Hun prøver å ringe igjen, men jeg tar den ikke. Først etter lunsj tar jeg telefonen. Da har jeg spist et kakestykke i sola ute på trappa og har gråten stappet inn i en skuff, lukket vekk for denne gang.
Det er en sånn liten tåke som har vokst seg hvit av fuktighet og lagt seg mellom husene våre, en sånn liten pust av fuktighet som gjør alt diffust, og jeg vet ikke om dette er utenfor eller inni meg, denne tilbakeholdte gråten som gjør alt uskarpt, men som alikevel ikke slipper til.
Den er litt fine då!
Som ingen andre steder i verden er kjærligheten i Paris skrytende, frekk, ødsel, uekte, og preget av trang til luksus.
Jeg er over halvveis i boka og synes Balzac beskriver disse overfladiske menneskene på en ærlig måte, der kun penger og posisjonen i sositeten er livet for disse pyntedøtrene og deres omgangskrets.
Vår venn Rastignac, har også blitt bitt av denne basillen og står ovenfor et vanskelig valg nå. Hvem av damene skal han gå for, den enslige Victorine med pengene eller Delphine som han er forelsket i, men som er gift. Kanskje han ble tatt litt ved nesen da hans "venn" Vautrin ble hanket inn og ført bort.
Det er som forfatteren gjør narr av det narraktige sositetlivet i Paris, der posisjoner, utroskapen, baksnakkelsen og misunnelsen flyter som vann, og de materielle verdiene står i fokus. Samtidig som de er ulykkelige i sine forhold som de slettes ikke selv har valg utfra kjærlighet til partneren.
Det er dette livet mange higer etter, "prostituerer" seg og låner penger for å få bli en del av det.
Forfatteren lar Rastignac fortelle oss historien om far Goriot som han har godhet for, og hvordan han ofrer seg for sine døtre. Bare dette er en rar men fin liten fortelling og ganske så langt fra vår standard vil jeg tro. Nå venter jeg på slutten og jeg er sikker på at den også blir fin.
En roman som er full av ulike skjebner, både på pensjonatet og i Paris-sositeten.
Nei, det gjør ikke det. Da må jeg legge de inn manuelt, og det har jeg gjort med flere bøker, spesielt med gamle bøker som ikke er registrert.
vinden bærer fuglene
kaster bjørkeløv i ring
sirkler meg inn
hvisker om tid
der ingen tid finnes
Forfatter: Hege Siri
Utgitt: Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Her finner du boka hos bokelskere. Et godt tips er at du googler boka du skal legge inn for å se om andre bokelskere har gjort det før deg, det har jeg gjort med flere bøker. Jeg synes det er bedre å henge seg på andre enn å bli stående helt alene med sin bok
Kjedelig at det skal være så mange unødvendige problemer her. Jeg har også flere ting jeg ønsker svar på.
Vil anbefale de som ønsker endring å sende administrator en melding, navnet er André Nesse og be han svare i innlegg her på Bokelskere.no slik at alle kan se og komme med innspill. Det hadde vært veldig bra.
Kvelden er nydelig, ser jeg. Den første kvelden i september, med en himmel som bugner av glødende safranskyer.
Huden hennes var så varm at fornuften hadde smeltet, bare han var i nærheten av henne.
Eugenia var familiens overhode-snerpete, korrekt og med like mye varme som en smilende slange. Like falsk som en tredollarseddel.
Han var en liten trillrund mann i femtiåra og så ikke det minste truende ut. Hvis han solgte støvsugere, var han kommet feil. Jeg hadde høy toleranseterskel for støv.
Vi kjørte over Missouri River, og vannet gadd ikke engang å glinse i ettermiddagssola.
Nå for tida gjorde bare antydningen til et spørsmål at Ben ble sint, og utløste en uutholdelig høylytt taushet fra ham.
Her ligger det noen kommentarer om boka under et sitat som KjellG la inn. Ikke sikkert alle har fått det med seg, så jeg linker det inn her.
På seinsommaren voks revebjøllene
i store klynger langs vegen
Dei tjukke seige stilkane
lyste svakt i skumringa
i det eg braut dei av
Heile natta gjennom farga dei
purpurflekkar i putevaret
Svarte frøhopar dryste
over fuktige laken
Gav seg til å spire
Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008
Eugene fant i sin skredder en mann som virkelig hadde forstått hva faget innebærer. Han følte seg som et bindeledd mellom en ung manns nåtid og fremtid. Rastignac viste da også senere at han var ham takknemlig, da han lot falle en bemerkning av den sorten som han skulle bli så berømt for:
"Jeg vet om et par bukser som han har sydd. De har skaffet sine eiermenn koner med tyve tusen franc om året"
Honoré de Balzac - den realistiske romans moder. Fant en dansk side med en del interessant informasjon om Balzac og andre kunstnere.
...han ville, var netop at skabe en romanverden mere sand end sandheden, mere virkelig end virkeligheden, at lade sin kunst konkurrere med det faktiske samfund, med de levende mennesker, med folkeregistret.
Balzac skaber i en hidtil ukendt ordrigdom billeder, baseret på iagttagelse, det som, hvadenten man er maler eller forfatter, er realisternes "nødvendigste Egenskab". Han beskriver sin samtid; fremfor noget elsker han at "male" samfund i Samfundet, klæbrige selskaber, "fordi de afspejler alt: Elendighed og Luksus, Opofrelser og Forbrydelser, og fordi den bestandige Kamp her bliver til Haandgemæng, Kamp paa Næverne og næsten Slagsmål"
En spennende fortelling både på det indre og ytre plan. En reise i Lisboas gater og steder som ble et hyggelig gjensyn.
Tittelen på boka sier noe om Ricardo Reis's siste år, etter sin tilbakekomst, hans møte med nylig avdøde Pessoa, eller hans møte med seg selv.
Dette er en utrolig god bok som har både ironi og humor i seg.
Jeg har hatt den stor gleden av å lese Uroens bok av Fernando Pessoa. Det er en bok som kan tas fram og leses i, for den har mange korte kapitler og derfor er ypperlig til å smålese i. Den boka bør mange ha på ønskelista si.