for at du påpekte det! :-) Skal rette det opp :-)

Det der med tidsmaskin osv er det fint om du forklarer nærmere Jeg skjønte dessverre ikke noe av det.
Har for øvrig en eller annen Slaughter stående i hylla, men den har aldri fristet nok til at jeg leste den. Har du noen gode argumenter for å lese Slaughter? Jeg er lydhør :-)

Vi går inn i en helg hvor store deler av landet får flott vår-vær. Mange vil sikkert nyte livet utendørs enten det er hagearbeid, mosjon/tur, lek med barna sine eller det å slikke sol på ute-cafe. Pollenallergikere vil nok foretrekke livet innendørs (med en bok?). Jeg har tenkt å benytte anledningen til å friske opp ansiktsfargen og dessuten så grønnsaker utendørs sammen med barna.

På lesefronten går det litt sent om dagen. Jeg har ikke kommet så mye videre i den dystopiske lesesirkelens bok, men gleder meg til å lese videre. Den siste uken har jeg latt meg friste av å se utenlandske spillefilmer, og benyttet anledningen til å styrke fremmedspråk-kunnskapene ved å droppe norske undertitler. Da har jeg liksom «alibi» for å se film istedenfor å lese, he-he.

De siste kveldene har Herreavdelingen på podcast vært fin å ha ved leggetid. Friis og Bjelke er to trivelige karer å sovne med på øret. Av annen lytting, kan jeg nevne at jeg fikk lyst til å lese Elena Ferrantes romaner fra Napoli etter å ha hørt intervju med den norske oversetteren på Nrk Kulturhuset Bok: https://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-bok/MKTR07007116/01-05-2016

Riktig god lesehelg til alle bokelskere! :-)

En norsk forfatter og filosof som har skrevet mange engasjerende bøker er Lars Fr. H. Svendsen. Temaene han skriver om er behandlet på en slik måte at man ikke selv trenger filosofisk bakgrunn for å forstå dem. Svendsen er en samfunnsengasjert kar, og eksempel på tema han skriver om er: arbeidets betydning, hva er frihet, hva er ondskap, hva er filosofi, hva er kunst.
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Fr._H._Svendsen

Det var da synd - ser at "bokhyllene" mine er borte fra begge bloggene mine nå ja.....

Lesehelg! Jeg har ikke fått lest annet enn aviser siden forrige helg, så det blir bra å nå kunne dykke ned i den dystopiske lesesirkelens bok. Denne helgens prioriterte lektyre er The Passage (Overgangen/Den første) av Cronin. Hvilket lesestoff engasjerer deg for tiden?

Podcast-elsker som jeg er, så vil jeg denne gangen fremheve et radioprogram som BBC Radio 4 har drevet med stor suksess siden 1998 – nemlig radioprogrammet og podcasten In Our Time. Verten Melvyn Bragg inviterer ulike eksperter og diskuterer både litterære og andre spennende tema med idehistorisk vinkling. Eksempel på litterære tema: Virginia Wolfs Ms. Dalloway, islandske sagaer, Tsjekhov, Kafkas Prosessen eller Shakespeares The Tempest. Blant filosofer kan nevnes: Simone de Beauvoir, Simone Weil, Pascal, Bertrand Russell eller Platons Symposium (Drikkegildet i Aten). Annet spennende og lærerikt stoff i podcasten er f.eks. «svarte hull», relativitetsteorien, nervesystemet, Thomas Edison og mye, mye mer.
Jeg har blitt litt klokere og mer nysgjerrig og poengterer at selv om enkelte tema kan virke litt tunge, så er de presentert og diskutert på en levende og tilgjengelig måte. Jeg anbefaler følgende bok av Bragg hvor enkelte av programmene er publisert:
https://bokelskere.no/bok/in-our-time/270545/

Podcasten In Our Time finner du her:
http://www.bbc.co.uk/programmes/b006qykl/episodes/downloads

God helg til alle! :-)

Har du noen gang vært sen med å levere tilbake en bok lånt fra biblioteket? Fortvil ikke - her er en angrende synder som definitivt var tregere enn deg:

http://www.theguardian.com/world/2016/apr/29/borrower-returns-library-book-67-years-late-fine

Jeg lar meg imponere av forfatterens kunnskap og av det gode språket. Boka er mektig og flott og gir et oversiktsbilde over nær norsk historie. At jeg ikke triller en sekser på terningen skyldes nok at det ble litt i overkant mye på slutten - den var en anelse for lang og jeg tok meg i å lengte litt etter at den skulle slutte...

