Ja, jeg liker også språket hans! Jeg har lest alle bøkene hans, og gleder meg alt til neste! Lykke til!

Boka er en perle! Noe av det fineste jeg har lest om ekte kjærlighet. Kan anbefale den på det varmeste. En av mine favorittbøker! Svarer ikke på Grethet87 sine vegne, men kunne bare ikke dy meg siden du spurte!

Du formulerer deg så godt Strindin, og jeg kan slutte meg til mye av det du skriver. Vi har liksom blitt opplært til å trå varsom i i litteratur-jungelen for ikke å trå feil. For der kan det være noen som føler at deres boksmak blir angrepet.
Jeg ønsker meg et aktivt forum, men det er ikke alltid en får det en ønsker seg. Men til tider glimter det til med friske meningsutvekslinger og det er interessant og følge med.

Kanskje vi er flere som bør komme med mer kritiske synspunkter på enkelte bøker o.l. Det er vel det som er en av tingene som kanskje vil høyne og få litt temperatur her inne.
Jeg må medgi at jeg liker best å skrive det som er bra med en bok/forfatter, det er det enkleste i min verden.

Nei, nå må jeg ut og henge opp flagget. God 1. mai til dere alle på bokelsker

Det er mer enn tragisk, og en av ulempene med dødsstraff er jo at en står i fare for å henrette uskyldige mennesker. Dødsstraff burde avskaffes, jeg synes ikke det hører hjemme i et sivilisert samfunn.

Leste denne boken for en del tid tilbake jeg også, og husker at den grep meg sterkt. Frister veldig å gjenlese den! Jeg har liggende John Grishams siste bok "Tilståelsen" som også handler om en uskyldig mann som venter på å bli henrettet. Den skyldige har fått hjernesvulst, og bestemmer seg for å tilstå. Problemet er hvordan overbevise advokater, dommere og politikere om at en uskyldig mann er i ferd med å bli henrettet. Litt usikker på om det er en sann historie, men gleder meg til å lese den uansett!

Doggmorgon

Gleda vekte meg ein morgon
så eg måtte ut og gå.
Og det skein og lyste mot meg
glitredogg på blom og strå.

Blank forundra laut eg stane,
for eg tykte eg fekk sjå
i det grøne glitregraset
deg eg gjekk og tenkte på.

Himlen var så blå av lukke,
stråla liksom smilen din.
Blomen var som augo dine,
slik dei skein i hugen min.

Forfatter: Jan-Magnus Bruheim
Utgitt: Diktet er henta frå samlinga «Doggmorgon», Noregs boklag, 1977.

Flott - føler for tiden høstfølelse for bare furu, gran og einar er grønne. Kaldt er det også ute. Så ditt sitat passer akkurat inn som påminnelse om at våren er i anmarsj. For vinteren har vært lang og kald med østavind fra Sibir har jorden vært frossen og mange hekker har fått merke til dette. Da gjelder det å ha is i magen fordi de fleste hekker vil ta seg opp igjen men det vil ta litt tid.

Jeg ble også nysgjerrig på boka og la den øyeblikkelig til ønskelista mi. Herlig altså, å lese hva dere til nå har skrevet :)

Så det var en fugl, det virket så på siden hele tiden at det virket uvirkelig.

Veven min.

Eg veve suset frå heimskogen i veven min.
Dei kjende tonar frå kjære trakter dei slår eg inn.

Eg slår i veven inn morgongrying og kveldsolbrann
og drøymde eventyr, ungdomslengting til fjerne land.

I skyttelen min fins det ingen gulltråd det høver godt,
når der skal vevast inn spir og kuplar på kongeslott.

I skrinne jord veks små ville blomar, dei slår eg inn.
Dei står og lyser som kvite stjerner i veven min.

Eg veve bekker og fuglekvidder og fossens dur,
og lyng som bløme på vide vidder kring berg og ur.

Eg veve vandrerens eigen vise i veven min,
den melodien så titt eg høyre inn i mitt sinn.

av Hulda Oktavia Hammarquist (Mammen)

Skal ikke begi meg på noen analyse av "Idioten" men jeg har noen betraktninger og fakta rundt boka.
Dostojevskij skrev deler av boka da han var i Sveits og avslutter den i Firenze ifølge Petter Normann Waage. Det var i den perioden han fikk sin første datter men som døde etter 3 mnd. Han ruinerte seg på rulett, og spilte sågar bort gifteringen sin samtidig som han har harde epileptiske anfall.
Tenk dere, i den tragiske situasjonen han og familien var i klarer han og avslutter et mesterverk .

Fyrst Myskin, er i bunn og grunn en tragisk person i den verden han "lever i", han er så naiv og han får det liksom ikke til noe på mange områder. Han har dårlige allmennkunnskaper og det skinner gjennom i ulike samtaler og det er flere som merker og kommenterer det, han kan på en måte ikke oppføre seg etter den tids normer.
Han vokste opp med sammen med de gamle damene og ble som ung mann etter hvert sendt til Sveits der han likte best og underholde barn. Han var og ble på en måte alltid et barn, han er på en måte uferdig og som ikke kunne finne sin plass og hadde bl.a. vansker med å tilegne seg vanlig adferd i sammenkomster selv om han ble instruert.
Fyrsten gir meninger og observasjoner til kjenne uten baktanker, han har ingen opplevelse av spott, ironi eller hån - og han utviser en nesten overjordisk tillit til det han ser. Også er han ute av stand til å lyve. Han er absolutt det "skjønne menneske" og kommer bokstavelig talt ikke fra denne verden.
Kanskje vi nå forstår mer av personen Myskin etter å ha lest boka, eller står vi igjen med mange spørsmål om hans person? I alle fall får Dostojevskij oss til å gruble og kanskje finner hver enkelt av oss sine "svar", for når det kommer til det "guddommelige" er der flere sannheter enn svar.

Det er et så usigelig vakkert dikt! Jeg hørte Haldis Moren Vesaas lese det en gang, og ble helt satt ut!

Jeg kunne ha nevnt flere bøker, men her er bøker av 2 norske og 2 utenlandske forfattere.
Siden du kjenner både Hamsun og Dostojevskij velger jeg ikke noen av de.
Johan Bojer - Den siste viking
Lars Mytting - Vårofferet
Charles Dickens - Dombey og sønn
Nikolaj Gogol - Døde sjeler

" Fremskritt - Hvad er det ? At vi kan kjøre fortere på veiene ?
Nei, nei. Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro "

Knut Hamsun

Du er ikke alene om å være blodfan av Fjodor Dostojevskij :) Synest hovedpersonen i Hamsuns "Sult" har noe felles med flere av figurene i Dostojevskijs bøker. Eminente forfattere er de begge to.