Enig med deg Astrid, det var virkelig en tankevekkende bok om utfordringer med å ta seg av barn og voksne i nød, de såkalte åndssvake som det hette på den tida.
Oppbyggingen av fortellingen drev meg framover. Ivrig for å få med meg slutten på en bok som er basert på en sann historie. Gripende om disse menneskeskjebnene som kom til et forpleiningshjem i en liten families regi. Varm og god bok å lese

Ja si det du. Nå er de tilbake virker det som.
Beklager så mye!

Nesten alle omslagsbildene jeg har lastet opp tidligere er borte. Hvor er de blitt av?

Mannen på bensinstasjonen, Et ekte mannfolk. Dødelig hilsen. Gutten i den stripete pyamasen. Gjennom kaos.
(Sigurd Kristiansen. Charles Portis. Ruth Rendel. John Boyne. Marie Cardinal)

En uhøytidelig tråd for dikt. Dikt man liker, dikt fra bøker, hentet fra nettet, kanskje dikt fra egen produksjon. Tråd 4, Tråd 3, Diverse dikt

Ja, Arn er en god kandidat! Men mest ville jeg faktisk reist med Oda! Jeg ble hekta på Kristianiabohemen etter å ha lest flere av Ketil Bjørnstads bøker. Deriblant Oda! Jeg kunne godt funnet tonen med henne! Vi kunne hatt med oss skisseblokk, farger og rødvin :-))

Jeg ville nok hatt det spennende med Gregory David Roberts, alias Greg Roberts..... Han bak Shantaram. Det er mange, men han falt meg først i hu.

Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det

Gabriel Garcia Marquez

Jeg er kommet et stykke uti bok 6, og her er en kort rapport fra meg om hva jeg synes.
Vel, jeg er fremdeles ikke så veldig begeistret, boka er ok den men der er noe i den som ikke appellerer så veldig.
Årsaken til at den ikke fenger, har med innholdet å gjøre. Det er forviklinger og vansker i parforhold og det eviglange forholdet mellom Mary og Fred som tar litt for mye plass etter min smak. Det blir liksom litt "Herregårdsroman" over dette. (Ikke det at jeg har lest så mange av de da, men har en viss peiling på hva de går ut på :))
For meg blir dette litt kjedelig lesning i lengden. Det er lite eller få overraskende elementer til nå, det er heller ganske forutsigbart og ikke så veldig interessant. Det mangler liksom en dirrende "nerve" i fortellingen, det blir så mange ord.
Men slutten kan jo veie opp noe for meg. For jeg skal da lese den ut, det er ikke så galt altså.
Jeg tror kanskje jeg skjønner hvorfor jeg ikke har lest den før, har nok hatt en fornemmelse om at den ikke ville falle helt i smak.
Har hatt lyst til å ha lese den lenge derfor stemte jeg på den til felleslesingen, og det er jeg glad for.

Denne lille boka synes jeg var en liten perle, likte den veldig godt.

Hvem er det som plystrer på lageret klokken ti på formiddagen?

Det er den glade ryddegutten
som tenker på matpakken sin
Plystrer Kjære Gud jeg har det godt
altfor fort
mellom kassene

Hvem er det som sukker
innerst i hallen
klokken tolv?

Det er den snille lagersjefen
som har glemt matpakken hjemme
Og den som var ekstra forseggjort
Tre skiver frøloff
med skinke og tomat

Men hvem er det som mumler ved vinduet
bakerst på trikken klokken ti over fire?

Det er den lille frisørdamen
som teller dagene
til Påske

Det er den fjerde februar
verken mer
eller mindre

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994

Menneskene liker å telle sine bekymringer, men de teller ikke sine gleder.

Fjodor Dostojevskij

Øksa, i Tom Bergmanns tid, En dag i oktober, I Dorotheas hus, Farvel Norge

(Mihail Sadoveanu, Edvard Hoem, Sigurd Hoel, Torill Thorstad Hauger, Sverre Mørkhagen)

Føler at bøker fra 1990 er litt snaut, Hva med 1970 til dd? Før det igjen kan en kanskje kalle det "etterkrigslitteratur"? Bare et forslag.