En helt eminent debutroman om Auschwitz og sjakk

Briten John Donoghue har jobbet innen psykisk helsevern i mer enn tyve år og har skrevet en rekke artikler om psykiske lidelser i medisinske tidsskrifter, kan vi lese på bokas smussomslag. "Urmakeren i Auschwitz" er hans debutroman.

"Alle vet at vinden i Auschwitz snakker sitt eget, eiendommelige språk. Den snakker ikke om verden utenfor, om sola som skinner på fjellene i horisonten eller snøen som daler lett over bygatene. Den snakker kun om det den er vitne til innenfor de strømførende piggtrådgjerdene som omgir leiren, om sult og savn, ensomheten midt i folkemassen som bor der, og om døden. Lyset fra buelampene skjærer gjennom mørket, fyller appellplassen med sitt kunstige skinn og maler skarpe skygger mellom gjerdestolpene rundt leiren. Leiren er sulten. Sulten er enda en fiende, allestedsnærværende, tung og gnagende, et rovgrisk tomrom i dypet av alles mager, som verken brødrasjonen om morgenen eller den tynne suppen midt på dagen kan stagge.

Utmattelsen er en annen fiende, men leiren kan aldri hvile. Alle må være konstant på vakt for ikke å bryte noen av reglene - uskrevne regler, umulige å lære seg, ubegripelige; regler som kan bli funnet opp der og da; regler hvis eneste formål er å øke mulighetene for elendighet ... " (side 5-6)

Dermed er stemningen satt. Vi befinner oss i Auschwitz og året er 1944. En av fangene heter Emil Clément. I sitt tidligere liv var han urmaker. Dessuten er han jøde. Dette er forbrytelsen som har ført ham dit. Han er skilt fra sin kone og sine to barn, og aner ikke om de fremdeles lever eller er døde. Det vil si ... han skjønner nokså raskt at barna må være døde, for barn har ingen bruk for her. Emil, som senere kun skal gå under navnet Urmakeren, har en venn i leiren, og det er Yves. De to deler seng, og samholdet gjør at de holder motet oppe. Dette er helt nødvendig for å kunne ha den minste sjanse til å overleve. Det at Emil kan reparere klokker og - skal det vise seg etter hvert - spille sjakk, skal bli både en glede og en svøpe ... Uansett fører dette til at han overlever Auschwitz. Men til hvilken pris?

Handlingen i boka veksler mellom 1944 og 1962. Emil befinner seg i Amsterdam i 1962, der han skal delta i et internasjonalt sjakkmesterskap. Siden han nylig har utgitt en bok om sine opplevelser fra Auschwitz, er han interessant av flere grunner enn kun sjakk. Han får derfor en del oppmerksomhet og blir intervjuet av pressen. Det som får mest oppmerksomhet er hans uttalelse om at ingen tysker som levde under krigen, kan fraskrive seg ansvar for det som skjedde i konsentrasjonsleirene. Han snakker om kollektiv skyld og at det ikke fantes en eneste god tysker.

Den første Emil skal møte under sjakkturneringen er Schweninger, en tysker med nazi-bakgrunn. Hvordan skal dette gå? Inn på banen kommer også en tidligere SS-offiser Meissner ... Han er nå katolsk prest. Presten Meissner skal snart dø og ønsker å gjøre opp for gamle synder. Når han forteller sin historie, er vi tilbake i 1944 igjen, og får vite hva som egentlig skjedde den gangen ...

Meissner startet en sjakk-klubb i Auschwitz i 1944. Det handlet om å høyne moralen blant dem som jobbet der, og om å få noe meningsfylt å bedrive tiden med. Tilfeldighetene førte til at Meissner fikk nyss i at Urmakeren var en habil sjakk-spiller. I begynnelsen nektet han å være med på å spille mot SS-folk. Han fryktet at dette kunne bli skjebnesvangert for ham, fordi det ville bli feil både om han tapte og om han vant. Etter sterkt press stilte han opp. At han vant over en tysker vekket oppsikt, og snart begynte ryktene å gå om at han var helt uslåelig. Dette harmonerte imidlertid dårlig med SS-folkenes oppfatning av tyskere som herrefolk og jødene som untermensch. Urmakeren ble enda mer betenkt på det hele. Kunsten å overleve i Auschwitz besto i å ikke gjøre seg bemerket, men forsvinne anonymt inn i rekkene. Å stikke seg frem og provosere herrefolket - det kunne fort bli farlig ...

