Jeg kan bl.a anbefale deg en interessant bok som heter "Kina - en reise på livets elv" av Torbjørg Færøvik
Og da Skummringen faldt, begyndte en af de høie Herrer at sjunge. Det maatte visst være en morsom Vise, thi de lo hele Tiden. Hans majestæt lo høiere end alle de andre, ja han knæggede ofte som en Hest, knappede etpar Knapper op i Frak og Vest. Og da Sangen var slut, reiste de sig alle op og skreg i Munnen paa hverandre; saa løftede de Pokalerne høit over sine Hoveder, tømte dem og slyngede dem udover Bryggekanten, saa de klaskede i Sjøen en efter en.
Aaja, vi også elsker dette landet
med sot og skorstensrøk og gatestøv,
den trange sprekk imellom grå kaserner
hvor solen bare har en times frist.
Vi lenges vel iblandt mot noget annet:
en li med vind og sus og sang i løv,
en strand med hav og himmel, sol og stjerner,
en skog med kvaeduft fra bark og kvist.
Men dette er vårt land. Her har vi hjemme.
Og hvad vi drømmer kommer ingen ved.
Vi elsker gaten – ja vi elsker landet,
som vi befolker her så altfor tett.
Og alle andre drømme må vi gjemme
i dypet av vårt mørke sind et sted.
For den skal være fredløs og forbannet
som sviker gaten og sin ætt.
Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «På stengrunn», Andelsforlaget «Ny tid», 1925.
Mørket
har funnet
sin virkelige form
i trærnes kroner.
For ennu er det jordens natt.
Dagen stiger
bak det ruvende mørke.
To ord
skal prøves:
aksentuering
og jevndøgn.
En stund
har natten feste
i lysets rike.
Så viker mørket.
Himmelens ekvator,
ubønnhørlig som en knivsegg,
skiller lys og vinter.
Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Referanser», Gyldendal 1979
Du kan sjekke ut disse
Når månen står lågt på himmelen
og ventar på første bussen heim
og fuglane set på kaffitraktarane
og lurer på kva dei skal ha på seg i dag
og sykkeltjuvane geispar og seier:
«Det får vere bra»
då ligg det ein mystisk framandkar
i senga, han lar vekkjarklokka ringe
og har slett ikkje tenkt å stå opp
og gå på skulen
(stemmer, det er meg)
Forfatter: Ragnar Hovland
Utgitt: Frå samlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville», Samlaget 1996.
Ang. ME har du lest denne siden fra NRK
Det blir ikke tid til så mye lesing for tiden, men holder på med 2 bøker. Det er Stenansiget/ Thea Marie av Vilhelm Krag og så leser jeg biografien om August Strindberg av Olof Lagercrantz
De unge bjerkene i svarte byen
de står og bruser med sitt lyse løv,
som om de åndet store skogers vårluft
og ikke skorstensrøk og gatestøv.
De løfter tappert sine tynne grener
og lar dem svaie under vårens sus
og varme sig i solens gode stråler,
som flommer inn imellom gatens hus!
Men de blir aldri som de store trærne,
som står og suser ute i det fri.
Slik er det når man vokser op på stengrunn
og bare har en drøm om skog og li.
Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «På stengrunn», Andelsforlaget «Ny tid», 1925
I forhold til antall medlemmer vil jeg tro at det er et fåtall som har vært så uheldige å få uønskede post-meldinger.
Kjedelig for oss andre da som har benyttet å sende meldinger til personer en ikke følger... Blokkeringsknapp vil vel være det aller enkleste å gå over til som de andre også er inne på.
Er det virkelig så mange som blir plaget at det må lages slike hindringer for de aller fleste her inne?
Eg kommenterte ikkje den manglande skolesuksessen til søskena mine.
"Dei som flyktar og dei som blir"
av Elena Ferrante
Ja, han har et nydelig språk, får meg til å senke skuldrene av å lese bøkene hans! Denne var kanskje ikke den beste, men likevel...
I fjerde etasje støtte de på enda en vakt, men også en gammel dame med hår som en avblomstret løvetann.
Det var kanskje tennene, som på en måte så ut som om de ville kravle ut av munnen, og når overleppen ble trukket opp, skjedde det også noe med øynene, det gnistret liksom til inni der, som en lommelykt som ble tent innerst i en tunnel.
Faktum var at han begynte å føle seg litt pissomistisk når det gjaldt den saken. Eller hva het det... kanskje postmodernistisk? Herregud, så lange ord det fantes, og ikke bare på tysk.
Han hadde gjort diskré undersøkelser disse første dagene. Kommet i prat med naboer, særlig fru Morgenstern i tredje etasje og ekteparet Polanski i fjerde ( de hadde en døvstum sønn, men en pratsom papegøye som kompensasjon, noe de spøkte med )
Tror jeg slenger meg med jeg også! Hører den som lydbok via Storytel. Garanterer ikke at jeg klarer å følge med dere hele veien da jeg begynner med bacheloroppgave i midten av mars.
Jeg har lest Brødrene Karamasov 2 ganger, så jeg står over. Et mektig verk, meget gode bøker, så gled dere folkens. En av mine favorittbøker....og bruk litt tid på de, for dette er bøker med sjel, spenning og forviklinger.
Men hvor Skorterne videde sig du og blev til passelig dybe Gjel, der var der altid en og anden gammel Gubbe af en Furu, som havde bidt sig fast og stod der, eitrende sint, med Ryggen skudt i Pukkel mod Stormen, fræsende med alle sine stutte Naale. Han satte Tænderne i Graasteinen, Gamlingen, han klorte sig fast med Knorter og Klør, der var ikke andet igjen af ham end Sinne og Skind og Ben.
Det kunde aldrig nytte ham at prøve at lægge til sig Stads som Krone herude i Havkjæften; det var nok bedst at lægge sig flyndreflad henad Berget og dytte Knorterne og Kvistene til saa godt han kunde med tæt Naaleragg; det kunde saavist ikke blaase af, ialfald.
Helt enig med deg Bodil. Håper det er flere som finner fram til denne boka som ble en favoritt hos meg.