I mellomtiden strømmet enda flere jøder til leiren. Hvordan skulle tyskerne klare å bli kvitt dem fort nok?

"Det foreligger planer om å sende mange flere jøder hit - langt flere enn vi vil ha bruk for i arbeidsleirene. Kapasiteten for spesialbehandling i Birkenau må øke betraktelig.

Mange flere jøder? spurte Bär. - Men jeg trodde vi nærmest hadde tømt Europa for dem.

Gruppenführeren ristet på hodet. - Ikke helt. Franskmennene har vært sene i avtrekket, og de danske jødene synes å ha forsvunnet over natten. Men disse nye som skal komme, er fra et annet sted.

Får vi vite hvorfra?

Ungarn. Ifølge Eichmann er det minst en million jøder der, og det er blitt bestemt at man skal hente dem ut før Horthy og resten av det feige pakket hans går over til russerne." (side 114-115)

For å presse Urmakeren til å spille sjakk, ble han lovet at han for hver gang han vant, skulle få redde livet på en jøde. Motstrebende gikk han med på dette, uten å overskue hva han satte i gang. I leiren varr det nemlig en som vil ham til livs. Hustek hadde sine egne planer. Dessuten ønsket en annen å overta kontrollen over hvems liv som eventuelt skulle reddes. Dette kunne nemlig han tjene på. Slik ble det et høyt spill om liv og død inne i leiren. Men uten Meissner var Urmakeren sjanseløs ... Og det er forholdet mellom de to resten av boka handler om.

Det er en ytterst fascinerende historie vi blir presentert for i "Urmakeren i Auschwitz". En historie som - uten at jeg skal røpe mer av handlingen - gir håp om at det i alle fall fantes én god tysker i Auschwitz under krigen ...

John Donoghue skriver utrolig godt, og ut fra det jeg kan bedømme har også oversetter Tiril Broch Aakre gjort jobben sin! Jeg har lest store mengder med Holocaust-litteratur og sett ikke helt få filmer om temaet, og for meg fremsto beskrivelsen av forholdene i konsentrasjonsleiren som så autentiske som det er mulig å få dem. Donoghue beskriver stanken, frykten, sulten og kulden så levende at jeg bokstavelig talt kjente dette på kroppen. Plottet han har bygget opp i romanen er intelligent og troverdig, og selv om jeg vet at dette er fiksjon, tenker jeg at det kunne ha skjedd.

Tiden har jobbet med Emil Cléments bitterhet. Like fullt er han overbevist om at det ikke fantes en god tysker under krigen. Det er forståelig, fordi han utelukkende ble møtt med et dyptfølt har overfor jødene. I boka kommer imidlertid flere nyanser frem. Indrejustisen blant de tyske fangevokterne var sterk, og det siste noen ønsket å ha heftende ved seg var å være "jøde-elsker". Det kunne i verste fall knekke karrieren. Meissner var imidlertid et slikt menneske som begynte å tvile på riktigheten av nazi-filosofien. Han som trodde at det å komme til Auschwitz etter å ha blitt skadet ved fronten, skulle bli enklere, skjønte fort at verre enn dette kunne det ikke bli. Det hadde faktisk vært bedre å være ved fronten og bli drept ...

"Forholdene i Auschwitz var uhyre fornedrende, likevel begynte både fanger og voktere å se på dem som normale. Det var som om vi hadde trådt inn i en annen verden, der sivilisasjonens regler var opphevet. Fangene var helt prisgitt dem som hadde en elelr annen form for autoritet. Man skulle kanskje tro at det ville resultere i solidaritet fangene imellom, men det var ikke tilfellet. Overlevelsesinstinktet var så sterkt at noen fanger ville stjele fra sine medfanger uten å tenke seg om et sekund. Og likevel ...

Og likevel? sa Schweninger oppfordrende.

Og likevel fantes det steder der den menneskelige ånd fortsatte å gløde. Det var derfor Gestapo var mannsterkt til stede - for å utslette alt håp før flammen fikk tak. Men de kunne aldri slukke gloen helt. Han løftet koppen opp til munnen, men satte den ned igjen uten å drikke. - Og jeg tror det er derfor herr Clément spilte sjakk i Auschwitz, fordi det for ham var en bekreftelse på hans menneskelighet." (side 136-137)

Denne boka grep meg dypt og intenst fra første stund, slik at jeg hadde problemer med å legge den fra meg. Selvsagt hadde det mye å si at jeg fikk sympati både for SS-offiseren Meissner og jøden Emil Clément. I tillegg betydde det mye for min interesse at boka er godt skrevet. Selv er jeg ikke spesielt interessert i sjakk, men det spilte en helt underordnet rolle. Slik det også gjorde da jeg i sin tid leste en av de beste bøkene jeg noen gang har lest; "Sjakknovelle" av den østeriske jøden Stefan Zweig ... Den engelske tittelen - dødens sjakk-klubb - beskriver kort og godt hva det hele handlet om, nemlig et spill om liv og død. Det er det gruoppvekkende ved det hele! Dermed ble ondskapen på et vis doblet.

Denne boka anbefaler jeg sterkt!

Min mest sjelsettende leseopplevelse som barn var nok Maria Gripes Tordivelen flyr i skumringen. Husker den var så spennende at jeg omtrent lå stiv av skrekk da mamma kom inn for å få meg til å slå av lyset! Jeg leste selvsagt videre etter at hun hadde gått igjen... Før det hadde jeg jo slukt alt av Nancy Drew, Bobseybarna og bøker som ble gitt ut gjennom diverse bokklubber. Men Maria Gripe.. Det er nesten som om jeg fremdeles kan kjenne at hårene i nakken reise seg bare jeg tenker på denne boka.

Lesehelg! Det ser ut til å bli en helg med mye godt vær her på Østlandet. Det spirer og gror og frø er innkjøpt slik at barna skal kunne så blant annet reddiker og sukkererter. Hos oss må det jobbes litt i hagen denne helgen, men lesing blir det også tid til.

Jeg har fremdeles mer enn nok lesestoff med mursteinene jeg leste sist helg – nemlig dystopien The Passage av Justin Cronin og Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. Førstnevnte blir jeg bare mer og mer oppslukt av, selv om jeg leser i rykk og napp, mens med Brødrene K har jeg fremdeles sen fremdrift. Annen lektyre denne helgen blir nok Klassekampens bokbilag, Aftenposten, Magasinet i DN Lørdag, The Guardian og kanskje litt blaing i The Economist.

Ingen fredag uten Misjonen med Antonsen og Goldens fornuftige galskap! Jeg hører dem helst på podcast – uten alle musikkinnslagene. Det er sikkert mange av dere som kjenner til Misjonen på P4, men her er podcasten – sånn i tilfelle: http://www.p4.no/programmer/misjonen/

Nyt våren og ha en flott lesehelg!

Den er grei. Jeg mente ikke å virke negativ - jeg synes nemlig det virker som en interessant oppgave. Lykke til med oppgaven :-)

Det er fint at du utdyper. Likevel mener jeg at de spørsmålene du ønsker å stille de under 25 er minst like aktuelle (og i noen tilfeller mer aktuelle) for de som for lengst har passert 25.

Jeg er for øvrig forundret, og bekymret, over at en bachelor-oppgave på BI kan godkjennes med datainnsamling av så få intervju-objekter. Da bør det komme svært tydelig frem i oppgaven at dette ikke er et representativt utvalg. Men unnskyld at jeg spør: hva er da vitsen?

Når det gjelder å utrede/skrive oppgave om digitalisering i bokbransjen: husk på at mange av oss "gæmliser" over 25 år også "er på nett" når det gjelder digitalisering :-)

Vi oldinger som var 25 år for (veldig) lenge siden skaffer oss nemlig svært mye skjønnlitterær informasjon via digitale medier og sosiale medier. Selv leser jeg jevnlig litteraturanmeldelser i utenlandske og norske nettaviser og skaffer meg informasjon derfra. Dessuten bruker jeg Kindle og diskuterer skjønnlitteratur på britiske goodreads (som jeg kan nå direkte fra Kindl'en om jeg vil) i tillegg til å diskutere her på bokelskere. Det hender at jeg skriver bokanmeldelse på den engelsk- eller franskspråklige amazon. Og jeg leser ofte andres anmeldelser på amazon for å skaffe meg informasjon. I tillegg skaffer jeg meg kunnskap om skjønnlitteratur via utenlandske og norske podcaster.

Sånn sett er jeg nysgjerrig på hvorvidt mine digitale vaner er nevneverdig forskjellige fra de under 25 når det gjelder å skaffe seg informasjon om, og diskutere, skjønnlitteratur....

Spørsmål: hvorfor trenger du så lite som to eller tre medlemmer av bokelskere til å uttale seg? Det kan da på ingen måte utgjøre et representativt utvalg?

Ønsker deg ellers lykke til! :-)